På Storbyen har de ikke avfallsrom, men "green zone".

Har bedret avfallshåndteringen, men vil videre

Sorteringsgraden på Storbyen har steget fra drøyt 50 til drøyt 70, men de er fortsatt ikke fornøyd.

Kenny Baller er property manager på Storbyen i Sarpsborg og har vært i bransjen i 25 år.

Da han tok over på Storbyen for fire år siden, var sorteringsgraden midt på 50-tallet. Da satte de seg som mål at sorteringsgraden skulle opp på 70-tallet.

– Det var et ganske hårete mål. Nå er vi der, sier han til Retailmagasinet.

Han forteller at det dreier seg om å motivere leietakerne. De skal ikke gjøre det fordi de må, men fordi de vil!

– Jeg prøver å gi håndfaste bilder på hva riktig sortering resulterer i, tilpasset leietakerne i de forskjellige bransjene, sier Baller.

Rent og delikat green zone

Kenny Baller, property manager på Storbyen i Sarpsborg, veileder leietakerne kontinuerlig i avfallshåndtering.

I stedet for et ladet ord som avfallsrom bruker Storbyen begrepet ‘green zone’.

Hit kommer det butikkansatte i alle aldre som er svært ulikt kledt.

– Noen kommer i streite antrekk, andre i kjeledress. Hele spennet over til dem som dukker opp i full kokkemundur. Noen forutsetninger må oppfylles hvis alle skal og vil levere riktig til miljøstasjonen, med sortering til riktige fraksjoner. Det må være rent i lokalet, det må være godt belyst, det må være godt skiltet. I tillegg må alt utstyret virke, sier Storbyens property manager.

Veileder

– Det er lettere for vekterne mine og meg å se hvem som gjør feil når det er rent og pent og alt er tydelig merket. Hvis noen kaster isopor opp i ‘glasset’, kan vi veilede dem. Hvis noen setter fra seg farlig avfall på et sted hvor det ikke skal stå, får de beskjed om at slikt må de ikke gjøre. Vi blir vi aldri ferdig med å veilede, sier Baller.

På alle de tre stasjonene har de fjernet alt farlig avfall og samlet det på ett sted sentralt i bygget, sammen med spesialavfall. I tillegg har de investert i en såkalt ‘miljøsafe’. Nå deponeres batterier, lysrør, maling, spraybokser, tonere og alt annet farlig avfall på dette ene stedet til det blir hentet av Norsk Gjenvinning.

Opplæring

– Unge mennesker vil mye, men det må ligge til rette. Hvis det kommer en ung, pent kledd medarbeider fra en motebutikk, vil ikke hun stå i et møkkete rom som stinker. Da havner alt i restavfallet. Alle brukerne må få lyst til å gjøre det riktig, poengterer Baller.

Ved turnover i butikkene blir nye ansatte internt opplært. Men når nye butikker åpner, deltar senterledelsen i oppstartmøter, og der tas avfallhåndtering opp.

– Der tar vi opp alle disse elementene. Før var slike møter stort sett viet hvordan man rapporterte omsetning og hvordan døra ble åpnet. Nå er miljø og avfallshåndtering like viktig som øvrig informasjon.

Ny utfordring: matavfall

Sorteringsmargin har steget til over 70 prosent, men Baller er ikke fornøyd.

– Vi kan komme høyere. Utfordringen nå – og som jeg ikke vet helt hvordan vi skal løse – er food & beverage og matavfall. Her har vi ikke full oversikt ennå. Jeg ser for meg at vi må ut på spisestedene og lage en første kildesortering på kjøkkenet. Dette må jo skje i samspill med aktørene, sier Baller.

Han spør seg også om det er mulig å bruke restematen til noe.

Hva skjer med avfallet?

– Er avfallsvolumet voksende eller synkende?

– Jeg skulle ønske jeg kunne svare konkret, men det kan jeg ikke. Jeg har pr. nå ikke sett noen reduksjon i volumet på avfall, erkjenner Kenny Baller.

Retailmagasinet får ofte pressemeldinger fra kjeder som ønsker å grønnvaske seg selv, blant annet med å kunngjøre at de skjærer ned på bruken av plast.

– Ser dere redusert plastvolum på Storbyen?

– Basert på hva jeg fremdeles opplever – uten å ha målt – ser jeg ingen vesentlig reduksjon. Før var det kun én type plast, men nå er det fire-fem typer. Jeg ser ikke noen reduksjon fra alle ute i verden som sender plastemballerte varer hit. Her har kjedene fortsatt en jobb å gjøre, svarer Baller.

Når han driver med avfallshåndtering, spør han seg om hvor det blir av pappen.

– I ‘gamle dager’ fikk vi noen kroner for pappen, men ikke nå lenger.

Kenny Baller ønsker å få vite hva som skjer med all pappen og plasten etter at den er levert og synes at det bør opplyses hva som i neste omgang gjøres med den store mengden avfall. For det kan påvirke motivasjonen til de som driver med avfallshåndtering.

Unge kunder og ansatte stiller miljøkrav

– Mye har skjedd de siste åtte-ti årene, og vi skulle gjerne visst hva som vil skje de neste årene. Tidligere dreide avfallshåndteringen seg om å spare penger. Nå er fokus like mye – og kanskje enda mer – på miljøaspektet ved avfallshåndtering og avfall som ressurs. De unge som nå kommer ut i arbeidslivet, også hos oss, mener jo virkelig noe med miljøfokuset. De utfordrer oss, og det er bra. Både de unge som er kunder i butikkene og de som jobber hos oss stiller krav til oss både som handelsutøvere og arbeidsgivere, sier Storbyens property manager.

Pusher og krever

Storbyen samarbeider med Norsk Gjenvinning, og Baller forteller at han er fornøyd med samarbeidet.

– Vi blir pushet, og det er bra, for vi krever også svært mye av dem.

Han understreker at alt skal være ordentlig. Storbyens property manager aksepterer for eksempel ikke avfallsutstyr med klistremerke over klistremerke over klistremerke. Alt skal være tydelig merket, og det skal være rent.

– Det skal være 100 prosent og delikat, avslutter Kenny Baller.

Powered by Labrador CMS