Vekst hvert år for Amfi Farsund

Amfi Farsund åpnet så sent som for tre år siden. Kjøpesenteret har en av landets flotteste beliggenheter på Nordkapp Brygge. På den ene siden har det 600 meter brygge ved fjorden med skjønn natur, og på den andre finner man den pittoreske gamlebyen.

Også selve senteret er vakkert, for byggherren la vekt på estetikk da de i samarbeid med kommunen fikk tilgang til en slik tomt. Vertikale spiler av ubehandlet lerk på fasaden skal gi assosiasjoner til maritime elementer som bryggestolper og seilmaster. Senterleder Elisabeth Stølen forteller til Retailmagasinet at designmanualen tilsier at det skal velges materialer og designelementer fra lokalmiljøet.

Arealet er på 14.000 m2 og kostet 150 millioner eks. mva. Det ble tatt høyde for å kunne bygge på to ekstra etasjer i framtida, om det skulle bli ønskelig. Med senteret fikk kjedene for første gang tilgang til moderne lokaler i Farsund.

For tiden har senteret 20 butikker, to spisesteder, frisør og treningssenter. Kommunen er også leietaker med helsestasjon på senteret.

Når Retailmagasinet er på besøk tre år etter åpningen, er det lite slitasje å se.

– Hærverk har vi så å si ingenting av. Vi gjorde en jobb i begynnelsen med å fortelle hvordan vi ønsker å ha det her på senteret, sier Stølen.

Inndragere

Butikker som Clas Ohlson og Normal drar bra med kunder regionalt. Det hjelper også å ha både vinmonopol, apotek og Rema 1000 på senteret, samt spisested i hver ende.

– Vi ser en økning fra hele regionen, konstaterer senterlederen fornøyd.

Primærmarkedet er Farsund kommune, mens nedslagsfeltet strekker seg til Flekkefjord, Lyngdal og Mandal. Regionen består av 43.000 innbyggere som ligger innenfor 15-30 minutters kjøring,

– Er senteret nå komplett, eller er det noe dere kan tenke dere inn på senteret?

– Senteret er jo ikke større enn 20 butikker, men det er alltids noe vi ønsker oss. Leketøy er vi svake på, og det finnes heller ikke sentrum, svarer Stølen.

Knutepunkt

Også sjøveien kommer det kunder til senteret. Det er hele 200 plasser for småbåter langs bryggekantene. Særlig i feriene legger båter til, for det er mange hytter i regionen.

Men hovedtyngden av kundene på senteret kommer naturligvis med mer tradisjonelle transportmidler. Bussholdeplass er integrert med holdeplass rett ved inngangen til senteret, med informative skilt om avgangstider også innendørs på senteret, noe både kundene og busselskapet er fornøyde med.

Bussen gir senteret mer trafikk av så vel unge som eldre, forteller Stølen.

Hun understreker at senteret skal være en møteplass, en av de viktigste i Farsund, og at alle er velkomne uavhengig av om de handler eller ei.

Kafeen er full mellom kl 12 og 14 hver dag, og både eldre og unge møtes.

Ønsker flere p-plasser

Parkering finnes både utendørs og under tak. Deler av parkeringsplassen bak senteret er kommunal, med ladere for elbiler, mens plassen under tak ved inngangen tilhører senteret. I høysesonger kan det være trangt om plassen, så de jakter på løsninger for å finne flere plasser. Men med lokalisering nede på kaia er det ikke bare lett å finne ledige arealer.

Stoppet lekkasjen

– Er målsettingene for senteret blitt nådd?

– Vi har hatt økning hvert eneste år, noe som ikke er så verst slik tidene for handelen er nå. Det finnes ikke ledige arealer, og siste tilskudd var Normal, svarer senterlederen.

Det har ikke vært noen konkurser blant leietakerne i løpet av de tre årene som har gått. Kun én har flyttet ut, og i tillegg har det vært et par styrte avviklinger. Disse lokalene har raskt blitt leid ut til nye.

Det var et uttrykt mål med byggingen av senteret å stoppe handelslekkasjen i småbyen, noe de har lykkes godt med. Det snakkes om handelen i Farsund før og etter Amfi-senteret, noe rapporter understøtter.

Pr august var veksten på fire prosent vekst fra 2018. Men i de to månedene juli og august lå omsetningen ti prosent høyere enn tilsvarende måneder i fjor.

Senteret foretar kundetelling (Viametrics), og veksten i antall kunder ligger på sju prosent.

Samarbeider med sentrum

Det er ikke lange spaserturen fra senteret og inn til sentrum, og det går kundetrafikk begge veier.

– Når det skjer noe i sentrum, merker senteret det også. Det skal ikke være noe konkurranseforhold, og vi samarbeider om aktiviteter. Det er viktig for oss på senteret at også sentrum klarer seg godt. Så vi heier på sentrum, sier Stølen.

Slik markedet er i dag, tror hun at det er like tøft å drive en kjedebutikk som en nisjebutikk.

I sentrum finnes stort sett nisjebutikker, men også på senteret finnes noen nisjebutikker: Livsstilbutikken Othilies, Kløver dame for yngre kvinner og Blomsterjentan.

Digital, lokaltilpasset markedsføring

Senteret satser på digital markedsføring, særlig fremming av innlegg på sosiale medier. Av digitale flater brukes de lokale mediene som finnes, Lister og Lyngdals Avis. I feriene bruker de også geo-taggede annonser.

– Vi legger vekt på å ha et personlig uttrykk. Å bruke generelle bilder fra kjedene sentralt kommer vi ingen vei med, fastslår senterlederen.

Elisabeth Stølen har markedsføringsbakgrunn og gjør det meste av markedsføringsjobben selv.

Kundeklubb har de, men de jobber for å øke antall medlemmer. Når det gjelder på Facebook og Instagram, er de brukbart fornøyd med antall følgere.