- God butikk å selge mindre klær

Strategien gikk også i strupen på Black Friday.

– Vi har hatt over 100 prosent salgsvekst gjennom våre direktekanaler i år, derfor tør vi å legge om forretningsstrategien fra «selg mer» til «selg mindre». Strategien er et radikalt bærekraftstiltak, samtidig som den er god butikk, sier Jo Egil Tobiassen, grunnlegger av Northern Playground.

Utdatert motebransje

– Motebransjens forretningsmodell er et massivt samfunnsproblem hvor den eneste løsningen er at du og jeg kjøper færre klær. Black Friday er det verste eksempelet på en utdatert forretningsmodell som ikke er bærekraftig. Med vår livstidsservice kan man ubegrenset levere plagg til gratis reparasjon i evig tid, legger Tobiassen til.

Northern Playground har tidligere prøvd tradisjonelle forretningsmodeller som fokuserer på økt volumsalg, men oppdaget at dette ikke fungerer miljømessig. Firmaets nye forretningsmodell innebærer at de fjerner ledd som markedsføring, overproduksjon og salg gjennom andre aktører. De satser på salg via egne kanaler, samtidig som de ikke setter ned utsalgsprisene. Den gjenværende kapitalen brukes til reparasjon.

Oppgjør med bransjen

– Om en trøye koster 1.000 kr går over halvparten av pengene til markedsføring, overproduksjon og salg gjennom mellomledd. Ved å fjerne disse leddene muliggjør vi noen betydningsfulle bærekraftstiltak og oppnår en mer fornøyd kunde, sier Tobiassen.

Gründeren mener den eneste måten motebransjen kan bli mer bærekraftig er ved å produsere mindre, samt å hjelpe kunden til å kjøpe færre plagg. Nå lanserer Northern Playground også livstidsservice på alle plagg.

Klesforsker Ingun G. Klepp raser mot motegiganten Zalando i innlegget: «Zalando: Europamester i grønnvasking?». Zalando utvider sitt tilbud av «bærekraftig» mote fra 27.000 til 60.000 varer. Dette får klesprodusent og miljøforkjemperen Tobiassen til å se alt annet enn grønt.

– Vi gjorde samme feil som de store motegigantene da vi først startet Northern Playground, men eksperter som Klepp hjalp oss innse de store miljøskadene vi utgjorde. Vi måtte ta et valg - enten legge om driften radikalt eller legge ned, sier Tobiassen.

Lokalproduksjon er en del av løsningen

Tobiassen mener «alle» klesmerker jobber med nye bærekraftstiltak, men så lenge forretningsmodellen deres er å selge mest mulig klær, vil tiltakene bety lite. Han påpeker at det ikke finnes noen miljøvennlige tekstiler, og legger til at plaggene også bør produseres av kortreiste, naturlige og nedbrytbare materialer med lang levetid.

– Det er viktig å bygge opp et lokalt miljø innen tekstil skal vi klare å reparere plagg i stor skala. Det er også viktig for å gi nærhet til produktene og råvarene, sier Tobiassen.

Klesprodusenten legger ikke skjul på ambisjonene. Tobiassen nevner det er paradoksalt å skulle bli Norges største klesmerke, samtidig som de oppfordrer kundene til å kjøpe mindre.

– For å bli en reell mot-aktør og utfordre klesgigantene må vi ha en reell markedspåvirkning, avslutter Tobiassen. (Pressemelding)

Hvorfor lokalproduksjon?

Lokalproduksjon har etter hvert blitt en integrert del av Northern Playgrounds daglige drift, og for hvert år som går legger vi mer og mer krutt i prosjektene våre på Tøyen og på Grünerløkka. Det er veldig mange grunner til hvorfor lokal produksjon er viktig.

Vi brenner ikke for lokalproduksjon fordi vi heier på Oslo eller Norge. Vi brenner for lokalproduksjon fordi vi heier på verden, slås det fast på klesprodusentens hjemmeside.

Northern Playgrounds argumenter for lokalproduksjon:

1. Miljø

Lokalproduksjon muliggjør et helt arsenal av muligheter i bærekraftens navn. Kort reisevei, implementering av sirkulærøkonomi gjennom blant annet reparasjon, og mindre overproduksjon av varer vi ikke trenger er bare noen av lokalproduksjonens mange positive effekter.

2. Nærhet til kunden gir kvalitet

En produsent som selger til naboen sin bryr seg om produktet hun lager. Hun putter ikke giftstoffer i hverken produktet hun selger eller elva der hun bor. Lokalproduksjon gir høyere kvalitet, som er bra for både mennesker og miljø.

3. Fordeling av makt og kapital

Når vi kjøper en vare er den ofte produsert i en fabrikk med tusenvis av arbeidere på ekstremt lav lønn hvor den eneste som tjener på varen er fabrikkeieren. Med lokalproduksjon støtter vi mange små bedrifter som er eid av mange «små» mennesker. Slik sprer vi makt og kapital utover i befolkningen i stedet for å plassere den hos de få.

4. Innovasjon

Det er de små (lokale) selskapene som oftest skaper innovasjon og kommer med løsninger til problemer i samfunnet. Et stort selskap vil av natur være opptatt av å beskytte sin nåværende omsetning og være mindre interessert i å endre seg til samfunnets beste.

5. Bedre vareutvalg

Mange små lokalprodusenter gir oss forbrukere et bedre og rikere utvalg. Det liker vi alle sammen.

6. Kutte mellomledd

Med lokalproduksjon kan man enklere selge en vare direkte til kunden. Det betyr at produsenten sitter igjen med en større (og mer rettferdig) del av kaka. Det betyr også at produsenten kan fokusere på kvalitet uten å bli presset på pris.

7. Transparens

Med lokalproduksjon er det lettere for kunden og andre å få innsikt i produksjonsforhold. En produsent som har kunden hengende over seg tar ikke snarveier!

8. Krisehåndtering og beredskap

Med dynamiske og levende produksjonsmiljøer kan vi raskt håndtere kriser som oppstår. Hvis produksjonen av livsviktig utstyr er lokalisert hos noen få storprodusenter på andre siden av kloden blir vi fort veldig sårbare. Det er det vel ikke så mange som har oversett denne våren? Lokalproduksjon gir oss med andre ord bedre beredskap.