– Biter seg selv i halen
Den utviklingen som allerede får drastiske konsekvenser for kjøpesenterbransjen i USA, er i sin vorden her hjemme og vil akselerere, mener Ronny Spaans.
Ronny Spaans er litteraturviter og journalist i Dag og Tid og følger utviklingen i bransjen med argusøyne, og som i fjor vakte furore da han ga ut boken ”Kjøpesenterlandet – Planlaus norsk stadutvikling”.
’Blodbadet’ i USA i 2017
Hvor dramatisk er utviklingen? Spaans mener bransjen bør se mer nøye på det som skjer i Amerika, og som ikke burde ha gått ubemerket hen her hjemme. Han viser til artikler i Aftenposten og Finansavisen som allerede i fjor høst varslet om at kjøpesentrene går en mørk fremtid i møte, med referanse til ’blodbadet’ i USA i 2017: året da butikkdøden sveipet over det amerikanske kontinentet med kjente butikkjeder som gikk konkurs og kjøpesenter etter kjøpesenter som fikk kroken på døra.
Men det gjelder ikke bare kjøpesentrenes plass i handelsutviklingen, men alle fysiske butikker som helt til innpå 1980-tallet var identisk med hele handelsnæringen, og sentrumshandelen spesielt:
Trusselen fra netthandelen
– Jeg får ofte spørsmålet: Vil ikke netthandelen også underminere sentrumshandelen? Det spørs. Store netthandelsaktører vil nok basere seg på såkalte "showroom" der varene kan vises fram. De trenger ikke å være store og kan legges til et bysentrum. Denne utviklingen beskrives i amerikanske fagartikler.
– Men det er ikke bare netthandelen som er årsak til kjøpesenterdøden i USA, sier Spaans og peker på at sentre som hadde nyhetens interesse da de ble bygget, går av moten. Senere kom det andre sentre og overtok. Det har vært en massiv overetablering av kjøpesentre, og nå ser vi resultatet.
Spaans utdyper: – Derek Thompson skrev i en artikkel i The Atlantic under tittelen ”What in the World is Causing the Retail Maltdown of 2017?”, hvor han blinket ut netthandelsgiganten Amazon som femdoblet salget sitt mellom 2010 og 2016, fra USD 16 til 80 milliarder. Og det igjen er bare en del av et større bilde: Tallet på kjøpesentre i USA vokste dobbelt så fort som innbyggertallet i 1970–2015. USA har nå ti ganger så mange kvadratmeter kjøpesenter som Tyskland, altså en klar overetablering.
Norge topper kjøpesenterstatistikken
Spaans drar en parallell til Norge, hvor vi har 900 m2 kjøpesenter pr. 1000 innbyggere, mot 180 m2 i Tyskland. – Det gjør oss klart størst i Europa. Vi bør se til Amerika: Den norske kjøpesentermodellen med flere titalls tusen kvadratmeter handelsareal, er jo en import av den amerikanske modellen – en utvikling som startet ved tiårsskiftet 1980/1990. De store kjøpesentrene er ikke et naturlig norsk fenomen; det var ingen naturlov at det skal finnes så store kjøpesentre. Den raske veksten speiler seg nå i en forholdsvis like rask nedgang.
Så alvorlig? – Ja. Mange norsk kjøpesentre vil nok bukke under, som i USA. Den norske kjøpesenterbransjen har tilsynelatende ikke fanget opp signalene fra USA om den store kjøpesenterkrisen som nå er på gang i Nord-Amerika.
Satser ufortrødent videre
Her hjemme satser de store aktørene ufortrødent videre på nyetableringer og store utvidelser som forutsetter fortsatt sterk vekst:
Olav Thons kjøpesenter på Moa ved Ålesund skal utvides til 137.000 kvm og blir dermed Nordens største i areal. Coop planla hele 150.000 m2 i en ny handelspark ved Førde. Planen innebar i realiteten et nytt Førde sentrum, som jo allerede er kjent som en kjøpesenterby. Førde og Alta har blitt kalt våre westernbyer på grunn av den sterke, men planløse byveksten. Planen om en ny handelspark er tuftet på et handelsareal som åpenbart ikke var tuftet på et realistisk kundegrunnlag i denne delen av Sogn og Fjordene. (Nå må det i sannhetens navn opplyses at Fylkesmannen fikk dem til å ta til litt fornuft og nøye seg med 70.000 kvm.)
Både Moa og Førde er illustrative eksempler på at de store aktørene ikke ser at metningspunktet for lengst er nådd, mener Spaans. Han viser til en sterk maktkonsentrasjon: – Et lite antall kjøpesenterkjeder kappes om kundene: Coop og Olav Thon Gruppen (med Amfi) samt finske Citycon som står bak Sektorgruppen.
Noen eksempler på lokale kappestrider: – I Trondheim sakker Byhaven akterut, mens City Syd fremdeles holder fortet. I Bergen taper Åsane storsenter kunder, mens det nyere Horisont med Coop som eier, vokser. Åsane er kjøpt opp av Olav Thon, og det betyr at vi kan vente oss utvidelser og nye tilbud.
– Det dreier seg om store gutter som kappes om å ha størst og lengst, fastslår Spaans.
Serveringsbransjen vokser sterkest
Hva er begrunnelsen for at utviklingen har nådd et ’metningspunkt’ i USA? – Netthandelen øker dramatisk, med det resultat at hvert 4. kjøpesenter må stenge i løpet av de nærmeste fem årene. I fjor stengte 9000 amerikanske kjøpsenterbutikker.
Det ruller inn en ny generasjon kunder, såkalte ’millenials’: – De har lang utdanning og urbane vaner. En av ti unge nordmenn i dag har mastergrad.
Spaans gir en referanse: – Derek Thompson fremholdt i samme artikkel i The Atlantic, under mellomtittelen ”Måltid heller enn materialisme”, at dagens unge har andre preferanser enn etterkrigsgenerasjonen. I USA vokser omsetningen i serveringsnæringen (restaurant, kafé og pub) sterkere enn i alle andre bransjer i detaljhandelen. Vi ser det samme i Norge. I Oslo økte omsetningen på serveringssteder med over 60 prosent i perioden 2008–15. Unge vil ha opplevelser og sosiale møteplasser i et naturlig sentrum, fremfor stadig større TV-skjermer og utskifting av møbler hvert 5. år. En tilsvarende undersøkelse gjort i Nederland tegner nøyaktig det samme bildet der.
