Tobias Lindh
Tobias Lindh

– Om salgsdagene uteblir, hva skjer da med handelsnæringen?

Halloween, Singles Day, Black Friday, Cyber Monday, julehandelen, romjulssalg, nyttårssalg og januarsalg. Normalt merkedager som handelsstanden gleder seg til og som sikrer velfortjente kronestykker i butikkassa.

Av Tobias Lindh, Norden- og Baltikumsjef i Adyen

I år derimot har pipa fått en annen lyd. Om nordmenn holder seg unna de fysiske butikkene gjennom den største salgsperioden i året, er jeg redd næringen står på vaklende bein.

Da pandemien brøt ut i mars og Norge stengte ned var det mange i handelsstanden som fikk panikk. Likevel levde man i håpet om at viruset ikke ville vare helt frem til sommeren, en tid hvor nordmenn og turister åpner lommeboken sin. Slik gikk det altså ikke. På nytt løftet forhandlerne blikket og så frem mot den alltid trofaste akilleshælen: julehandelen og salgsperioden omkring den. Nå ser det derimot ut til at de eneste som kan glede seg til disse dagene er de som har gode onlineløsninger. Ny oppblomstring og nye restriksjoner gjør at forhandlerne som er avhengig av inntekten fra fysiske butikker har en mørk tid i vente.

Nye restriksjoner betyr at de som er låst til fysisk handel må tenke nytt. Vanligvis er Black Friday en dag hvor kunder står tett-i-tett i kamp om de beste tilbudene. Av smittevernhensyn går altså ikke dette i år. Det er derfor vi i neste måned kommer til å se langt mer «Black November», fremfor «Black Friday» og «Black Week». På den måten får fysiske butikker spredd ut salgsdagene og forhåpentligvis sikret sine inntekter uten å gå på bekostning av smittevernet. De største kjøpesentrene var ute på TV2 senest forrige uke og oppfordret til nettopp dette, men da under oppfordringen om å starte julehandelen tidlig. Det samme var Kitchn i en annen sak fra samme kanal. At disse oppfordringene nå dukker opp er helt naturlig, men sier også noe om hvor utsatt posisjonen deres er.

Når vi samtidig ser på tall fra vårt Retailbarometer som sier at 44 prosent av nordmenn er redd for å bli smittet gjennom bankterminalene i butikkene, og 4 av 10 har unngått å handle ikke-essensielle varer i frykt for smitte, er det tydelig at de fysiske butikkene må ta grep for å sikre inntekter fremover.

I etterpåklokskapens skyld burde endring mot en ny digital handelshverdag ha vært i tankene hos alle som driver butikk helt siden starten av pandemien, og aller helst lenge før det også. For i motsetning til reiselivsbransjen så vil ikke den norske regjeringen stå klare for å redde butikkene som er ulønnsomme gjennom pandemien utover kompensasjonsordningene som allerede eksisterer. Handelsnæringen vil mer eller mindre måtte stå på egne ben, og da blir det helt essensielt å ta grep så fort som mulig. Da kan løsninger som hjemlevering fra butikkene, klikk og hent, større fokus på lojalitetskampanjer, handling med mobilen, og selvbetjeningskasser i butikken være grep som kan hjelpe.

For 2 av 3 nordmenn ønsker faktisk å handle mer hos lokale forhandlere gjennom pandemien, nettopp for å sørge for at de ikke går konkurs, ifølge vårt Retailbarometer. Da må butikkene gjøre dette enklere for forbrukerne enn det er i dag. Om forhandlerne får til det, så lever vi i håpet om at kombinasjonen av disse grepene og den generelle dugnadsånden til nordmenn, øker villigheten til å støtte de forhandlerne som trenger det mest – måtte det være lokale, uavhengige butikker eller forhandlere som du ønsker skal eksistere til pandemien en gang tar slutt.