Daværende kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner konstaterte i 2016 at nærbutikken er senteret og navet i bygda, i forbindelse med litt ekstra hjelp gjennom Merkurprogrammet til de minste butikkene. Det har sin pris – i dobbelt forstand – å ha butikker der folk bor i hele landet.

Matvareprisene langt på vei politisk styrt

Ifølge tall SSB presenterer fra den europeiske kjøpekraftsundersøkelsen, er prisnivået på matvarer i Norge høyere enn i resten av EU. Matprisene i Norge er et resultat av høyere lønnsnivå, kostnader ved å ha butikker der folk bor i hele landet, og ikke minst av politisk styring.

Publisert

Ifølge SSB hadde Norge i 2018 Europas høyeste prisnivå for mat og alkoholfri drikke. Prisnivået lå 63 prosent over gjennomsnittet i EU – og 40 prosent over Sverige.

Prisforskjellene kan forklares

− Butikkansatte, bønder, matprodusenter, transport- og lageransatte vil neppe godta et lønnsnivå som er like lavt som i mange av landene Norge sammenlignes med. Det forklarer en god del av prisforskjellene mellom Norge og andre land, påpeker Ingvill Størksen, direktør for Virke dagligvare, i en pressemelding.

− En dagligvarebutikk i nærheten er avgjørende for at folk skal kunne bo hvor de ønsker. Norge er et langstrakt land med spredt befolkningsstruktur. Dette krever at vi har mange mindre butikker spredt utover landet, sammenlignet med andre europeiske land hvor folk bor langt tettere. Det å ha mange små butikker over store avstander er dyrere sammenlignet med å ha få store butikker. Prisen for å endre butikkstrukturen til færre og større butikker kan fort bety kroken på døren for mange små lokalsamfunn, fortsetter Størksen.

Prisforskjellene skyldes også en rekke forhold som er direkte politisk styrt. Moms, toll og særavgifter utgjør en betydelig del av prisforskjellene mellom Norge og andre land. Ifølge en undersøkelse gjort i år av Samfunnsøkonomisk analyse for Virke dagligvare, kan forskjellen i merverdiavgift mellom Norge og Sverige forklare hele 15 til 27 prosent av prisforskjellen på sukkerholdige varer, melk og kjøtt. På toppen kommer særavgifter.

Nye avgifter foreslått

I mai sendte regjeringen på høring et forslag om forenkling av merverdiavgiften. I dette ligger et forslag om å øke matmomsen til 23 prosent.

− Sverige har en matmoms på 12 prosent, mens den foreslås økt fra 15 til 23 prosent i Norge. Særavgiften på alkoholfrie drikkevarer ble økt med hele 42 prosent i 2018. Sverige har ingen slik særavgift. Politiske grep som øker matprisene i Norge bidrar sterkt til prisforskjeller mellom Norge og andre land. Forslaget om å øke matmomsen, og dermed matprisene, må snarest legges dødt, slår Størksen fast.

Samtidig er prisutviklingen i Norge på mat og alkoholfrie drikkevarer svakere enn for varer og tjenester generelt, viser tall fra SSB.

Konkurransen holder prisene nede

− Prisutviklingen innen mat og drikke er langt lavere enn på andre varer. De siste 12 månedene har mat og drikke vært med på å senke den samlede prisutviklingen. Konsumprisindeksen har økt med 1,9 prosent, mens matvareprisene kun har økt med 1,2 prosent. Konkurransen i dagligvarehandelen bidrar altså til å holde prisnivået nede, sier Størksen.

Powered by Labrador CMS