Senteret som grønn korridor i landskapet

Ledelsen ved Fornebu S liker å omtale (deler av) senteret som «en grønn korridor i landskapet». Det grønne taket over den ene delen av kjøpesenteret er en historie i seg selv. Sommeren 2013 ble det samlet inn frø fra lokale gress- og blomsterplanter på Fornebulandet og omkringliggende øyer i Oslofjorden. Disse utgjør i dag en stor del av de 84 ulike plantearter som vokser på taket. Et mangfold av planter gir også et mangfold av insekter og småfugler.

– Vegetasjonen er en gjenskapning av den naturtypen som er naturlig her ute på Fornebulandet, og som i nasjonal sammenheng er sjelden, forteller senterleder Anja Løvåsen. Her har man også birøktere, og som en «bieffekt» i dobbelt forstand får man dermed sin egen honning, som selges fra flere av butikkene.

– Tar miljøhensyn

– Det er summen av mange tiltak som gjør dette bygget unikt, sier hun videre. Miljøhensyn har vært tatt helt fra man begynte å planlegge, gjennom hele byggetiden og videreføres nå når bygget er i normal drift.

I BREEAM-klassifiseringen samler man poeng innenfor ni ulike områder: energi, helse og inneklima, ledelse, materialer, transport, arealbruk og økologi, forurensning, avfall og vann. Fornebu S har scoret høyt i alle disse kategoriene og mange hensyn er tatt. Det er for eksempel bare brukt dokumentert lavemitterende overflatematerialer (gulv, vegger, himling og fugemasser). Det vil si at materialene avgir lite kjemiske stoffer til inneluft, og er derfor med på å gi et godt inneklima i bygget.

Bygget er et passivhus. Det vil si at det trengs lite energi til oppvarming. På Fornebu S trengs 40 prosent mindre energi enn forskriftene krever. For å oppnå dette har vegger og særlig tak et tykt isolasjonslag, og under bygging har man vært nøye med å få bygget tett.

Gjenbruker varme

Med LED-lys slår man to fluer i en smekk ved at det bruker lite energi og avgir lite varme, slik at man reduserer behovet for energi til kjøling i den varme årstiden. Energi til oppvarming og kjøling kommer fra fjernvarme/fjernkjøleanlegg som henter energi fra Oslofjorden, samt at man gjenbruker varmen som produseres i bygget, for eksempel fra kjølediskene hos Meny.

På taket finnes en av landets største solcelleparker over et område på cirka 1.600 kvadratmeter. Det er benyttet lavkarbonbetong, som betyr at en del av sementklinken er erstattet med flyveaske, som er et avfallsprodukt fra forbrenning av kull. På den måten går det med mindre energi til å produsere sementen, som igjen gir reduserte utslipp av CO2. Så godt som all den plasstøpte betongen på Fornebu S er av lavkarbontypen. Produksjon av tremateriale som brukes i bygg krever relativt lite energi. Dette er hovedgrunnen til at tre er et «klimavennlig» materiale.

Mer enn 80 prosent av alle materialer er innkjøpt fra leverandører som jobber systematisk med å begrense belastningen de påfører miljøet, det vil si at de har egne miljøledelsessystemer (ISO 14001). Det er også tilrettelagt for at ansatte og besøkende kan sykle og reise kollektivt til og fra Fornebu S, og i sommer fikk senteret sine egne «bysykler».

Og i 2020 håper man altså å ha en t-bane stasjon som nærmeste nabo…