SSB: Redusert grensehandel ga økt handel i Norge i koronaåret

Av Marius Bergh, Anel Finci og Boyd Oyier, SSB

Koronapandemien med tilhørende reiserestriksjoner og nedstengninger fikk store konsekvenser for grensehandelen og produksjon og omsetning av mat og drikke i Norge i 2020. Tiltakene førte til bråstopp i grensehandelen og at folk spiste hjemme heller enn i kantiner og på restauranter. Dette førte til en økning i omsetningen av dagligvare og alkohol på 18 prosent sammenlignet med året før.

Økte priser sto for noe av den økte omsetningen, med årsvekst fra 2019 til 2020 på 3,7 prosent for matvarer og 3 prosent for alkoholholdig drikke. Volumøkningen bidro imidlertid mest med over 14 prosent økning fra 2019.

Det var særlig stor økning i grenseregionene, der Halden toppet med 48 prosent omsetningsøkning. Fredrikstad/Sarpsborg økte med 41 prosent, og i regionene Moss og Kongsvinger var økningen henholdsvis 37 og 35 prosent. Utenfor grenseregionene var det også solid økning i omsetning i alle økonomiske regioner med unntak av Ullensaker/Eidsvoll, der Oslo Lufthavn Gardermoen trakk ned.

Den økte etterspørselen innenfor dagligvarehandelen bidro også til 7,3 prosent flere ansatte i denne næringen i 4. kvartal 2020 sammenliknet med samme periode året før. I Halden var økningen i ansatte på hele 32 prosent.

På den svenske siden av grensen fikk endringen i grensekommunene motsatt fortegn. Mens dagligvarehandelen utenom grensekommunene har gått veldig bra gjennom pandemien også i Sverige, er det meldt om et omsetningsfall på 38 prosent i 2020 i kommunene som grenser mot Norge.

Påskestengt og sommerferie i Norge ga store utslag i hytteområder

19. mars 2020 kom det forbud mot å overnatte på fritidseiendom utenfor egen kommune. Det førte til betydelig redusert omsetning av dagligvarer og alkohol i de store hytteområdene i mars og april måned. Tilsvarende var det økning i de store byene der mange av hytteeierne bor. Forbudet ble opphevet etter påske, selv om det også i perioder etter påske har vært enkelte begrensinger.

Oppheving av hytteforbudet og fortsatt stengte grenser bidro til at omsetningen skjøt i været i hytteområdene på sommeren. Mens Hallingdal opplevde en nedgang på nesten 40 prosent i april sammenliknet med året før, viste juli en oppgang på hele 44 prosent. I Valdres og Setesdal/Sirdal var nedgangen om lag 30 og 20 prosent i april, mens juli 2020 viste en oppgang fra samme måned året før på om lag 35 prosent for disse områdene.

Grensehandel stupte i 2020

Grensehandelen i 2020 var preget av reiserestriksjonene knyttet til pandemien. Tall fra statistikken grensehandel viser en svært kraftig nedgang i grensehandel og antall dagsturer over grensen. Handlebeløpet på grensehandel var under 2 milliarder kroner totalt for 2020. Til sammenligning var beløpet på 16 milliarder kroner i 2019. Antall dagsturer gikk ned med 85 prosent.

I løpet av 3. kvartal ble det noen lettelser i fritidsreiser til flere regioner i Sverige – nordmenns foretrukne destinasjon for dagsturer. Dette bidro til en liten økning i denne perioden. Store deler av Sverige forble imidlertid røde på smittekartet og unntatt lettelsene.

I følge en grensehandel-undersøkelse gjennomført av Statistisk sentralbyrå (SSB) i 2019 bruker nordmenn mest penger på matvarer og avgiftsbelagte varer som alkohol, brus og tobakk når vi handler over grensen.

Næringsmiddel- og drikkevareindustrien mot strømmen

Næringsmiddel- og drikkevareindustrien er Norges største industrinæring, målt både i antall sysselsatte og i omsetningsverdi. Det er innenfor denne næringen at produksjonen av mat- og drikkevarer som leverer til blant annet dagligvarebutikkene foregår.

En stor del av det som produseres i næringen er rettet mot hjemmemarkedet. Det gjør at virksomhetene er mindre sensitive overfor internasjonale konjunktursvingninger, men påvirkes i større grad av etterspørselen og forbruksmønsteret til befolkningen her hjemme. Et unntak er delnæringen bearbeiding og konservering av fisk, som eksporterer store deler av sin produksjon.

Mens store deler av norsk industri hadde et tøft 2020 etter koronapandemiens inntog, opplevde næringsmiddel- og drikkevareindustrien et sterkt år. I følge produksjonsindeksen for industri hadde næringen en solid produksjonsøkning på 2,4 prosent fra 2019 til 2020, mens industrien samlet sett opplevde et klart fall på 3 prosent.

Den klare veksten i næringsmiddel- og drikkevareindustrien kan blant annet knyttes til økt etterspørsel fra dagligvarebutikkene på grunn av redusert grensehandel, og et noe endret forbruksmønster som følge av at folk var mer hjemme. Dette gjenspeiles også i omsetningsstatistikken for industrien som viser at næringsmiddel- og drikkevareindustrien hadde en omsetningsvekst i 2020 på 4,6 prosent, hvorav om lag 80 prosent av veksten kan tilskrives hjemmemarkedet.

Ser man på utviklingen gjennom året viser tallene at produksjonen hadde en tiltakende vekst i de tre første kvartalene i 2020, før den flatet ut i 4.kvartal. Den prosentvise veksten var størst i 3.kvartal med en produksjonsøkning på 1,8 prosent. Dette kan delvis forklares med lite utenlandsreiser i sommer, og at store deler av befolkningen avviklet sommerferien i Norge, noe som ga grunnlag for økt etterspørsel fra dagligvarebransjen.

Innenfor næringsmidler var det en bred vekst i 2020, men det var særlig produsenter innen meieri og iskrem, samt virksomheter som produserer ferdigmat som stod for de største positive bidragene for den samlede veksten i 2020. Det var også betydelig vekst innenfor produksjon av sjokolade og sukkervarer. Dette er produsenter som typisk har store deler av sine leveranser rettet mot dagligvarebutikkene, og deler av denne økningen kan tilskrives etterspørselsøkningen fra denne næringen. Ser man på drikkevarer var produksjonsveksten i 2020 særlig høy innenfor produksjon av øl. Dette må ses i sammenheng med frafall av grensehandel og tax-free der alkohol er en populær varegruppe blant nordmenn.