Svært høy tetthet av dagligvarebutikker gir høyere priser - "Kjedene teppebomber for å øke sin markedsmakt"

Anders Nordstad er siviløkonom og meningsytrer og har sin egen blogg på Facebook. I et innlegg for noen dager siden tok han opp det faktum at tettheten av norske Kiwi- og andre dagligvarebutikker er enormt stor i Norge, målt mot sammenlignbare land. I Lier kommune, som han har brukt som eksempel, ligger det på en strekning på litt under én mil, ikke mindre enn sju Kiwibutikker. I tillegg til fem andre dagligvarebutikker.

– 12 dagligvarebutikker som de 25.000 innbyggere har å velge imellom, altså. Noen bedre? Kanskje vi sammen kan klare å kåre kommunen med det mest absurde antallet dagligvarebutikker per innbygger? Foreløpig leder Lier og Kongsberg – med 7 Kiwi-butikker hver. I tillegg til alle de andre butikkene, skriver Nordstad i sin blogg.

Engasjerende innlegg

Facebook-innlegget får mange kommentarer fra personer som mener det samme, at det er overflod med dagligvarebutikker i forhold til innbyggertall og at de ligger for tett.

Av sammenlignbare land er Norge av de med tettest forekomst av dagligvarebutikker. I Norge har vi ca. 7,5 butikker per 10 000 innbygger mens det i Sverige er rundt 5,7. Man kan stille seg spørsmål om det virkelig er marked for alle disse butikkene og om antallet burde vært redusert. Det er lett å tenke at det ikke er særlig lønnsomt og at det hele dreier seg om å skaffe markedsandeler. Kundegrunnlaget blir ikke større, det blir bare enda flere aktører å fordele dem på.

Markedet flommer over av varer og konsekvensene av dette igjen kan være høyere priser og økt matsvinn. Mange tror at årsaken til de høye prisene i Norge skyldes overetablering av dagligvarebutikker som blir drevet at kjedenes jag etter markedsandeler.

I tilbakemeldingene fra leserne av bloggen rundt om i landet, viser det seg at det ligger på rundt 1000 og 1500 innbyggere per butikk på de ulike småstedene. Alle aktørene skal være til stede på enhver liten plass.

Retailmagasinet har spurt Anders Nordstad om hvorfor han tror dette skjer og om det er for at kjedene stadig jakter på det totale markedet/totale markedsandeler?

 – Ja, jeg tror det å teppebombe landet vårt med mange små butikker med begrenset utvalg har vært en bevisst strategi for å sikre seg markedsandeler og derigjennom innkjøpsmakt. Det gir også muligheter til å videreføre den vertikale integrasjonen til å også omfatte foredlingsleddet og råvareprodusentene for å på denne måten skaffe seg kontroll over hele verdikjeden for mat. 

Han mener at alt dagligvarekjedene har foretatt seg de siste 30–40 årene har hatt redusert konkurranse som mål. 

Nordstad hevder at lønnsomheten til butikkene i stor grad styres sentralt og kjedene ønsker ikke at detaljistleddet skal tjene «mer enn nødvendig», så det er i grossist- og distribusjonsleddet pengene tjenes og her dreier det seg i grunnen om å flytte mest mulig varer gjennom sentraliserte lagerpunkter og distribuere disse til et utall butikker.

Stor kjøpekraft

– Det er ingen kostnadseffektiv struktur, men kjøpekraften i Norge er høy, kjedelojaliteten lav og vi bruker en beskjeden andel av inntekten vår på mat, så derfor er det mulig å opprettholde denne strukturen og butikktettheten. Hva dette gir av negative konsekvenser for priser, utvalg og miljø (transport, kasting av mat etc.) har ikke vært ordentlig undersøkt – meg bekjent, sier Nordstad. 

– Jeg tror ikke butikktettheten vil øke i fremtiden, men jeg er sikker på at kjedene vil fortsette med sin vertikale integrasjon og satse enda mer på å sikre seg økt merverdi gjennom egne merkevarer – på bekostning av små, mellomstore og store norske næringsmiddelprodusenter, fortsetter Nordstad. 

– Hvorfor er Norge i en særstilling her i forhold til andre sammenlignbare land?

– Det er enklere å bygge slike vertikale strukturer i et land der matproduksjonen er begrenset til det hjemlige markedet. Hvis man da ikke er inne hos en av de tre kjedene har man ikke tilgang til alternative markeder for sine produkter. Dette gir kjedene i Norge større makt i verdikjeden enn i andre land i Europa. 

Pris er avgjørende

– Samlet sett har kjedene klart å redusere mat til å bare bestå av én dimensjon – nemlig pris. Og siden folk flest ikke har noen særlig grad av lojalitet til de ulike kjedekonseptene er det i stor grad lokaliseringen av butikkene som avgjør markedsandeler – og innkjøpsmakt, avslutter Nordstad.