Fremtidens kjøpesentre

Norge er det landet i verden som kan by på flest kvadratmeter kjøpesenter per innbygger. Kanskje ikke så rart. Klimaet i Norge er lunefullt og vinteren er lang. I et kjøpesenter kan du vandre rundt i lyse lokaler, og du finner det meste under ett tak.

De fleste kjøpesentrene har klart seg etter forholdene bra gjennom finanskrisen, men ikke alle. Problemene blir som regel først synlige når man ser på forholdene i andre og tredje etasje på et kjøpesenter.

Internasjonalt ser vi at kjøpesentrene nå i stadig økende grad satser på tjenestenæringen for å fylle opp lokaler. Tannlegekontor, legekontor, treningssentre, kinoer mm er på full fart inn i kjøpesentrenes øverste etasjer. I fremtiden regner man med at både aldershjem og sykehjem kan finnes i kjøpesentre.

Kjøpesenterutbygging i fremtiden vil preges av å være hele byutviklingsprosjekter. Vi ser litt av tendensen allerede nå. Man kombinerer handel med leiligheter, offentlige tjenestetilbud mm. På den måten blir kjøpesentrene også viktige bydelssentre.

Arkitektur

Arkitekturmessig er ikke Norge noe foregangsland når man ser på kjøpesentre. Tvert imot - mange sentre ser ut som gammeldagse betongklosser "pyntet" med en fargesprakende logojungel. Tidligere trodde man det var hensiktsmessig å "bygge seg inne" for å prøve å holde på kunden lengst mulig. Dette er en feil strategi. Trenden internasjonalt er å åpne opp fasader for å la senteret bli en naturlig del av en større bebyggelse. De beste og peneste kjøpesentrene, rent arkitekturmessig finner vi nå i Øst-Europa og Asia.

Mange norske kjøpesentre fremstår fortsatt som isolerte og adskilte fra resten av bymiljøet. Fremtidsrettede kjøpesentre har fokus på å bety noe for nærmiljøet for å skape et godt omdømme. Dette er en trend som vil forsterke seg i tiden fremover.

Bysentrene satser på nisjer

Mange bysentre i Norge har opplevd en sterk konkurranse fra kjøpesentrene. Svaret fra bysentrene har i stor grad vært å prøve å bli mest mulig like sentrene. Det kan synes å være en feilslått strategi.

Internasjonalt ser vi nå at de byene som har suksess, er de som evner å skille seg fra kjøpesentrene, satse på annerledes butikkonsepter og annerledes opplevelser.

I stor grad gjelder det å fokusere på å utvikle spennende bydeler, slik som for eksempel bydelen Østervåg I Stavanger, som har fått et nytt liv etter at man begynte å tørre å gjøre ting annerledes og skape en tydelig identitet. Man malte husene i friske farger, man satset på nisjebutikker, annerledes kafeer og området fikk et helt nytt liv.

I Stavanger bygger man nå også ut den gamle østre bydelen, som bar preg av nedlagt industri,. Her satser man på å bli et trendy byområde med tøff arkitektur og utstrakt bruk av kultur og kafeer. Østre bydel i Stavanger er i ferd med å bli unikt i Norge,

Mange av butikkene i norske bysentre har vist liten endringsvilje. Der kjøpesentrene gjerne har åpent til klokken 20, stenger mange butikker i bysentre klokken 16.30 eller 17.00. I dagens hektiske samfunn stemmer dette lite med forbrukernes behov. Å ha åpent klokken 9-16.30 var noe som fungerte på 50-tallet, da mange kvinner gikk hjemme og hadde tid til å handle på dagtid.

Mange butikkdrivere bruker mye av tiden på å fokusere på bysentrenes ofte dårligere parkeringstilbud. Parkering er likevel bare ett av mange elementer som gjør at bysentrene taper terreng.

Bysentre vs kjøpesentre

Det har lenge vært en rivalisering mellom bysentre og kjøpesentre. Internasjonalt snakkes det i større grad om å fokusere på samarbeidsmuligheter mellom kjøpesentre og bysentre i stedet for rivalisering. Med dette menes å tilby felles totalopplevelser, markedsføring ol. for eksempel i forbindelse med festivaler, arrangementer og lignende. Målet blir da å hindre handelslekkasje og gjøre stedet/ byen til et attraktivt handelssted totalt sett.

Kunden ønsker begge deler - både kjøpesentre og byhandel, og til syvende og sist er det kunden som bestemmer. Derfor vil det være fremtidsrettet å samarbeide. Man bør begynne allerede nå