‘Må til en kjøpesesenter-renessanse’
Nordmenns handlevaner er i sterk endring. Norske husholdninger vrir forbruket fra fysiske varer til tjenester, viser ny norsk kjøpesenterundersøkelse. – Norske kjøpesentre må gjøre store tilpasninger for å overleve. Det er en kjøpesenter-renessanse som må til, sier partner Britt Otterdal Myrset i Deloitte.
Kjøpesentrene er i en særstilling i Norge. Faktisk er Norge det landet i Europa som har flest kvadratmetre kjøpesentre per innbygger, og kjøpesentrene står for rundt 35 prosent av all detaljhandel.
– Vi se store endringer i nordmenns handlevaner. Dette må hele handelsnæringen ta inn over seg – og særlig kjøpesentrene som er spesielt sårbare for endringene dersom de ikke omstiller seg. Det er en kjøpesenter-renessanse som må til, sier Britt Otterdal Myrset som er partner og ansvarlig for handel i Deloitte Norge.
Behov for helt nye ideer
I rapporten Norsk kjøpesenter-undersøkelse 2019, som publiseres i dag, kommer endringene i handlemønstre tydelig frem:
– Netthandel og handel i utlandet øker langt mer enn kjøp av fysiske butikker. Samtidig vrir norske husholdninger forbruket fra fysiske varer til tjenester. I tillegg ser vi at bruken av kjøpesentrene er i stor endring, og at særlig tjenester og serveringssteder drar veksten, sier Britt Otterdal Myrset.
Ifølge statistikk fra Kvarud Analyse, som er omtalt i rapporten, sto restauranter/cafeer/servicetilbud for hele 58 prosent av salgsveksten i norske kjøpesentre.
– De underliggende trendene og endrede handlemønstre gjør at det er et stort behov for helt nye ideer for norske kjøpesentre, sier Myrset.
Vil ha mathall og co-working
Deloitte har gjennomført en spørreundersøkelse blant ca 1200 norske forbrukere om hva de forventer seg av kjøpesentrene fremover.
– Basert på svarene vi har fått, kan vi konstatere at nordmenn ønsker seg helt andre kjøpesentre enn vi ser i dag. Vi vil ha mathaller, bondens marked og supermarkeder. De unge ønsker seg også flere møteplasser og muligheter til å bruke sentrene til å jobbe, såkalte «co-working-spaces». Vi ser også økende etterspørsel etter offentlig og private tjenester i tilknytning til sentrene, sier Britt Otterdal Myrset.
Hun er likevel optimistisk på norske kjøpesentres vegne.
– Som forbrukere trenger vi ikke lenger kjøpesentrene for å gjøre nødvendige innkjøp. Sentrene har muligheter for å forbli viktige møteplasser dersom de blir mindre statiske og tilby opplevelser, pop-up-butikker og tjenester som kan komplettere netthandel som for eksempel utleveringssteder for nettbutikker, sier Myrset.
