Johnsens julehilsen

Myten forteller oss fra barnsben av at nissen kun kommer med presanger til snille barn. Men ettersom tider går og julenissen forlengst er avslørt som onkel Ulf, viser det seg at man ikke trenger å være snill for å få gaver til jul likevel. Det holder å være lønnsmottaker. Hvert år tar finansministeren på seg løsskjegget og deler ut halv skatt i desember. Takk for det og god jul!

Publisert
Men det er en grunnleggende forskjell på penger du har spart selv og penger Sigbjørn Johnsen har spart for deg. Psykologisk er penger du selv har puttet i sparegrisen nærmere knyttet til arbeidet med å skaffe dem enn de pengene som kommer som et julegratiale. Selv om disse i virkeligheten er like mye verdt og har utspring fra det samme arbeidet. Dermed løper nordmenn rundt i desember som ville reinsdyr på gløgg, med betalingskort fylt til randen av det mange anser som rene bonuspenger. Og bonuspenger sitter løst.

Dette er i virkeligheten en gave fra Staten til handelsnæringen.

Dobling i desember

Ordningen med halv skatt i desember stammer fra 50-tallet og er egentlig et sosialpolitisk tiltak, innført for å kutte køene på sosialkontorene før jul. Tvungen sparing, rett og slett (for nissefar Johnsen har liten tro på at du husker at det blir jul i år også). Men i dag har nok ordningen en mer næringspolitisk verdi, uten at det egentlig spiller noen rolle hvor gaven kommer fra så lenge den kommer frem. Det er jo tross alt tanken som teller.

Psykologien er enkel: Om folk føler de ikke har jobbet for pengene er pengene også enklere å bruke. Lettjent er lettbrukt. Men selv lettbrukte penger kommer ikke gratis for handelen.. For selv om pengegaven kommer fra nisseminister Johnsen er det forbrukerne som investerer tiden sin i handelen. Og tid er som kjent penger det også. I følge Statistisk sentralbyrå bruker nordmenn i snitt 19 minutter daglig til innkjøp av varer utover dagligvarer i ukene før jul. For året for øvrig er det samme tallet 10 minutter. Det er nærmest en dobling i desember! Men kampen om de ekstra minuttene er ingen kamp – folk har ikke akkurat mangel på alternativer. Butikker må gjøre seg fortjent til folks tid, og dermed også folks penger. Den norske handelsnæringen går mot ny vekst i julehandelen sammenlignet med fjoråret. Skal vi tro Hovedorganisasjonen Virke betyr dette at nordmenn kommer til å shoppe for nær 50 milliarder kroner i desember i år. Kombinasjonen halv skatt og rekordlav rente gjør det med andre ord vel verdt å legge inn en liten innsats i adventstiden.

Kjøpesentrene vil stikke av med omtrent 40 prosent av årets juleomsetning, og de kjøpesentrene som tilbyr noe ekstra vil oppleve en spesielt god oppsving. De fleste senterbutikker har vekst i desember, men det er altså ikke lenger nok bare å tilby varer som kundene kan kjøpe. Folks tid er kostbar og de ønsker å få noe igjen for investeringen – de vil ha opplevelser.

Underholdning i handelen dreier seg ikke nødvendigvis om syngende betjening, men om å gjøre selve situasjonen til en positiv opplevelse. Når butikkene fylles av stressede mennesker med Johnsens julebonus og dårlig tid er det en vanskelig oppgave for butikkbetjeningen å gjøre det om til noe positivt. Vanskelig, men ikke umulig. Britiske forskere har isolert fire elementer som reduserer stress hos kunder, én for hver søndag i advent. Dere kjenner dem godt fra før – for de fleste av dere ligger disse i ryggmargen, men siden det tross alt er jul (og jul handler mye om å gjenta tradisjoner) vil jeg likevel minne om triksene for en hyggelig desemberhandel:

1. Begrens køen. Forskningen viser at særlig menns blodtrykk stiger ved kombinasjonen kø og dårlig tid. For å gjøre handleopplevelsen positiv er det avgjørende at køen til enhver tid er så kort som mulig, og det legger føringer for bemanningen i julestria. Pass på å nok flinke og erfarne folk på jobb, spesielt på de mest hektiske tidene. Det er ingenting galt med ekstrahjelp i julen, men det er viktig at det er noen med erfaring på jobb også.

2. Inspirér kunden. Mange vet ikke på forhånd hva de skal kjøpe og det skaper stress og høye skuldre. Gode utstillingsvinduer og oversiktlige og ryddige butikklokaler gir folk inspirasjon. Lytt til kunden og gi fornuftige tips – ofte er det bare en idé som skal til for å senke frustrasjonen. Husk også at mange er på jakt etter små tilleggsgaver, også til seg selv, så legg til rette for impulskjøp.

3. Skap pusterom. Hodet koker mest når kroppen er sliten. Dersom det er plass i eller utenfor butikken kan det være lurt å sette ut en stol eller en benk så folk kan ta seg en pust i bakken. Shopping-utmattelse (engelsk: shopping fatigue ) er den vanligste grunnen til at folk avbryter julehandelen. Sett frem en mugge med vann eller saft, og kanskje til og med litt pepperkaker, så folk får opp blodsukkeret. Dette er en veldig viktig oppgave for serveringsstedene på sentrene – rask mat og ledige stoler.

4. Gi folk tid. Mange kunder vet som nevnt ikke hva de ser etter. Gi dem rom til å titte rundt og la seg inspirere. Følsomhet i forhold til når og hvordan du skal tilby hjelp er en avgjørende nøkkel for at folk skal føle seg avslappet i butikken din. Overivrige selgere er i følge forskningen den tredje mest stressgenererende faktoren etter mangel på tid og lang kø.

Alt ligger nå til rette for nok en god desembermåned, men det forutsetter at også de ansatte ved sentrene og butikkene holder hodet kaldt – selv når det koker. Julestemning og giverglede går hånd i hånd, og min oppfordring å prøve å gjøre giverglede til handleglede.

Gi kunden valuta for pengene – og tiden sin!

God jul.
Powered by Labrador CMS