Slik blir norsk retail i 2026
På framtidsseminaret Retail 2026 diskuterte et knippe norske retail-topper hvordan utviklingen vil bli de neste ti årene.
Framtidsseminaret Retail 2026 ble avholdt på BI i Nydalen i Oslo den 29. november. Datoen var alt annet enn tilfeldig, for den dagene fylte nemlig retail-guru og dr. oeceon Odd Gisholt 70 år.
Jubilant Gisholt mottok mange gode ord for sin innsats på feltet gjennom mange år. Selv om han slutter som ansatt på BI, vil han fortsette som foreleser. Og sikkert også med å ha meninger om retail. Hvilket er positivt, for få kan like mye om norsk retail som Gisholt.
På 1990-tallet var Odd Gisholt rektor på Norges Varehandelshøyskole. Da BI fikk status handelshøyskole, gikk varehandelsfaget over dit. Retail-studiet har vokst og heter nå bachelor i Retail Management. I høst startet over 150 nye studenter på studiet ved BI i Oslo og i Bergen.
Seminaret bestod av to paneldebatter, én om dagligvarehandelen og én om faghandelen, begge med jubilanten som ordstyrer. Selv om det utelukkende var menn som deltok i de to debattene, tror Gisholt at kjønnsfordelingen vil endre seg i framtida. For andelen kvinner på Bis studieprogram Retail Management ligger på 60 prosent.
I paneldebatten som tok for seg forventet utvikling for norsk varehandel, unntatt dagligvarer, satt adm. dir. Marius Varner i Varner-gruppen, konsernsjef Ole Vinje i Komplett Group, adm. dir. Erling Ølstad i Mester Grønn, partner Jan Hillesland i Big Blue & Company og konserndirektør Tron Harald Bjerke i Olav Thon Gruppen.
– Det vil bli en voldsom teknologisk utvikling, delvis utløst av delingsøkonomien. Dette vil være svært synlig om ti år, sa Komplett-sjef Ole Vinje.
Varner-sjef Marius Varner påpekte at de merker den økende netthandelen i tekstilbransjen sterkt, og regner med at utviklingen fortsetter.
De store kjøpesentrene vokser
Odd Gisholt regner med at andelen av kjøpesentrenes andel omsetningen i retail vil stige til 40 prosent de neste ti årene.
– I Akershus og Rogaland er andelen allerede over dette nivået. Vi tror på denne hypotesen, sa Tron Harald Bjerke i Olav Thon Gruppen.
Han fortalte at de tidlig hadde vært opptatt av beliggenhet og knutepunkter da de etablerte sine kjøpesenter. Kollektivtransport hadde de vært lite opptatt av. Med 100 kjøpesenter i sin portefølje – deriblant mange av Norges største – er de største aktør i Norge.
– Vi tror ikke det vil komme særlig mange nye kjøpesenter. Veksten vil komme på eksisterende kjøpesenter, sa Bjerke.
Han fortalte at en del nr 2- og nr 3-kjøpesentre har ledig areal. Noen kjøpesentre er også blitt lagt ned på tettsteder rundt omkring i landet. Bjerke tror at en del sentre vil bli bygget om i framtida. Men de best beliggende sentrene vil klare seg godt, mener han. Han tror også at grensehandelen vil bestå, rett og slett fordi det fortsatt vil være kostnadsforskjeller mellom land. At grensehandel innebærer endel bilkjøring, mener han vil medføre mindre miljøulemper framover fordi biler vil bli forurensningsfrie om ti år.
Marius Varner skrøt av Olav Thon Gruppen og mente de er best i Norge på kjøpsopplevelser, og at det er derfor de har den sterkeste veksten her til lands.
Einar Ølstad mener at kjøpesentre vil bli viktigere som sosiale møteplasser i framtida.
Marginpress
Gisholt og Vinje sa begge at tjenester egner seg glimrende for nett.
Erling Ølstad mener at endringer vil skje enda fortere i framtida enn hittil, drevet av miljø og teknologi. I blomsterbransjen vil netthandelen øke, selv om distribusjon er en utfordring. Ølstad tror vi får se selvkjørte biler på norske veier om noen år.
Jan Hillesland var ikke uenig, men viste til at innovasjon utgjør 15 prosent av hylleplassen i dagligvarebransjen, men bare 1,5 prosent av salget.
Ole Vinje tror også på en sterk teknologisk utvikling. Tidsklemma medfører at flere mennesker ønsker flere typer varer levert rett hjem. Det blir flere roboter og mer automatisering. For generiske varer tror han at det vil blir sterkere konkurranse fra utenlandske aktører. Effektivisering må til, og han tror at det bare vil være store aktører som vil tåle presset på marginene. Aktører som Alibaba og Amazon vil merkes enda mer i framtida. Gisholt sa seg enig og mener at små og mellomstore aktører blir "stuck in the middle" og vil forsvinne.
Ole Vinje fortalte videre at Komplett vil tilby sin merkevare som markedsplattform til andre aktører. Komplett har selv gått inn i stadig flere bransjer – i år mobiltelefoni og apotek – og vil fortsette inn i flere. Bransjeglidningen er han sikker på vil fortette.
Odd Gisholt fortalte om noen store internasjonale tekstilkjeder som slite, hvorav noen har gått overende. Marius Varner bekreftet dette bildet.
– Det er kommet nye konkurrenter fra alle kanter. For å overleve må man utvikle sitt konsept slik at det passer til netthandel, sa Varner.
De fysiske butikkene vil fortsatt spille en rolle, og det er omnikanal-aktørene som har best forutsetninger for å klare seg framover.
Einar Ølstad fortalte at 60 prosent av rosene som de selger importeres fra Øst-Afrika. Til tross for transporten reduseres CO2-utslippene med 60 prosent målt mot produksjon i Norge. Rosene produseres atskillig mer økologisk og får høyere kvalitet i Afrika. Han tror Fairtrade blir viktigere framover, og mener at det er positivt at de bidrar til at det betales skatt i landene de importerer fra og at de jobber mot korrupte politikere.
Kompetanse
Ole Vinje poengterte at studenter må lære seg digitalisering og big data,
Ølstad fortalte at de ansatte i Mester Grønn hadde gjennomført mer enn 9.000 e-læringskurs for å heve kompetansen og poengterte at også logistikk vil bli viktigere de neste ti årene.
Jan Hillesland la til at vi i Norge også må bli flinkere til å selge.
– Vi er ikke gode til å selge her til lands.
Odd Gisholts ti hypoteser for varehandelen:
1. Norsk varehandel vil fortsatt utgjøre 10 prosent av verdiskapningen i landet, selv om antall ansatte vil gå ned fra dagens 360.000.
2. Alle bransjer vil være under et betydelig marginpress, noe som vil føre til økt kjededannelse for å oppnå volum.
3. Det vil fortsatt være en betydelig bransjeglidning. Enkeltbransjer vil presses ut. Det samme gjelder enkeltbutikker uten kjedetilknytning. De store kjeden blir dominerende.
4. En rekke utenlandske konsepter vil se dagens lys i de norske markedene, særlig gjelder det andre skandinaviske konsepter. Norske handelskonsepter vil derimot ha problemer med å etablere seg ute.
5. Antallet store norske kjøpesenter vil være stabilt rundt 300, men det vil blir vinnere og tapere i bransjen. Behovet for fornyelse vil være stort. Handelen via kjøpesenter vil på landsbasis øke til over 40 prosent. Noe som vil føre til at sentrumshandelen fortsatt vil lide. Kjøpesentrene vil fortsatt være stengte på søndagene.
6. Handelen med fysiske vare vil øke på nett. Veksten vil være ulik fra bransje til bransje. Innen tjenestesektoren vil netthandel ha overtatt 90% av omsetningen. Innen dagligvare vil den ikke nå mer enn 3 prosent. En rekke netthandelsselskaper vil forsvinne, mens de store etablerte selskapene vil overta hegemoniet.
7. Digitaliseringen vil gå sin gang. En rekke funksjoner vil bli automatisert, men overdrevne forventninger til bruk av droner, roboter og selvstyrte kjøretøy vil ikke bli innfridd. Men bruk av Big Data vil gjøre butikkdrift og logistikk mer effektiv.
8. Nordmenn vil i enda større grad enn i dag handel i utlandet både i form av grensehandel, særlig mot Sverige, men også som et resultat av økte besøk i utlandet.
9. På samme måte som forbrukeren vil bruke mindre av sin disponible inntekt på dagligvarer vil dette fenomenene også gjøre seg gjeldene i en rekke andre bransjer, disse vil skrumpe eller forsvinne. Forbrukeren vil være langt mer opptatt av bærekraftige konsepter enn det vi ser i dag.
10. Cash vil være borte. Nye integrerte digitale betalingsløsninger vil gjøre det meget enkelt å få gjort opp for en handel.
