Vil få ned sykefraværet i Elkjøp – økonomisk rådgivning til ansatte et av tiltakene

– Vi ligger ett prosentpoeng høyere på sykefravær enn før pandemien. Økningen startet under koronapandemien, og har ikke kommet helt ned igjen etterpå. Sykefravær koster oss mye penger, fastslår Jan Erik Aaserød, HR-leder i Elkjøp overfor Retailmagasinet.

Han har 31 års fartstid i Elkjøp og forteller at de gjennomfører flere tiltak for å få ned sykefraværet. Et av dem er knyttet til å hjelpe ansatte som har økonomiske bekymringer. Slik uro bidrar nemlig også til sykefravær.

– Det er dyrtid, og man kan anta at økonomiske bekymringer i større og større grad bidrar til bekymringer i hverdagen til våre ansatte. Personlig økonomisk rådgivning vil derfor være til fordel for både bedriften og de ansatte, sier Aaserød.

Avtale med Kan

Elkjøp har inngått avtale med Kan som innebærer at kjedens ansatte får tilgang til personlig økonomisk rådgivning og verktøy for å håndtere privatøkonomien.

Kan er en start-up etablert av inkassoselskapet Kredinor som kom på markedet i fjor.

Gjennom samarbeidet jobber Elkjøp mer aktivt og forebyggende mot disse problemstillingene.

Kans verktøy gir brukeren bedre oversikt og kontroll. Den ansatte får samlet informasjon om økonomien sin på ett sted og bedre oversikt over sitt forbruk.

Tjenesten er en kollektiv ordning som omfatter alle ansatte.

– Vi håper at samarbeidet med Kan gir reduksjon av sykefravær. Vårt mål er at så mange som mulig skal bruke den, uansett om den ansatte har problemer med økonomien eller ikke, sier HR-lederen.

Også de som har høyere inntekter, f.eks. ansatte i administrasjonen, kan bruke tilbudet.

Elkjøp har vært med som pilotkunde under etableringen av Kan. Aaserød har deltatt og påvirket produktet gjennom å være sparringspartner i utviklingen av løsningen.

...på toppen av helseforsikring

Fra før har Elkjøp helseforsikring for sine ansatte som et ansattgode. Forsikringen omfatter blant annet psykolog- og fysioterapitjenester. Alle med stillingsbrøk over 50 % er tilknyttet helseforsikringen, og HR-sjefen bekrefter at helseforsikringen i stor grad blir brukt.

– I Elkjøp er vi opptatt av å ivareta hele mennesket og å forebygge sykefravær der vi kan.

Mentale helseproblemer øker i Norge, spesielt hos unge menn. Helseforsikringen vår inkluderer blant annet psykologiske tjenester, og vi følger aktivt opp sykmeldte med rådgivning gjennom vår helseordning, sier Aaserød.

Happy

Elkjøp har gjennomført flere tiltak for å øke medarbeidertilfredsheten.

Prosjektet Happy ble satt i gang høsten 2023, og så langt har de gjennomført 87 ulike tiltak.

– Etter korona hadde medarbeidertilfredsheten hos oss falt noe. Vi har kartlagt hva som ikke fungerer og vil finne ut hva vi kan gjøre for at våre ansatte skal bli mer fornøyde. Alt fra hvordan vi kan forbedre driften av butikkene, IT-systemer, kommunikasjon, informasjon og rutiner.

Aaserød forteller at medarbeidertilfredsheten nå er på vei oppover igjen.

Økonomi påvirker psykisk helse

– Vi vil hjelpe folk som har utfordringer psykisk. Vi vet at hvis du sliter økonomisk, så sliter du psykisk. Det kan også føre til sykefravær, fastslår HR-sjefen.

Økonomiske bekymringer er overrepresentert blant unge. Snittalder blant butikkselgerne på 26 år. 75% er menn. En god andel av dem jobber ved siden av studier.

– Vi har flest kunder på lørdager, og fulltidsansatte har fri annenhver lørdag. Det resulterer i en god del deltidsarbeid, forklarer Aaserød.

Han legger til at økonomiske bekymringer ikke er sjeldent blant unge menn, som typisk kan være mer uvørne på privatøkonomi. Det spiller også inn at lønnsnivået for unge butikkselgere i Norge er lavere enn snittlønna i samfunnet.

Har hjulpet

– Våre tillitsvalgte er veldig fornøyde med at vi kan tilby denne tjenesten, sier Aaserød.

– Har dere sett resultater?

– Vi har ikke holdt på lenge nok med Kan til sikkert å slå fast hvor mye vi har fått sykefraværet ned, men bruken av tilbudet har vært bra. Vi har sett eksempler på ar de som har fått hjelp, har fått litt mer orden på alle kravene sine. De har typisk krav fra mange parter, og tilbudet kan ha hjulpet dem med å få kontroll over situasjonen sin, sier Aaserød.

Ikke helt ulikt Luksusfellen, altså.

For å øke kjennskapen om verktøyet og rådgivningen hos alle ansatte ser Aaserød for seg å ta fram noen historier internt.

Elkjøp har ikke utarbeidet noe business-case på avtalen om økonomisk rådgivning med Kan, men Aaserød har tro at det er et lønnsomt tiltak.

Arbeidsgiver bør stille opp for ansatte med økonomiske problemer – påvirker produktivitet og sykefravær

Det kan være i en bedrifts interesse å tilby sine ansatte ekstern rådgivning om privatøkonomi, for det viser seg at økonomiske bekymringer påvirker ansattes produktivitet. Slike bekymringer kan også resultere i sykefravær, og i ytterste konsekvens uførhet.

Kan er en start-up, etablert av inkassoselskapet Kredinor, som kom på markedet i fjor. Selskapet fungerer som et ansattgode, og gir økonomisk rådgivning til sine kunders ansatte. De lanserte sin betaversjon i fjor sommer.

– Det første året har vi brukt til å lære, sier daglig leder Solveig Bratli Skjerven til Retailmagasinet.

I denne fasen var Elkjøp blant pilotkundene.

– Elkjøp kom med i vår oppstartsfase da vi søkte innsikt i hvordan økonomiske problemer påvirker arbeidstakere og arbeidsgivere. Det viste seg å være et problem som er verdt å løse, sier hun.

Nå har Kan passert 20 ansatte og markedsfører sine tjenester og teknologi bredt i markedet.

Ja, arbeidsgiver bør stille opp

– Vi har vokst og merker større interesse ute i bedriftene når vi er i samtaler med dem, sier Skjerven.

Kan sitt tilbud omfatter både rådgivning og en digitaltjeneste som hjelper brukeren med å få oversikt over økonomien. At det er ekstern rådgivning, gjør det lettere for den ansatte å benytte seg av slik ømtålig rådgivning, og lettere for arbeidsgivere å hjelpe ansatte med behov for økonomisk hjelp.

– Noen arbeidsgivere er flinke, men mange har ikke kompetansen eller noe tilbud om hjelp. HR har et ansvar her, og bør også bevisstgjøres, sier Solveig Bratli Skjerven

Hun forteller at ansatte som kontakter dem for å få hjelp med sine økonomiske utfordringer, ofte gjør det på natten. Kl 04.00, er faktisk det tidspunktet folk flest søker økonomiske hjelp.

– Ansatte som ikke får sove, er mennesker som ikke har det bra, fastslår Skjerven.

En medarbeider som ikke får sove på grunn av bekymringer, presterer heller ikke like godt når hen kommer på jobb, og de kan være i faresonen for å bli sykmeldt. Hvis grunnen til bekymringene er økonomiske, kan involvering fra arbeidsgiver utgjøre den store forskjellen for å få tilbake gode vaner og lettere tanker. Dette er grunnlaget for forretningsidéen til Kan.

– Skal en bedrift blande seg inn og bry seg om privatøkonomien til sine ansatte?

– En rekke bedrifter har tegnet helseforsikring som sikrer rask behandling, dette kan også omfatte mental helse. Vi ser økonomisk rådgivning som en del av samme rasjonale, svarer Skjerven.

Kan mener at tilbudet om økonomisk rådgivning kan gjøre arbeidsgiveren mer attraktiv å jobbe for.

Et ansattgode

Utover lavere produktivitet gir svak privatøkonomi også arbeidsgivere ekstraarbeid, F.eks. gjennom pålegg om lønnstrekk for ansatte, samt forespørsler om utbetaling av forskudd på lønn.

Mange opplever også at ansatte ikke blir med på sosiale arrangement fordi de kvier seg for å delta på ting som koster penger.

– I Norge er det dessverre fremdeles vanskelig for mange å snakke om privatøkonomi. Derfor er det viktig å tilby hjelp som ikke har motivasjon for fortjeneste, men som er helt uavhengig og anonym. Arbeidsgivere bør i større grad tilby en helhetlig ordning for å hjelpe ansatte til bedre helse, både fysisk, mentalt og økonomisk, mener Skjerven.

– Hvem betaler regningen?

– Kan er et ansattgode, så det er arbeidsgiver som betaler. Akkurat som mange arbeidsgivere tilbyr en behandlingsforsikring, kan de også tilby økonomisk rådgivning For mange arbeidsgivere er det viktig å få sine ansatte raskt tilbake i jobb, men det kan være mange grunner til at folk er sykmeldte. Det er viktig å se på økonomisk helse som en del av det totale helsebildet, svarer Skjerven.

Hun mener at det ikke innebærer noen interessekonflikt å ha et inkassoselskap som Kredinor som eier.

– For de som står i store økonomiske problemer, er det ikke nok å bare se på én kreditor. Vi i Kan skal løse totalsituasjonen for brukeren, helt uavhengig av de ulike aktørene som er involvert. Vi har egne ansatte og det er vanntette skott, påpeker hun.

Produktiviteten påvirkes, og sykefraværet

– Det handler om å folk til å komme på jobb og ha hodet sitt med seg på jobb, sier Skjerven.

I tillegg til løpende bedring av produktiviteten, får man tilleggsgevinst i at det jobbes proaktivt mot sykefravær og uførhet.

– Når du har langtidssykdommer, er faren for at du blir varig ufør er ganske stor. Langtidssykefravær er ikke noe man snur på en måned, vi bidrar til å hindre utenforskap i arbeidslivet, sier Skjerven.

Kans tjeneste gir HR-avdelinger et ekstra virkemiddel i verktøykassa som bruker for å forebygge økonomisk utenforskap.

Kan finner støtte til påstandene i forskning: Økonomisk stress er forårsaket av økonomiske bekymringer. Skjerven viser til både norsk og utenlandsk forskning – bl.a. fra England og USA – som viser at økonomiske problemer blant annet påvirker hvordan ansatte yter på jobb. Én rapport viser for eksempel at sjåfører som sliter med økonomisk stress, oftere er involvert i ulykker enn sjåfører som har orden på økonomien.

Rotproblemet

– Plutselig kommer en stor og uforutsett regning. Noen har det slik ganske ofte og vedvarende. Man mister konsentrasjonen, for man har hodet sitt et annet sted. Privatøkonomien påvirker helt klart hvordan man yter på jobb, sier Skjerven.

Kan sine rådgivere får telefoner fra medarbeidere som ikke har råd til å komme seg på jobb fordi de ikke har råd til drivstoff.

Etter finanskrisen for 15 år siden har vi fått en generasjon i arbeidslivet som i beskjeden grad har opplevd nedgangstider eller høy rente og inflasjon, og som har vanskeligheter med å tilpasse seg dyrtiden vi står i. Det startet med høye strømpriser, så begynte også renten og levekostnadene å øke.

– Rotproblemet er at folk bruker penger de ikke har. Å tilpasse økonomien sin til at man ikke bruker mer enn det man kan, er noe av det vi hjelper til med, opplyser Skjerven.

Ulike nivåer og faser

– Noen ganger møter vi dessverre også mennesker i dyp personlig krise, og da anbefaler vi fastlege eller helseforsikring hvis kundene har det, sier Kan-sjefen.

Kan retter seg ikke bare mot de mest problematiske casene, men også mot ansatte som er på et mellomnivå.

– Vår tjeneste kan brukes både av ansatte som sliter tungt, men også av dem som går gjennom faser i livet med ulike grader av økonomiske bekymringer. Ikke alle har store problemer, men det er mange som bekymrer seg, sier Skjerven.

Privatøkonomien kan variere ut ifra hvor man er i livet, akkurat som helsen gjerne varierer i livets ulike faser.

– God helse kan man ha bl.a. fordi man har overskudd til å trene, men så skjer det noe som gjør at man slutter å trene, og man får dårligere fysisk helse. Slik er det med økonomisk helse også. Det kan skje endringer som gjør at man mister kontrollen. Man kan gå gjennom store livsendringer som brudd eller det å få barn, eller det kan komme renteøkninger, nevner Skjerven som eksempler.

Og det virker

– I løpet av Kan sin relativt korte levetid har vi rukket å hjelpe mange på veien mot helt eller delvis gjeldsfrihet, det er en god følelse å sitte igjen med, sier Skjerven.

Men det er ikke bare brukere som er takknemlige for hjelpen de får fra Kan, for mange HR-medarbeidere har det vært en stor lettelse å kunne tilby hjelp til rådville ansatte.

– Mange ledere og HR-ansatte har så lyst til å hjelpe ansatte med problemene de opplever i hverdagen, men det er begrenset hva de kan bidra med når det gjelder de ansattes personlige økonomi. Vi har fått tilbakemeldinger fra flere bedrifter som utrykker lettelse over at de endelig har et sted de kan henvende disse ansatte til, sier Skjerven.

I Kan sin tjeneste ligger en økonomisk score som viser status for hvor god din økonomiske helse er.

– Hos de brukerne vi har fulgt over lenger tid, ser vi at scoren har forbedret seg etter rådgivning hos Kan, avslutter Solveig Bratli Skjerven.