Du er her

Undersøkelse bekrefter bildet av grensehandelen

En ny pilotundersøkelse for grensehandel viser at nordmenn handlet for til sammen to milliarder kroner på dagsturer til utlandet i september 2019. Drøyt halvparten ble brukt på varer som brus og mineralvann, alkohol, snus og tobakk og søtsaker.
Av Pressemelding
Publisert 08.01.2020 11:07

Statistisk sentralbyrå (SSB) har gjennomført en pilotundersøkelse for grensehandel for perioden september 2019. Respondentene svarte via webskjema og ble bedt om å fordele handlebeløp på varekategorier.

Nordmenn grensehandlet varer for to milliarder kroner i september 2019, viser tall fra piloten. I samme periode ble det foretatt litt over 1,2 millioner handleturer. Det vil si at de som var på handletur i gjennomsnitt brukte 1.632 kroner på hver tur.

Av de som var på grensehandel i september 2019 kjøpe 68 prosent med seg mat eller dagligvarer hjem. Henholdsvis 61 og 60 prosent handlet med seg brus og sjokolade/godteri, mens halvparten handlet alkohol og 42 prosent handlet snus/tobakk.

Mest penger på dagligvarer og mat

Det gikk klart mest penger til dagligvarer i perioden for undersøkelsen. Nordmenn brukte til sammen 684 millioner kroner på denne varegruppen. Det tilsvarer 34 prosent av det totale beløpet oppgitt for grensehandel i september 2019.

I undersøkelsen fra 2010 (se boks over) var kategorien sjokolade og godteri inkludert i mat og dagligvarer, og utgjorde den gangen 49 prosent av den totale grensehandelen. Slår vi sammen kategoriene mat og dagligvarer og sjokolade og godteri i 2019-undersøkelsen ser vi at 40 prosent av grensehandelen dekker denne type varer, og at andelen er betydelig lavere enn i 2010.

 

Alkohol er den varekategorien hvor det ble brukt nest mest penger. Pilotundersøkelsen viser at 18 prosent av beløpet brukt på grensehandel ble brukt på alkohol, og dette tilsvarer 359 millioner kroner. 199 millioner kroner ble brukt på vin og brennevin, og det ble handlet øl for 170 millioner kroner. Andelen av varekurven som går til alkohol er noe høyere enn i 2010, da det ble oppgitt at 16 prosent ble brukt på alkohol.

Brus og mineralvann

Det ble handlet brus og mineralvann på dagsturer i utlandet for 215 millioner kroner i september 2019. Det betyr at denne varekategorien alene stod for nesten 11 prosent av all grensehandel.

Dette er en betydelig økning fra 2010, da andelen som gikk til brus og mineralvann kun var på 6 prosent av det samlede varekjøpet.

Snus og tobakk

Nordmenn handlet noe mer snus enn tobakk i denne undersøkelsen sammenlignet med den forrige. Snus og tobakk samlet stod for 16 prosent av grensehandlene i september 2019, mot 13,6 prosent i 2010.

Det ble handlet snus for 168 millioner kroner, noe som gir en andel på 9 prosent av grensehandelen. Tobakk stod for 7 prosent, som tilsvarer 146 millioner kroner.

Sjokolade og godteri

Seks prosent av det vi brukte på grensehandel gikk til sjokolade og godteri. Det betyr at nordmenn handlet søtsaker for 127 millioner kroner i september 2019. Ettersom denne varekategorien gikk inn under matvarer i 2010-undersøkelsen er det ikke mulig å si noe om utviklingen.

Andre varer

Varekategorier utenom de som er nevnt ovenfor utgjorde til sammen 15 prosent, eller litt over 300 millioner kroner, av grensehandelen i september 2019. Størst blant de andre varene var klær og sko, som utgjorde seks prosent av den totale grensehandelen. Det tilsvarer omtrent 120 millioner kroner.

Det ble brukt 55 millioner kroner på kosmetikk og apotekvarer, som tilsvarer tre prosent av handelen. Drivstoff stod for to prosent, eller rett under 40 millioner kroner.

Bolig- og interiørvarer, samt bildeler og elektronikk, stod for omtrent 1 prosent av grensehandelen hver, og til sammen utgjorde dette omtrent 40 millioner kroner.

Mest grensehandel i Sverige

Naturlig nok brukte nordmenn mest penger på grensehandel i Sverige. Nesten 88 prosent av pengene som ble brukt på grensehandel ved dagsreiser til utlandet i september 2019 ble lagt igjen der, og dette tilsvarte litt under 1,8 milliarder kroner.

Henholdsvis 4 og 2,7 prosent av grensehandelen ble gjort i Danmark og Finland.

 

Området Strømstad/Nordby/Svinesund er den soleklart mest populære destinasjonen for grensehandel i Sverige. Omtrent 54 prosent av pengene brukt på grensehandel i Sverige ble lagt igjen der. Dette tilsvarer rett under 1 milliard kroner. På andreplass følger Charlottenberg, som stod for omtrent 22 prosent av grensehandelen i Sverige, eller 384 millioner kroner.

 

Østlendingene på grensehandelstoppen

Det er naturlig nok regionale forskjeller når det kommer til hvem som grensehandlet. Østlendingene er de som klart la igjen flest kroner.

Mest grensehandel stod bosatte i Akershus for, mens bosatte i Østfold la igjen det nest største handlebeløpet. Befolkningen i de to fylkene grensehandlet for henholdsvis 430 og 359 millioner kroner.

 

Størst beløp per handletur brukte bosatte i Hedmark og Oppland, som gjennomsnittlig brukte 2 087 kroner på hver grensehandelstur.

Folk fra Østfold brukte minst penger per grensehandelstur, med 1 180 kroner per tur. Samtidig dro østfoldingene på flest antall handleturer, som tyder på at de bruker butikker på andre siden av grensen mer regelmessig, heter det i en pressemelding fra SSB.

‘Bekrefter bildet av grensehandelen’

Næringsminister Torbjørn Røe Isaksen og finansminister Siv Jensen kommneterer undersøkelsen Statistisk sentralbyrå (SSB) har gjort på oppdrag fra Nærings- og fiskeridepartementet og Finansdepartementet:

– Vi trenger å samle merkunnskap om grensehandelen og hvilke varer nordmenn handler i utlandet. Denne undersøkelsen vil gi oss en bedre oversikt, sier næringsminister Torbjørn Røe Isaksen.

– Tallene bekrefter det bildet vi har hatt av grensehandelen, og gir oss et mer detaljert bilde av hvilke varer folk handler på grensen. For å si noe om utviklingen fremover, vil vi trenge flere undersøkelser, sier finansminister Siv Jensen. 

I Stortingsmeldingen ‘Handelsnæringen – når kunden alltid har rett’, som ble lagt frem på tampen av fjoråret, varslet regjeringen at den ville utrede behovet for et årlig grensehandelsbarometer.

Undersøkelsen viser fordelingen mellom de ulike varekategoriene mat- og dagligvare, mineralvann og brus, sjokolade og godteri, sigaretter og tobakk, snus, øl, vin og brennevin, kosmetikk, hygiene- og apotekvarer, elektronikk, klær og sko, bolig- og interiørvarer, bildeler, drivstoff og annet.  Pådrivere for den nye statistikken er blant annet handelsnæringen og næringsmiddelindustrien.

Prisforskjeller og ulikt vareutvalg

Årsaker til grensehandelen mellom Norge og Sverige er blant annet prisforskjeller og ulikt vareutvalg. Prisforskjellene avhenger av det generelle lønns- og kostnadsnivået i landene, av ulikheter i skatter og avgifter, av tollvernet på landbruksprodukter og av valutakursen.

De siste årene har vi sett en utvikling der nordmenn netthandler brus, sjokolade og godterier fra Sverige. Fra 1. januar 2020 har regjeringen avviklet 350-kronersgresen for avgiftsfritt kjøp av næringsmidler. Dette vil gjøre det mindre gunstig å netthandle mat- og drikkevarer fra utlandet.

I stortingsmeldingen om handelsnæringen varslet regjeringen også statistikk om nordmenns netthandel fra utlandet – det vil si grensekryssende netthandel. SSB arbeider med en rapport om dette på oppdrag fra Nærings- og fiskeridepartementet og Finansdepartementet. Rapporten skal etter planen publiseres i slutten av januar 2020, heter det i en pressemelding.

Nøkkelord