Tidligere finansminister Kristin Halvorsen, nå leder i Cicero, pekte på hvilket ansvar transportnæringen har for å redusere utslippene.

Teknologi og klima i fokus på Schenker Forum

Schenker Forum på DFDS' danskebåt hadde i år rekorddeltagelse. Påvirkningen som digitalisering, klima, teknologi og verdenshandel har for transportbransjen ble grundig drøftet.

Publisert

Nina Melsom, direktør i NHO, snakket om hvordan vi skal jobbe i fremtidens arbeidsliv.

Netto jobbskaping har årlig ligget på nivå med antall ansatte Equinor (Statoil), og det må vi klare i fortsettelsen også. Mer enn 70.000 unge står utenfor arbeidslivet, tilsvarende et helt årskull. Automatisering har fjernet mange stillinger som ufaglærte tidligere fikk.

Voksende verdensøkonomi resulterer i mer velstand og mer transport av gods og personer.

Hva blir transportsektorens Netflix, spurte Melsom retorisk.

Nina Melsom i NHO snakket om framtidas arbeidsliv.

Turisme og urbanisering krever nye investeringer i infrastruktur. Det grønne skiftet vil også kreve endringer i transportsektoren. Kravene fra forbrukere øker. Elektrisk, biodrivstoff og hydrogen vil komme.

Aller viktigst er digitaliseringen, det gjelder også transportsektoren. Autonome kjøretøyer er et eksempel, men det er fortsatt barrierer. Er teknologien trygg nok? Det juridiske må på plass, også på tvers av landegrensene. Standardisering må til.

Digitalisering øker også behovet for slik kompetanse for bedriftene. Vi må tilpasse utdanningen til dette.

Delingsøkonomien vil også påvirke transport.

Alle endringer skjer raskt, og endringer avler endringer. Nettbutikker endrer varestrømmer. Det blir flere og mindre lagre nær kundene. Nye lagerformer og distribusjon kommer, med sortering nærmere kundene.

Norsk næringsliv må være "på", og utnytte de mulighetene som oppstår.

NTP er på 1064 mrd kroner, disse pengene må vi bruke fornuftig. Bygging av infrastruktur for å styrke næringslivet, både det som fungerer godt allerede og de nye bransjene.

Ferge- og skipsløsninger er viktige for Norge. Her er vi inne i alle ledd i verdikjeden, fra design til ferdige skip. Autonome og utslippsfrie skip må komme.

Det offentlige kjøper varer og tjenester for 500 milliarder kroner i året. Viktig for næringslivet, særlig for nye aktører.

Vi har tilnærmet 100% fornybar energi i Norge grunnet vannkraft. Norges mål gjennom EU: 40% utslippskutt innen 2030. Transportsektoren peker seg ut, mye må tas ut her. 10 millioner tonn CO2 fra transportsektoren i Norge. NHO vil ha et CO2-fond etter modell fra NOX-fondet.

Norge er over gjennomsnittlig avhengig av internasjonal handel. Derfor må vi ønske at tollsatser ikke stiger til nivåene de lå på før, eksempelvis på 90-tallet. Norsk BNP ville i så fall falle med 18%.

Disruptivt scenario for å klare klimakravene

Gunnar Lindberg, direktør for Transportøkonomisk Institutt snakket om hva slags kunnskap transportkjøpere og transportører trenger for å løse fremtidens logistikk og transport.

Utfordringer er klima, global konkurranseevne, urbanisering, demografi.

For å klare tilstrekkelig utslippskutt må det til et disruptivt scenario.

3D printing vil gi mindre transport til butikkene og færre tonnkilometer. Men mer transport av råvarer ut.

Ny teknologi må til. Det blir viktigere å kunne kjøpe miljøvennlig transport.

Internasjonal handel har økt 27 ganger mellom 1950-2010, tre ganger hurtigere enn BNP.

OECD forventer at den største veksten kommer på sjøtransport..

Europas andel av verdensøkonomien faller. Økt handel øker CO2-utslippene.

– Det vil etterhvert måtte komme relativt kraftige tiltak, sa TØI-sjefen.

Veioptimering, større modulvogntog, større lastebiler må til. Som i Australia må vi få konseptet "Rett vei, rett tid, rett hastighet og rett vekt".

Oslo kan bli utstillingsvindu

Robert Steen er finansbyråd Oslo kommune og snakket om utviklingen i hovedstaden. Byen vokser, og mange ønsker seg et bilfritt byliv. Men hvordan skal varelevering skje? Vi får stadig mindre plass.

Klima, globalisering, urbanisering, digitalisering er drivkrefter. Andre byer har fått til bilfrie byrom. Barcelona har sin "superblocks model" hvor noen gater stenges helt for biler. Også multifunksjonelle veier, hvor bruken av veien varierer gjennom døgnet.

I London har de bestemt seg for å sette myke trafikanter først. I Frankrike har man masterplaner for mobilitet.

Luxembourg satser på smartere og koordinert planlegging.

Flere byer har fått elektrisk, finmasket last mile-transport og samlastingssentraler.

– El-varesyklene til Schenker er et forbilledlig eksempel, sa Steen.

Steen vil at Oslo skal brukes som utstillingsvindu for framtidas transportløsninger.

Byen skal være et godt sted å jobbe hvor det samtidig tas hensyn til at det er trangt om plassen.

– Vi skal sammen løse våre klima- og miljøutfordringer.

Et flertall i befolkningen ønsker at framkommelighet for gående og syklende skal prioriteres framfor bilister. Byrådet fjerner parkeringsplasser i sentrum.

Handelsmønsteret endrer seg, og netthandelen øker.

– Vi har svært mye handelsareal, samtidig ligger vi langt fram i bruk av digitale løsninger. Det er bare et tidsspørsmål før vi ser det samme i Norge som skjer i USA. Kjøpesentre vil legges ned. Dette vil også endre transportbehovet, sa han.

Det gjøres eksperimenterer i byen. Utekino på Fr. Nansens Plass og på Operataket har vært populære tiltak.

Mulige verktøy (poliske virkemidler), både gulrot og pisk, for mer klimavennlig transport: Krav til anskaffelser (Oslo kjøper inn for 26 mrd.), reguleringer, avgifter, piloter, tilskuddsordninger, samarbeid og kommunikasjon investeringer.

– Oslo er verdens elbil-hovedstad. Godt samarbeid mellom stat og kommune har vært forløsende.

Støtte til miljøtiltak

Øyvind Leistad, utviklings- og markedsdirektør i Enova fortalte om hvordan transportkjøpere og transportleverandører kan få støtte til å møte kravene til grønn logistikk.

Både tilbudet og etterspørselen må endre seg. Tiltakene skal bidra til å få ned klimautslipp for å oppfylle Norges klimaforpliktelse for 2030: 40% reduksjon av CO2.

Vi er avhengig av teknologiutvikling og å pilotere nye løsninger. Infrastruktur må være på plass når nye løsninger tas i bruk i større skala.

Det kommer snart tyngre kjøretøyer som drives av strøm. Hydrogen ligger fortsatt et stykke fram.

Utfordring: Hvordan få til "hoppet" fra teknologiutvikling til markedsutvikling. Enova bidrar her.

Når kommer kostnadsreduksjonen og veksten i produksjonen av fartøy og kjøretøy?

– Vi er forberedt på å være tålmodige. Særlig når vi ser at den nye teknologien tas i bruk. Innser at det tar tid før den nye teknologien blir lønnsom.

Båten Yara Birkeland vil gi 40.000 færre lastebilturer pr år Herøya-Larvik Havn.

– Slikt liker vi. Løsningen kan spre seg.

Over en milliard mennesker har hørt om Yara Birkeland.

Klimakutt i transportbransjen

Kristin Halvorsen, direktør for Cicero, senter for klimaforskning, snakket om hvilket ansvar transportnæringen har for å redusere utslippene?

Iht Paris-avtalen skal Norge kutte 54 millioner tonn CO2, hvorav 28,5 er i kvotepliktig sektor.

Transportsektoren er med i ikke-kvotepliktig sektor. Der har man ikke samarbeidsmekanismer med EU.

Norge er heldige: Vi har mye fornybar energi. Og vi trenger å gjøre lite på oppvarming av bygg.

– Men på transport må vi kutte mer enn snittet i EU, sa Halvorsen.

Bare 1/3 av utslipp fra transportsektoren er fra personbiler.

– Det kommer en revolusjon på hvordan vi ser på å ha en personbil. Autonome biler vil gjøre at vi går fra å ha to biler til én. Evt til null.

Selv i distriktene står biler i ro 95% av tiden.

Hva med de øvrige 2/3?

– Vi vil få en boost i sjøtransporten. Her ligger store muligheter.

– Uten logistikken stopper næringslivet

Knut Eriksmoen, CEO i Schenker AS, erkjente at bransjen har et image-problem.

– Vi er under press og må kjempe for å få tak i den gode kompetansen. Veitransport vil øke, noe som er en utfordring. Både miljømessig og at det blir trangt på veiene.

For sjøtransport er det økt global handel driver opp volumene.

Fly løftes av økende krav til rask framføring samt vekst i passasjertrafikk og godsvolumer.

Tog er taperen. Tilbudet og infrastrukturen ikke tilpasset markedets krav. Kvaliteten er for lav, både den som jernbaneselskapene kan kontrollere, og eksogene faktorer. Selv om bevilgningene har gått opp, er sektoren fortsatt underfinansiert. Ønsket om å få mer gods over på bane er under hardt press. Men jernbanen er relativt grønn og tar bort mye trafikk fra veiene.

Tilliten til bane er i fritt fall grunnet forsinkelser og dårlig leveringskvalitet, noe som er bekymringsfullt. Både vei og tog er viktig for Schenker.

Viktige rammebetingelser er politikerne, god økonomisk vekst globalt, vekst i netthandel, ønske om ny by-logistikk, digitalisering og kabotasje. EU ønsker et frislipp for kabotasje for å bedre logistikken totalt, men dette utfordrer den norske bransjen. Utenlandske aktører har helt andre forutsetninger.

Det er økende kapasitets- og sjåførmangel i Europa.

Eriksmoen er sikker på at autonome lastebiler kommer.

– Vi må teste videre, løse utfordringene.

Forventninger fra markedet er enklere brukergrensesnitt, sanntidsinformasjon og -sporing, kontinuerlig innovasjon.

Investeringstakten må økes. Bedre kvalitet er kundene villig til å betale mer for.

CEO Knut Eriksmoen fortalte om hvordan konferansearrangøren Schenker tilpasser seg nye markedskrav til transportsektoren.

Norge er godt digitalisert, mens mange andre land henger etter.

Drive4Schenker er "delingsøkonomi i næringslivet", et prosjekt som er i en tidlig fase. Gjennom ordningen foretas 5.000 transporter pr dag i Europa med sjåfører som er prekvalifisert.

– Vi faser ut Euro V og lavere fram mot 2020. Euro VI er mye mer miljøvennlig. Alle våre firmabiler vil bli erstattet med elbiler, sa Eriksmoen.

De etablerer ladestasjoner på terminalene, tester hybrid-termoaggregater og installerer solceller.

Eriksmoen hadde avslutningsvis et forslag til Oslo kommune: Oslo City Hub, en nøytral, transportøruavhengig hub. Mer grønn og mer økonomisk.

Powered by Labrador CMS