Slik finner de fram de beste lagerløsningene og riktig layout

– Når nye logistikkbygg skal oppføres i Norge, er vi på ballen, sier distriktssjef Børge Østnes i Lager & Industrisystemer AS (LIS), til Retailmagasinet.

LIS er Norges største totalleverandør av lager og logistikkløsninger. Hovedkontor og lager har de på Vinterbro. De er 24 ansatte, og ved topper leier de inn ekstra montører.

LIS leverer komplette løsninger, både manuelle løsninger, semiautomatiserte og fullautomatiserte løsninger samt WMS. Prosjektene de er involvert i er av forskjellig størrelse.

– Vi har et godt rykte i markedet, med mange gode referanser i mange ulike bransjer, sier distriktssjef Børge Østnes til Retailmagasinet når vi er på besøk på Vinterbro.

Som kunder har de både netthandlere og retailere. Eksempler er ODA, Princess, Nille, Europris, ASKO, Mester Grønn og mange fler.

De har vært leverandør til Oda (tidligere Kolonial.no) – Norges første netthandler for mat – hele veien fra den spede begynnelsen med klikk og hent til dagens milliardvolum.

– Vi har vært med Oda gjennom hele deres vekstreise. Oda eier sin egen IT-løsning og kan snu seg fort rundt. De har over 100 personer i IT-avdelingen og analyserer og tester mye. De er vel så mye en IT-bedrift som en dagligvareaktør, sier Østnes.

Samspill med kundene

– Vi har erfaring fra hundrevis av prosjekter, og kundene har også sine erfaringer.

Gjennom å jobbe sammen med og utfordre kundene bygger vi kompetanse, sier Østnes.

I LIS er de nødt til å være faglig på høyden og følge med på trendene innen lager og logistikk.

– Kunder som mener at de selv alene vet best, tar risiko, påpeker han.

Økt netthandel påvirker

Digitalisering endrer lager og logistikk, ikke minst gjennom den økende netthandelen.

– Netthandelen har hevet lista, fastslår Østnes.

Veksten har gitt en rekke nye problemstillinger for lager og logistikk:

- Netthandel kan kreve tre ganger så stor lagerflate som ordinært lagerhold.

- Kort leveringstid forventes i økende grad.

- Netthandel innebærer ofte mange ordrer, med bare 1-2 varer pr ordre.

- Stor returandel.

- Forventninger om fri frakt, noe som det riktignok er i ferd med å bli mindre av.

Mer smågods, raskere levering

En annen trend på logistikkfeltet er at det blir mindre helpall og mer brutte forpakninger.

– Det er blitt større varians i forpakningsstørrelser og volum, mer stykk- og smågods. Og det er det samme logistikksystemet som skal levere, sier Østnes.

Forventningene til kundene er blitt høyere på tilgjengelighet og leveringshastighet.

Dette er en trend som har spredt seg fra B2C til B2B.

– De som leverer raskt, vinner, konstaterer Østnes.

Mer automasjon

Norske lager er i ferd med å få mer teknologi for automatisering av prosesser.

– De siste fem årene er det blitt større interesse for semiautomatisering og full automasjon. Også dette utløses i hovedsak av økende netthandel, forteller Østnes.

Teknologien er blitt bedre, ikke minst ny software. Økt bruk av IT fordrer mer opplæring av ansatte. IT-kompetanse er blitt viktigere for lagerstyring.

Fullautomatiserte løsninger gir færre involveringer av mennesker. Slike løsninger koster atskillig mer enn semiautomatiserte, fra ti millioner kroner og oppover. Som en tommelfingerregel bør man ha 15-30 ansatte på lageret for at det skal lønne seg.

AGV'er er det blitt flere av på norske lagre, en utvikling som er blitt spådd i mange år. En mellomting mellom manuell lagerstyring og fullautomasjon er semiautomatisering. Noen går fra manuelle løsninger til semiautomatisert og deretter videre til fullautomatisert.

Eksempler på semiautomatiserte løsninger er lagerautomater, pallereoler satt på skinner med styring av fjernkontroll, pakkemaskiner, transportbånd osv.

– Det finnes mange teknologier på markedet som kan bedre effektiviteten på lageret. Semiautomasjon er en løsning man kan vokse med. Gjennom eksempelvis å definere soner på lageret og bruke lagerheiser i kombinasjon med reoler og palletorg og komme opp i et plukk på et par hundre linjer i timen på én person. Da er det mulig å få en ROI som regner hjem en investering, sier Østnes.

AutoStore vokser og er en konkurrent til løsningene LIS leverer, og som alle andre løsninger har den sine fordeler og begrensninger.

– Jeg pleier å si at vi skal la Excel-arket bestemme hvilken automasjonsløsning som passer for din virksomhet. Se på tallene, antall varelinjer som skal plukkes, størrelse på produktene osv. Kanskje en Cuby eller en Miniload passer din virksomhet best? sier Østnes.

Han peker på at det er viktig å regne hjem et automasjonsprosjekt og det er absolutt ikke for alle, selv om det er noen som kaster seg på karusellen altfor tidlig.

LIS lanserer i disse dager konseptet eSkaler som skal passe for alle, uansett størrelse og behov.

WMS hører med

LIS leverer også WMS, noe som er logisk da hardware og software henger sammen også på lager. Børge Østnes forteller at WMS er blitt mer aktuelt også for mindre aktører.

– Før var WMS dyrt og tungrodd, men prisene har kommet ned. Skybaserte løsninger overtar, sier Østnes.

WMS koster typisk fra 400.000 kr og opp til mange millioner.

– Hvorfor skal man ha et WMS?

– Lager- og varetelling blir som en lek. I tillegg får man optimalisert og effektivisert plukk gjennom bedre plassering av varene, håndtering av retur og ikke minst det å kunne plukke flere kundeordrer samtidig. Gjennom rapporter får man sett hvilke varer det går mest og færrest av. Så kan man flytte de varene det går mest av på et mer gunstig sted på lageret, svarer Østnes.

Hvor stor må man bli bør man anskaffe WMS?

– Når man begynner å føle at man mister litt kontrollen. Med vekst er det ikke lett for mennesker å beholde oversikten. Når man blir sårbar for kunnskapen til enkeltpersoner på lageret, er det på tide å vurdere WMS, sier Østnes.

Sørg for riktig layout på lageret

Et av de viktigste feltene LIS jobber på er layout av lageret.

Økt netthandel tvinger ofte frem endringer i layouten. Det ville ha blitt kaos hvis man hadde fortsatt på gammelmåten.

Riktig vare skal i riktig reol. LIS utvikler layouten sammen med kundene.

Begynn i riktig ende

Hvis man vokser, må man spørre seg om man skal flytte eller komprimere? Eller basere seg på 3PL?

– Særlig nystartede aktører kan vurdere 3PL, for da blir distribusjonskostnaden en variabel kostnad, sier Østnes..

Hvis man går for eget lager, må man være nøye med å definere layout og vareflyt. Noen begynner i gal ende.

– Man må ikke begynne med størrelsen og så innholdet. Definér behovet først. Det er viktig å få eiendomsutviklere og arkitekter til å forstå dette, understreker Østnes.

Man må vite hva man skal ha på lageret, og ta høyde for vekst.

– Vokser man på småvarer eller pallegods? Det har mye å si for layouten til lageret, påpeker han.

Østnes oppfordrer til å tenke nøye gjennom hvor porter og søyler plasseres. Utnytt høyden og bruk høyden. Tenk på hvor småvarereoler og lagerautomater plasseres. Hvor mange plukkplasser?

Høyde eller areal

– Skal man fokusere mest på høyde under taker eller gulvareal?

– Hvis skal bygge for framtida og vet at man kommer til å automatisere paller, bør man tenke på høyden, minst 15 meter. Særlig med tanke på kranløsninger, svarer Østnes.

Mange logistikkbygg bygges i dag med høyde 11,7 meter. For en del retailere holder det fint med sju meter takhøyde.

Østnes forteller at det er blitt vanligere med mezzanin og kontorer oppå denne igjen:

– Ved å velge riktig type reoler kan en eksempelvis spare 2.000 m2. Vi sparer kundene våre for penger, avslutter han.