Viktige endringer i forbruker­kjøpsloven fra 1. januar 2024

Skrevet av advokatfirmaet CLP

Hvilke avtaler gjelder de endrede reglene for?

Innledningsvis er det viktig å merke seg at endringene kun gjelder for avtaler inngått fra 1. januar 2024. Dette kan ikke leses ut av selve forbrukerkjøpsloven, og det er derfor viktig at den profesjonelle parten har et bevisst forhold til dette, særlig ved reklamasjonssaker.

Utvidet virkeområde

Forbrukerkjøpslovens virkeområde er med endringene utvidet til å gjelde for digitale ytelser som skal leveres sammen med en ting, dersom den digitale ytelsen er knyttet til tingen på en måte som gjør at ytelsen er nødvendig for tingens funksjoner. Dette kan dermed både gjelde innebygde digitale ytelser som operativsystemer og eksterne digitale ytelser som er nødvendige for at smarte ting skal fungere til sitt formål, som for eksempel apper til smarthøyttalere. 

Ansvar for at forbrukeren får informasjon om, og får levert oppdateringer 

Som del av utvidelsen av forbrukerkjøpslovens virkeområde, er det nå også innført egne regler om oppdateringer der ting leveres sammen med digitale ytelser. De nye reglene krever at selgeren sikrer at forbrukeren får informasjon om og får levert oppdateringer, herunder sikkerhetsoppdateringer, som er nødvendige for at tingen fortsetter å være i samsvar med lovens krav. 

Denne oppdateringsforpliktelsen kan være særlig langvarig for digitale ytelser som er innebygd i et produkt, for eksempel operativsystemet i smarte produkter. Ifølge de nye reglene skal selgers oppdateringsforpliktelser da gjelde i en så lang periode som forbrukeren med rimelighet kan forvente ut fra varens type og formål og den digitale ytelsen. Dette vil ifølge forarbeidene normalt være minst like lang tid som selgeren er ansvarlig for mangler, som i Norge vil være fem år for de fleste aktuelle produkter. Forarbeidene og EU-direktivet som de nye reglene bygger på åpner imidlertid for at oppdateringsforpliktelsen kan vare enda lengre enn 5 år utfra en vurdering av type produkt og de konkrete omstendigheter, særlig når det gjelder sikkerhetshetsoppdateringer. Den maksimale varigheten av oppdateringsforpliktelsen fremstår imidlertid som svært uklar både ut fra norske og EUs rettskilder.

De nye reglene innebærer dermed at en norsk forhandler kan risikere å bli holdt ansvarlig for manglende oppdateringer (eller feil med disse) i årevis etter salg av f. eks. et smart produkt, selv om disse oppdateringene kontrolleres av og leveres direkte fra produsenten.

Det er ikke lenger adgang til å ta «som den er»-forbehold

Lovendringen medfører også at det i forbrukerkjøp ikke lenger er rettslig adgang til å ta «som den er» forbehold. Det er helle ikke lenger tilstrekkelig for å unngå mangelsansvar at et avvik er synlig ved kjøpers inspeksjon av tingen. Dersom det skal avtales et gyldig avvik fra de objektive kravene forbrukerkjøpsloven nå stiller til tingens egenskaper, kreves det at forbrukeren ved avtaleinngåelsen «ble spesielt opplyst om at en bestemt egenskap ved tingen ville avvike fra disse kravene, og uttrykkelig og særskilt aksepterte dette avviket.»

Ifølge forarbeidene er det naturlig å forstå dette slik at forbrukerens aksept for avvik fra lovens objektive krav skal være separat fra kjøpsavtalen for øvrig. Dette innebærer at det ikke er tilstrekkelig å skrive inn avviket i avtalen slik man kunne tidligere. For å sikre dokumentasjon for at forbrukeren er særlig opplyst om avviket og uttrykkelig har akseptert det, nevnes det i forarbeidene at selgeren for eksempel bruke et eget fysisk eller digitalt skjema i forbindelse med kjøpet.

Utvidelse av den omvendte bevisbyrden fra seks måneder til to år

I tidligere lovtekst var regelen at en mangel som viste seg innen 6 måneder fra levering, skulle presumeres å ha eksistert på leveringstidspunktet. Ved lovendringen er denne perioden nå firedoblet, og presumsjonen gjelder nå for mangler som viser seg innen to år fra leveringstidspunktet. 

Reduksjon av antallet retteforsøk

Tidligere var utgangspunktet at selgeren hadde rett til å gjennomføre avhjelp inntil to ganger per mangel, men kunne få ytterligere retteforsøk dersom det forelå «særlig grunner» som gjorde at ytterligere avhjelp var rimelig. 

Etter endringene i forbrukerkjøpsloven er dette utgangspunktet endret slik at selgeren kun har ett rettingsforsøk per mangel, men kan få ytterligere retteforsøk dersom det er «rimelig». 

Ifølge forarbeidene til de endrede reglene skal det ikke være en høy terskel for å få et nytt forsøk. Men ifølge forarbeidene vil det sjeldent være aktuelt med mer enn to rettingsforsøk for samme mangel.

For nye mangler (ikke knyttet til den eller de som allerede er utbedret eller forsøkt utbedret) skal selger ifølge forarbeidene normalt tillates nye utbedringsforsøk, inntil et visst punkt hvor den totale mengden av utbedringsarbeid vil bli vurdert å medføre betydelig ulempe for forbrukeren. I så fall kan forbrukeren nekte ytterligere rettingsforsøk, og i stedet kreve prisavslag, eller heving dersom mangelen ikke er uvesentlig. 

Som vist er det altså en del nyanser i denne nye regelen om selgers rettingsadgang, og det er ingen absolutt grense på kun ett rettingsforsøk. Men disse nyansene er ikke nødvendigvis klare for forbrukere som leser den nye regelen, og det kan dermed fort bli diskusjon rundt denne nye regelen. 

For å unngå å miste retteadgangen under de nye reglene er det viktig å ha klare og effektive rutiner for å håndtere reklamasjoner, og å gi klar informasjon til forbrukere om feilsøkingsprosess mv. så ikke retteforsøk tapes unødig.