Forbrukerrådet: Klesbransjen grønnvasker i nettbutikkene
Forbrukerrådet klager fem store kleskjeder inn til Forbrukertilsynet for villedende bruk av miljøpåstander i markedsføringen. Rådet mener at forbrukere ikke kan stole på markedsføringen som forteller at klærne er bærekraftige.
Forbrukere vil gjerne handle bærekraftige klær. Men klesbransjens bruk av villedende merking gjør dette umulig, skriver Forbrukerrådet.
De har derfor gått kleskjedenes grønne påstander etter i sømmene, noe som avdekker utstrakt bruk av villedende markedsføring for å få kunder til å tro at klærne de kjøper er mindre miljøskadelige enn de egentlig er.
Ord og begreper som conscious, let’s clean up, sustainable, recycled, responsible, green og ecological går igjen, både på butikkenes nettsider og på merkelapper festet til klærne. Disse merkene er oftest uten innhold og beregnet for å lure forbrukere til å kjøpe mer klær med mindre dårlig samvittighet.
Ulovlig grønnvasking?
– Denne type feilmerking er det vi kaller grønnvasking, noe som gjør det umulig for oss forbrukere å ta miljøbevisste valg. Klesbransjen hadde en frist til 1. mai i år med å rydde opp. Det har ikke skjedd. Nå har Forbrukerrådet sett seg lei og klager fem store kleskjeder inn til Forbrukertilsynet der de risikerer høye bøter for brudd på markedsføringsloven, sier Inger Lise Blyverket som er direktør for Forbrukerrådet.
Miljøskadelig garderobe
– Klær er svært miljøbelastende og fører til store naturskader, både under produksjon bruk og avhending. I tillegg benyttes det flere tusen kjemiske stoffer i produksjonen. Kleskjedene prøver derfor å tilsløre hvor miljøbelastende klærne de selger er, gjennom utstrakt grønnvasking, noe denne undersøkelsen tydelig viser, sier Blyverket.
Forbrukertilsynet er myndigheten som kontrollerer at næringslivet ikke benytter seg av villedende eller usann markedsføring.
– Klesbransjens bruk av merker uten innhold er etter vårt syn svært villedende og dermed i strid med markedsføringsloven, noe vår klage til Forbrukertilsynet forhåpentligvis vil sette en stopper for, sier Blyverket.
Dette har Forbrukerrådet undersøkt
Forbrukerrådet har sett på hva som møter den miljøbevisste forbrukere i fem av de største klesbutikkene på nett: H&M, KappAhl, Zalando, Bestseller og Gina Tricot.
Butikkene er vurdert etter tre kriterier:
1. Merking av enkeltplagg
Det enkelte produkt må være merket korrekt og det må komme klart frem hva som er grunnlaget for å merke det som bærekraftig.
2. Bruk av merkeordningen Better Cotton Initiative i markedsføringen
Ved bruk av BCI i markedsføringen av enkeltplagg må det fremgå at det ikke kan garanteres at klesplagget i seg selv inneholder “bedre bomull”. Miljøfordelen BCI-programmet gir, kan ikke knyttes til det enkelte plagget som kjøpes siden merkingen bygger på en såkalt “massebalanse”-tilnærming for hele bomullsproduksjonen. Enkelt sagt betyr det at kjøp av plagg fra medlemmer av BCI kan være med på å øke etterspørselen etter bomull som er produsert på en mindre miljøbelastende måte, men det kan ikke garanteres at det aktuelle produktet som blir kjøpt har en miljøfordel i seg selv.
3. Produktets miljøfordel sett i forhold til markedet
Et produkt må være innenfor den beste tredjedelen av tilsvarende produkter på markedet for å kunne markedsføre seg med miljøpåstander.
Undersøkelsen avdekker flere tilfeller der Forbrukerrådet mener forbrukeren blir villedet av uklare eller udokumenterte bærekraftspåstander
Her er Forbrukerrådets klagebrev.
Kommentarer fra kjedene
H&M
Kristin Fjeld, Communications Manager i H&M for Norge og Island, skriver:
– Det er dessverre en teknisk feil på hm.com som gjør at de to plaggene nevnt er feilmerket. De er feilmerket som «Conscious» i nettbutikken, uten at de går under kategorien vår for dette. For at et plagg skal kunne merkes med «Conscious» hos oss, må det være laget av minst 50 prosent materialer fra kilder med mindre påvirkning på miljøet, som f.eks. økologisk bomull eller resirkulert polyester. Mange av plaggene inneholder en langt høyere prosentandel enn det. Det eneste unntaket er resirkulert bomull, som per i dag kun kan utgjøre 20 prosent av et plagg av hensyn til kvaliteten på plagget. Når det kommer til eksempelet med kjolen og denimjakken, er vi lei oss for at disse to produktene er feilmerket i nettbutikken vår pga en teknisk feil. Disse plagene innfrir ikke kravene til å være en del av «Conscious»-konseptet, og er dermed plassert i feil kategori på hm.com. Vi beklager på det sterkeste at dette er tilfellet for enkelte plagg, og vi kan forsikre at dette er en teknisk situasjon vi jobber for å løse. For H&M er åpenhet i bærekraftarbeidet avgjørende, og kundene våre finner i dag informasjon om bakgrunnen til hvert enkelt plagg på hm.com. Innen 2030 skal H&M være 100 % sirkulære og klimanøytrale, og målet er da at alle materialer vi bruker skal komme fra kilder med mindre påvirkning på miljøet. Vi vil derfor fremover bytte ut «Conscious-lappene», som er knyttet til et utvalg varer, med lapper på alle plagg som kommuniserer sammensetningen av materialene på tvers, på en tydelig måte. Dette for å gjøre det enkelt for kundene å navigere i et komplekst landskap. Vi har allerede en god dialog med Forbrukertilsynet rundt vår bærekraftkommunikasjon og tar med oss deres innspill løpende.
Gina Tricot
Sanna Franklin, Head of PR & Communication i Gina Tricot, skriver:
– Vi er svært ydmyke for kritikken som vi har fått, og vi ønsker velkommen den granskningen som er gjort og som hjelper oss å bli bedre. Vi gjør mye bra i dag, men kan alltid bli bedre, og vårt bærekraftsarbeid står høyt på agendaen vår. Den kommunikasjonen som vi har om Better Cotton Initiative i dag har vi laget i samarbeid med BCI selv, og vi kommer til å gå gjennom den sammen med dem om kort tid. Vår ambisjon er alltid å skape en ærlig og transparent kommunikasjon mot våre kunder.
Bestseller
Morten Norlyk, presseansvarlig i Bestseller Communication, svarer at de ikke har noen spesifikk kommentar nå, men forteller at de er igang med en intern undersøkelse basert på Forbrukerrådets henvendelse. Han skriver at det er i deres beste interesse at merkingen er tydelig og korrekt for forbrukerne og at de både på lokale markeder og globalt lever opp til den relevante lovgivningen.
Fra Zalando og KappAhl mottok ikke Retailmagasinet noe svar.
