Du er her

Nest verst i verden på detaljhandelkriminalitet i julen

Det er kun amerikanerne som taper mer på detaljhandelkriminalitet enn nordmenn i forbindelse med julehandelen, målt i kostnad per innbygger.
Av Kjedemagasinet
Publisert 28.08.2013 10:05

I tillegg vil det totale julehandeltapet i Norge øke med 2,8 prosent, fra 694 millioner kroner i 2011 til over 710 millioner kroner i år, inkludert butikktyveri, tyveri fra ansatte, distributører og leverandører.

På andreplass

Fordelt på landene er "cost of crime", det vil si kombinasjonen av varens verdi og påfølgende tapsforebyggende tiltak, for amerikanere 203 norske kroner per person, mens nordmenn følger på andreplass med 142 kroner per person. Sverige og Danmark følger på sjette og tiende plass med, henholdsvis 120 og 104 kroner per person. Tsjekkia kommer best ut, med 32 kroner per person.

Tar for lett på det

For de fleste i detaljvarehandelen er julesesongen årets viktigste, og en dårlig julehandel kan derfor forårsake store problemer. Julesesongen er også attraktiv for de kriminelle. Butikktyver stjeler varer, får falske refusjoner, bytter om på priser, bruker falske penger og foretar kredittkortsvindel. I denne forbindelsen gjennomfører det anerkjente britiske Centre for Retail Research (CRR) årlig en cost of crime-undersøkelse i 19 vesteuropeiske land, samt USA. CRR sine estimater for årets julehandel er at butikktyverier fra midten av november til slutten av desember vil koste varehandelen mer enn 89 milliarder kroner i disse landene.

- Dette er dessverre de harde fakta. Norske butikker er blant de som taper mest i svinn og tyverier i den vestlige verden, til tross for at Norge har en av de sterkeste økonomiene i verden, sier Roy Tuhus, nordisk salgs- og markedsdirektør for området retail i det norske varesikrings- og antisvinn-selskapet Infratek Sikkerhet.

- Mange tror nok at tallene skulle være omvendt med bakgrunn i at vi er et av verdens rikeste land. Dette gjør nok at en del butikker tar for lett på å sikre verdiene sine mot alle de tyveriene vi ser i Norge. I ytterste konsekvens fører dette til at butikker går konkurs, fordi man ikke setter inn tiltak tidlig nok, sier Tuhus.

Cost of crime

"Cost of crime" består av følgende elementer: Direkte tap ved at produktene stjeles av kunder, ansatte eller leverandører, pluss de kostnadene/investeringene som deretter følger til tapsforebyggende tiltak, eksempelvis varesikring. Tap som følge av feil og administrative/prosedyremessige svakheter, er ikke inkludert i CRRs rapport. Hovedfokus i denne undersøkelsen har vært tap og utgifter som følge av kriminalitet.

Undersøkelsen avdekker at butikktyver står bak 58,8 prosent av detaljhandelkriminaliteten i Norge gjennom den aktuelle juleperioden, mens 33,5 prosent blir gjort av ansatte. Leverandørene og distributørene står bak 7,6 prosent av tapene. Undersøkelsen viser samtidig at norske ansatte stjeler mindre enn det europeiske gjennomsnittet, som er på 35,8 prosent, men vi har samtidig flere butikktyver enn resten av Vest-Europa, som har et snitt på 57,3 prosent.

To tredjedeler av tyvene under 30

Butikktyvene fordeler seg ganske likt mellom kjønnene med 52 prosent menn og 48 prosent kvinner. Selv om det er noen flere menn som stjeler, så stjeler kvinner derimot gjenstander av høyere verdi. Kvinner stjeler produkter til en gjennomsnittlig verdi av 838 kroner, mens tilsvarende verdi er 730 kroner blant menn. Lovbrytere finnes i alle aldersgrupper, men to tredjedeler er under 30. CRRs sin undersøkelse avdekker at lovbryterne er på topp i 16- til 25-års alderen, mens gjennomsnittsalderen for juletyvene er 25,5 år, hvilket er lavere enn resten av året. En betydelig mengde butikktyveri utføres av personer i slutten av 20-årene, og i 30- og 40-årene. Kun to prosent av tyvene er over 60.

Populært med elektronikk

Hvis britiske Centre for Retail Research sine undersøkelser fra tidligere år er en pekepinn, vil det også under årets julehandel stjeles mange nylanserte produkter som DVD-er, nettbrett, smarttelefoner, spill, bøker og populære leker. I tillegg forventes det høyt tap på toalettartikler, konfekt og godteri, julepynt, mat og dameklær – samt

små, dyre produkter som parfyme.

- Butikktyvene er mer utspekulerte enn tidligere, og vi ser blant annet økt bruk av preparerte vesker og bager med metallfolie. Bruk av slike kan avsløres gjennom nyere varesikringssystemer i kombinasjon med metalldetektorer, som gir alarm om noen forsøker å komme inn i butikken med denne typen utstyr, sier Roy Tuhus, som mener norske butikker med enkle grep kan forbedre sin egen risikosituasjon, og redusere svinn og tyverier.

- Enkle grep som bedre rutiner, fjerning av døde soner i butikken, økt kundeservice og ryddighet i butikkene vil redusere svinn og tyverier. I tillegg bør de sørge for å ha oppgraderte kameraovervåkningssystemer og elektroniske varesikringssystemer som er tilpasset den økte kriminaliteten i norske butikker, sier han.

Nøkkelord