Kim Hette, Tor Engebretsen, Magdalena Lindtvedt og Mac Laham på REENs hovedkontor i Larvik.
Kim Hette, Tor Engebretsen, Magdalena Lindtvedt og Mac Laham på REENs hovedkontor i Larvik.

Økt bevisstgjøring og smartere avfalls­håndtering med ny teknologi

Med sensorteknologi kombinert med intelligente, skybaserte verktøy skal REEN effektivisere håndtering og transport av avfall.

Teknologiselskapet REEN er basert i Larvik og er en spin-off av hovedeierne Norsk Gjenvinning og ABAX, Europas nest største telematikkselskap. Formålet til REEN er å gjøre avfallshåndtering smartere.

REEN vokser raskt innen ressursvertikalen i Norden, og på to år gikk de fra 2 til 42 ansatte.

Nora Sørsdal, CEO i REEN
CEO Nora Sørsdal i REEN viser fram deres nye løsning som skal effektivisere avfallshåndtering, både i Norge og utenlands.

– Vår hovedeier Norsk Gjenvinning er framoverlent. Med dem i ryggen har vi utviklet vår volumsensor og REEN Control for og med bransjen, forteller Kim Hette, senior account executive i REEN, til Retailmagasinet.

Han understreker at de samarbeider med alle landets renovasjonsselskaper, og at det er kunden som eier sine data.

"Game changer"

Den lille, svarte volumsensoren til REEN beskrives som en game changer. Med sensoren og skybaserte verktøy analyseres data som gjør avfallscontainere smartere. Kunder kan spare både tid og penger.

Plassert på innsiden av containeren måler sensoren fyllingsgraden ved hjelp av laser eller ultralyd. Data om avfall, vekt, lokasjon og tilstand oppdateres hvert annet minutt.

Med dataene kan kjøreruter optimaliseres ved å unngå å hente tomme eller halvfulle beholdere.

Enkel løsning

Første versjon av REEN Control var klar i mars i fjor. Fritzøe Brygge, som holder til i nabolaget til REEN, var første pilotkunde ut.

REENs volumsensor skal være en game changer.

– Vi har ønsket å lage en så god og brukervennlig løsning som mulig. Løsningen skal være så brukervennlig at bruksanvisning ikke trengs. Og bare minimalt med opplæring, sier Tor Engebretsen mens han demonstrer løsningen for Retailmagasinet i testrommet i hovedkontoret i Larvik.

De har lagt vekt på at det skal være enkelt for brukeren. Brukeren velger hvilken avdeling han kommer fra, så er det tre trykk på skjermen, og han kaster avfallet i riktig beholder.

– Det skal ikke være nødvendig å bruke kort, QR-kode eller NFC på mobilen, men man kan bruke det om man vil, sier Engebretsen.

Utvikler sammen med kunder

– Utviklingen har gått fort fordi vi har fått testet ute hos reelle brukere med egne avfallsrom med sine utfordringer. Det er vi takknemlig for. Vi søker å lære av dem vi er hos, sier Marketing Manager Mac Laham.

REENs ansatte reiser mye ut og møter eksisterende og potensielle kunder rundt omkring i landet.

– Vi bygger relasjoner og lærer samtidig svært mye, sier Kim Hette.

Mer informasjon øker bevisstheten

– Systemet tilrettelegger for reduksjon av svinn og øker sorteringsgraden. Du får vite hvor mye avfall du har i de forskjellige fraksjonene. Hvem har kastet, og hva er blitt kastet, sier Mac Laham.

Data kan brukes til å gjennomføre tiltak. Laham nevner et eksempel fra et sykehjem i Halden kommune hvor det ble oppdaget at det ble kokt for mye kaffe og smurt for mange brødskiver ved hver frokost. Etter denne bevisstgjøringen ble det betydelige besparelser.

– Dette gjør noe med de ansatte. De får eierskap til tallene og prosessen og får lyst til å gjøre noe med det, sier Laham.

Umiddelbar effekt på kjøpesentre

Account executive Magdalena Lindtvedt viser til at de samme effektene oppnås på kjøpesentre.

Gjorde oppkjøp – tenker internasjonalt

REEN har ikke bare Norge som sitt marked, men vil ut i hele verden med sin teknologi. De har avdelinger i Helsingfors og Nottingham.

Eierne mener alvor med sin satsing og har så langt skutt inn over 40 millioner i kapital.

Både for å finansiere oppstart og vekst og oppkjøpet av finske Enevo Group i 2021. Enevo Group er en pioner innen utvikling av sensorteknologi og dynamiske ruteløsninger for avfallsindustrien.

– En butikk oppdaget at de hadde ekstremt mye restavfall. De trengte bare litt hjelp og veiledning, og så sluttet de å kaste så mye i restavfallet. Mengden restavfall falt med 10% etter en rundt på butikkene på senteret. Vi har sett i søppelbøttene deres og plukket opp plasten som kunne vært sortert. På butikkledermøtene viste vi hva som lå i restavfallet, sier Lindtvedt.

Dashboard gir oversikt

Verdien for kjøpesentrene ligger i at de får bedre overblikk og sparer penger på mindre restavfall som er dyrt.

På dashboard i REEN Control ser senterledelsen utviklingen hos hver enkelt butikk. Man får tydelig illustrert hvem av leietakerne som trenger støtte.

Dataene vises på team- eller butikknivå. Ikke pr bruker grunnet regler for personvern.

– Det er ikke sikkert at de er late, men at det bare dreier seg om kunnskap, sier Lindtvedt.

Man ser også trenden. REEN viser to eksempler fra butikker på senteret hvor den ene har hatt en positiv utvikling de siste månedene, mens kurven for den andre peker nedover.

Også for kjedekontorene

Også kjedene kan følge med på hvordan butikkene deres ligger an gjennom REEN Control.

– Gjennom åpent API kan de hente data direkte til sine egne systemer. Behovet for data varierer mellom retailere, sier Tor Engebretsen.

Bærekraft- og miljørapportering er noe de aller fleste vil ha.

– Tallene er så gode at vi nesten ikke tror på dem

Magdalena Lindtvedt, REEN og Per Joar Spydevold, Amfi Larvik i avfallsrommet som beskrives som "framtidas avfallsrom".

Amfi Larvik tok i bruk REEN Control i mai. Det er et pilotprosjekt, og sammen med REEN har de gjort tilpasninger i løsningen. I løpet av få måneder er mengden restavfall redusert betraktelig.

Avfallsrommet i Larvik sentrum er ryddig og strukturert. "Velkommen fram framtidas avfallsrom" står det på en stor plakat.

– Hvordan avfallsrommet ser ut påvirker holdningen til den som bruker det, påpeker Tor Engebretsen.

– Før tømte vi restavfallskomprimatoren hver måned. Nå gjør vi det hver tredje måned. Resultatene har vært så gode at vi nesten ikke har trodd på tallene, smiler Per Joar Spydevold som har vært driftsleder på Amfi Larvik i fem år.

Senteret har i tillegg fått flere fraksjoner på avfallsrommet, noe som også har hjulpet.

Tett oppfølging

Kjøpesenteret får tett oppfølging fra REEN. Magdalena Lindtvedt, account executive, besøker Amfi Larvik jevnlig.

Hun gir informasjon ut til butikkene og deltar på butikkledermøter for å motivere.

– Vi tester oss fram og ser hva som fungerer best, sier driftsleder Spydevold

Thon følger med

Testingen av REENs løsning er pilotprosjekt også hos Thon Eiendom.

– Thon har i sin strategiplan et mål om en sorteringsgrad på 60%. Her i Larvik ligger vi nå på 78. Dette har vært en solskinnshistorie som er blitt lagt merke til i Thon Gruppen, sier Spydevold.

– Så gjenstår det å se om det fungerer like bra på andre sentre som her i Larvik.

Driftslederen er med i en gruppe på 12 personer i Thon Gruppen som jobber med drift og avfallshåndtering. Her diskuterer de og veier, måler og vurderer fraksjoner.

– Med vår størrelse har vi i Thon en gyllen mulighet til å sette press på transportørene, sier Spydevold.

Driftsleder Per Joar Spydevold tømmer nå restavfallscontaineren hver tredje måned, mot hver måned tidligere.

Tillitsbasert

Både Lindtvedt og Spydevold peker på at REEN Control er meget enkel i bruk. Det trengs kun tre trykk på skjermen.

Amfi Larvik bruker ikke registrering med kort eller app på smarttelefon, men løsningen har funksjonen om det er ønskelig.

– Systemet hos oss er basert på tillit. Noen sentre har vakt på avfallsrommet. Det skal ikke være nødvendig. Vi har aldri kontrollert dem som bruker avfallsrommet, sier driftslederen.

Bevisstgjøring

– Folk ønsker å bidra til et bedre miljø og føle at av de er med på noe, påpeker Kim Hette.

Driftsleder Spydevold er enig og viser til at dette ikke minst gjelder den yngre generasjonen som reagerer hvis det ikke kildesorteres skikkelig.

Magdalena Lindtvedt forteller at bevisstgjøring er avgjørende.

– Når butikksjefer og butikkansatte får se statistikk for sin butikk, skjer det en endring.

Med REEN Control får man får dokumentasjon på hva man kan gjøre annerledes. Man får et grunnlag å analysere ut ifra, avslutter Magdalena Lindtvedt.

Powered by Labrador CMS