Norsk varehandel sysselsetter hele 364.700 personer i Norge og er den bransjen med flest ansatte. Virke har 17.000 handelsmedlemmer og har som mål å bygge bransjefellesskap og herunder løfte fram handelsteknologiaktørene.
Sigri Sevaldsen, bransjedirektør for teknologi i Virke, fortalte på Arendalsuka om norske retailtch-leverandører som har utviklet teknologi til forskjellige deler av verdikjeden. Tre aktører holdt innlegg: Foodora, Vipps og AutoStore.
– Jeg er overrasket over hvor mange gode, spennende aktører som finnes i alle deler av verdikjeden som har norskutviklet teknologi. Mange eksporterer til utlandet. Det er mulig være verdensledende på teknologi også fra Norge, sa Sevaldsen.
Hun beskrev kort forskjellige teknologier som norsk retailtech utvikler: RFID-baserte løsninger, selvbetjente kassaløsninger, e-handel. Samt teknologi lenger bak i verdikjeden: CRM, lojalitetsprogrammer og teknologi som bidrar til å redusere svinn.
MENY klarte eksempelvis å redde én million brød det første året de tok i bruk block chain-algoritmer for bedre å beregne steking av brød i butikkene sine.
VR/AR-teknologi gjør det muliug å se hvordan møbler vil bli seende ut i huset vårt.
– Teknologien utvikler seg, og vi vi får nye handleopplevelser, sa Sevaldsen.
I samtaler med retailtech- leverandørene har Virke funnet ut at en stor andel eksporterer til utlandet. 7 av 10 kunngjør at de har betydelige vekstambisjoner.
I høst kommer Virke med en retailtech-rapport med dypere tallmateriale.
Vipps krever raskere regulering
Vipps har fylt ni år.
– Fortsatt er vi en liten mygg i markedet som
konkurrerer beintøft med svære, globale selskaper, sa CCO Vegard Heir i Vipps
MobilePay.
For to år siden slo Vipps seg sammen med danske MobilePay,
og samtidig startet en internasjonal satsing.
De er kommet opp i 12 millioner brukere og 400.000 butikker,
lag og foreninger i Norden. I fjor var ble det gjort én milliard transaksjoner.
– Men vi er i et utrolig tøft konkurransemarked med globale
giganter som Apple, Google, Meta og Amazon. Mye av det vi skal gjøre framover,
er å ta opp konkurransen til disse, sa Heir.
Kunde- og betalingsdata er gullet
Betalingsområdet har gått fra å være en støvete avdeling hos
noen av bankene til å bli et av de hotteste teknologiområdene som mange av de
aller største selskapene i verden investerer tungt i. Apple har holdt på i ti
år med Apple Pay, og investerer tungt i alle markeder, sa Heir.
– Gigantene er på jakt etter én ting, nemlig kundedata. Kundedata står i sentrum for det vi gjør på
retailtech.
Kundedata er viktig framover for å lykkes, ikke bare
for annonsering og å trekke kunder inn i butikken. Men kundedataene og kanskje
det aller ypperste – betalingsdata – er gullstandarden.
Mange av de store selskapene investerer tungt for å få
tak i disse dataene.
Kunderfordeler samles i Vipps-appen
Vipps har lansert funksjonen "Fordeler" hvor kunden
kan sjekke hvilke medlemsklubber han er medlem av, antall poeng, og når du var
i butikken sist osv.
– Denne dataen samler vi på baksida, og det ligger i Vipps
allerede. Dette er et eksempel på hvordan vi knytter data sammen på en
nyttig måte for konsumentene og selvfølgelig for butikkene.
Kunden har en app i lomma hvor han kan se hvor han er registrert, hvor han har handlet. Heir røpet også en nyhet som er rett rundt hjørnet: Ønskelister
i Vipps.
Fra plastkort til mobil
Mobilen kommer til å bli betalingspunktet.
– Da kan du samle inn helt andre typer data. Vi har jobbet lenge
for å komme oss inn i butikkene. Hver dag foregår det fire millioner
transaksjoner i norske butikker, sa Heir.
Han opplyste at tæpping i butikk gjennom Vipps er rett rundt
hjørnet. Fram til nå har det ikke vært mulig fordi Apple har låst NFC-teknologien – den
mest effektive teknologien – til sin egen betalingsløsning, Apple Pay
Etter flere års kamp i EU-kommisjonen, hvor Vipps har argumentert
hardt for at de skal ha muligheten til å levere betalingsteknologi på lik linje
med Apple, kom gjennombruddet for bare én måned siden. EU-kommisjonen var blitt
enige med Apple om å åpne opp iPhone slik at Vipps og andre betalingsleverandører
kan bruke NFC-teknologien som tredjepartsleverandør.
Selv om de har innkassert en seier på NFC-området, kommer kampen
til å fortsette ganske intenst, sa Heir.
Krav til ministeren
For å kunne konkurrere, må norsk lovgivning henge med,
understreket han, med adresse til digitaliseringsminister Karianne Tung – også hun
trønder – under paneldebatten.
– Vipps er helt prisgitt vilkårene som de største
teknologiselskapene setter. Alt fra betaling, distribusjon, ulike API'er Å komme inn her
og konkurrere som et lite selskap i Norge under norsk lovgivning er utrolig
problematisk, sa Heir.
Vegar W. Heir la fram følgende ønskeliste:
- Rask og forutsigbar regulering
- Implementér EUs Digital Markets Act i Norge nå
- Bedre samkjøring av digital regulering - fremtidige
tjenester vil være i skjæringspunktet mellom finans, data og AI.
- Raskere godkjenning av nye produkter.
Heir fortalte at de var frustrert over å oppleve at det tar
lenger tid å få godkjenning enn å få utviklet et produkt.
Norges største retailtech-suksess
Anette Matre er Chief People & Information Officer i AutoStore,
kanskje den aller største norske retailtech-suksessen gjennom tidene.
Den geniale idéen som ligger til grunn for AutoStores
teknologi var å fjerne all luft på lageret.
– Da får man muligheten til å lagre fire ganger så mye som ellers,
forklarte Matre.
Roboten plukker de varene man skal ha, når man trenger dem.
AutoStore har over 1500 installasjoner fordelt på 150 land
rundt omkring i verden.
Fra 1996 brukte AutoStore 15 år på å utvikle produktet før de
startet kommersialisering. Da løsningen ble skalert, ble det virkelig lønnsomt. AutoStore
har kommet opp i en betydelig børsverdi.
– Vi har høy opptid og har en veldig "proven" teknologi, sa Matre.
Tenkte stort fra dag 1
De startet fra dag én å tenke internasjonalt.
– Vår teknologi passer ikke bare til norske varehus, det
passer i hele verden.
Som suksessfaktorer nevnte Matre tilgang til kapital og ikke
minst at man har rett kompetanse til å være med i den teknologiske utviklingen som
skjer.
– Vi ser at netthandel og retail utvikler seg fort. Vi trenger
å tilby løsninger som holder konkurransedyktigheten oppe.
Den viktigste driveren bak veksten, er økende netthandel i
alle land i verden. Automatisering og robotisering er også viktige drivere. Byvekst og smarte byer gjør at plassmangel er reelt stadig flere
steder, noe som er et pluss for AutoStore.
– Reguleringen må være teknologinøytral
Prashant Søegaard ble så sent som i mai managing director i Foodora.
– Vi lever vi av å skape verdi for andre, våre partnere. Hvis
de vokser og tjener penger, så tjener vi penger. Det handler om
å være en vekstmotor for selskapet og hjelpe dem på denne reisen, sa han på Arendalsuka.
Foodora beskriver seg selv som en teknologidreven vekstmotor. De lever av å levere alt som kan leveres innen 30 minutter, noe de så langt gjør på
40 steder i Norge. Og de skal fortsette å ekspandere til nye lokasjoner, eksempelvis
på Stord neste uke.
Foodora hjelper sine retail-partnere å vokse, og det gjør de på
fire områder:
Data og analyse
– Vi har utrolig mye data om deres virksomhet, deres kunder
og produkter, som vi kan dele med dem, forklarte Søegaard.
LaaS
Den andre tjenesten er at Foodora tilbyr LaaS (Logistics as
a Service) som en tredjepartsløsning. Enten innenfor Foodora-appen eller som en
white label-løsning på sin egen hjemmeside.
– I stedet for at alle produsenter skal bygge ut sin egen
flåte av levering, kan vi tilby en tredjepartsløsning hvor de kan få sine
produkter levert til sine kunder innen 30 minutter fra deres egen hjemmeside gjennom
oss, forklarte Søegaard.
Lojalitetsprogrammer
Foodora bygger også partnerskap med kundene. Eksempelvis har
de nylig etablert samarbeid med Spotify hvor kunder får Spotify Premium.
Synlighet og retail media
Innenfor Foodora-appen har kundene muligheten til å
annonsere.
– Vi er et av de stedene som det er lettest å nå målgruppen i
Norge, med muligheten til å annonsere, varesampling og å teste
produkter og få dem ut til potensielle kunder.
Teknologinøytral
Til digitaliseringsministeren fremmet Søegaard ønske om like
konkurransevilkår. Han mente at vi i 2024 ikke kan ha lover og regler som
diskriminerer utfordrere som kommer med ny teknologi.
Som eksempel nevnte han forbudet mot fjernsalg av tobakk som
ikke var teknologi-nøytralt.
– Det er avgjørende at reguleringen er teknologinøytral. Så fikser vi resten, ikke bare her hjemme, men også ute i verden, avsluttet Søegaard.
