Ståle A. Møystad Østhaug i Foll Reklamebyrå tror på retail også etter pandemien.
Ståle A. Møystad Østhaug i Foll Reklamebyrå tror på retail også etter pandemien.

Skomaker bli ved din lest, alle andre må vurdere omskolering

La oss snakke litt om coronaeffekten på norsk retail.

Publisert

Kommentar av Ståle A. Møystad Østhaug, Managing Partner i Foll Reklamebyrå

Skomaker bli ved din lest! Dette er en kjent oppfordring, som hentyder på at en ikke skal legge seg opp i saker en ikke har noe med – men konsentrere seg om det man kan best.

Historien bak ordtaket går så langt tilbake som 400 f.Kr., da den den berømte hoffmaleren Apelles fra Kolofon stilte ut bildene sine, og deretter plasserte seg slik at han usett kunne høre folks kommentarer til dem. En dag ble en liten detalj på en sko kritisert av en skomaker og Apelles forandret på den. Men da skomakeren også kritiserte måten benet var malt på, sa Apelles: "Ikke bør en skomaker dømme om mer enn skoen." Fra dette har uttrykket forandret seg til dagens talemåte.

Retail, eller mer presist varehandelen i Norge er av mange mediefagfolk spådd en litt dyster fremtid, spesielt i lys av den svært forandrede hverdagen vi nå alle opplever. Men det å forstå retail handler også endel om å forstå behovet for samhandling mellom mennesker og gleden av kunne oppsøke en ‘markedsplass’ og gjøre en god handel, en sterkt nedarvet sosial atferd som har vært høyt verdsatt i årtusener.

Et annet aspekt er den sosiale interaksjonen som skjer igjennom handel. Vi trenger faktisk fysiske møteplasser (les: butikker) jamfør lykkeindeksen (World Happiness Report fra FN). Den avdekker sosiale relasjoner som viktige indikatorer for glede og lykke i livet.

Hvordan pandemien vil påvirke vårt samfunn på lengre sikt er for tidlig å si, men alt tyder på at ting vil forandre seg på flere områder, også innen varehandelen. Etter at vi har overlevd en pandemi og store deler av befolkningen er tvunget til å endre vaner og bruke nye plattformen og sikkert opplevd at dette egentlig også har fungert, mat og andre nødvendighetsvarer har kommet hjem på døren, med riktig antall og god kvalitet, så er det lett å anta at dette vil føre til store endringer i folks handlevaner. Men vil handlemønsteret folk «finner seg i» i en krisesituasjon bety at folks daglige vaner endres permanent?

Vi ser at flere bransjefolk tar til orde for at det vil bli en betydelig mer digitalisert hverdag for folk flest når denne unntakstilstanden er over, og får nok mye rett i det.

Hva så med alle de titusener av butikkansatte som ble sendt hjem i permisjon under denne perioden? Vil det være plass til dem etter dette, eller må de alle omskoleres til content managers og digitale konsulenter?

Vil forbrukerne fortsatt oppleve glede av å oppsøke fysiske møteplasser og markedsplasser, møte fagfolk, utveksle erfaring og idèer for tilslutt å gjøre en handel?

Vi tror at det fremover vil være et fortsatt behov for å tenke utenfor den digitale boksen og ta til orde for å la flest mulig av de permitterte komme tilbake i jobb på sin markedsplass.

Vi mener også at det vil være veldig trist om det ikke ville være plass for folk som ‘opererer en markedsplass’, eller jobber i en fysisk butikk om du vil.

Nå er det også slik at allerede nærmere 65 % av norske retail-bedrifter har både fysiske og digitale butikker, og tilbudet var i vekst også før pandemien. At det etter det hele er over vil være en større andel retailbedrifter med digitale butikker er det nok ingen tvil om.

I følge Økonomiske Analyser fra Statistisk Sentralbyrå og ved å lete frem tabellen over sysselsatte personer i ulike næringer, både i offentlig og privat sektor ser vi at en de store sysselsetterne (på plass nummer to fra toppen av listen) er norsk Varehandel som sysselsetter 377000 personer og bidrar med ca. 215 mrd. til vårt lands BNP.

Selvsagt er dagligvarehandelen (som ikke er like rammet av nedskjæringer) en viktig del av dette bidraget, men vi snakker likevel om hundretusener av permitterte mennesker her, som vi ønsker skal ha noe å komme tilbake til. Vi ønsker å bidra til å gi disse menneskene et håp, basert på vår forståelse av varehandelens betydning utover det å være en leverandør av varer og tjenester.

Hos oss i Foll Retail Reklamebyrå (som har selv har måtte permittere og gjør lønnskutt i en stor andel medarbeidere pga Covid 19/Corona krisen da vi hovedsakelig har retailere som våre samarbeidspartnere og oppdragsgivere) tror vi på at både retail bedriftseiere og ikke minst alle deres ansatte, svært gjerne vil er at deres bedrifter etter at alt er over fortsatt kan glede seg over å ha trafikk både til sine fysiske- og digitale butikker. For synergien mellom fysisk og digital handel, som man har snakket om i årevis uten å kanskje realisere helt, fremstår nå i langt større grad som smarte, praktiske og gjennomførbare.

Vår målsetting som retail fagfolk er å bidra til at flest mulig får en god tilbakekomst til sin gamle arbeidsplass. Vi har tro på at det fortsatt vil være viktig å utvikle konsepter som gjør at interaksjonen på de ulike markedsplassene vil gjenoppstå og bidra til både fornøyde kunder og en positiv score på lykkeindeksen.

At vi i mellomtiden har skolert oss til å bli betydelig mer digitale er jo veldig bra, men vi tror fortsatt at akkurat som en fotballkamp som utkjempes mellom fotballag bestående av virkelige kvinner og menn, så vil det fortsatt være svært viktig for sportsinteresserte å få med seg det som skjer på selve arenaen sammen med venner og andre fans, selv om mange har en nyfunnet glede ved å spille FIFA med poden foran skjermen hjemme.

Det blir en litt annerledes og hyttefri påske i år, men så langt er ikke julen avlyst. Etter en lang tid innendørs vil nok mange av oss ha stor glede av å ta turen til byens julegater for å gjøre julehandel når den tid kommer. Det er det vi forbereder i disse dager.

Vi tror på at retail eller varehandel, i fremtiden som i historien, vil ha en viktig og verdifull rolle i fysisk forstand i samfunnet og ønsker ikke at alle permitterte skal miste håpet ved å tro at alt blir digitalisert etter at pandemien har lagt seg og derved blir overflødige – vi trenger hverandre for å være lykkelige.