Bjørn Helge Nygaard i Prognosesenteret mener at myndighetene mangler god begrunnelse for nedstengning av butikker i kjøpesentre og varehus.

– Meningsløs nedstenging av butikker i kjøpesenter og «varehus»

Vi har med stor undring sett myndighetene stenge ned «varehus» og de fleste butikker i kjøpesenter. Begrunnelsen er at dette skaper lengre reiser enn om man kjøper de samme varene i en butikk som er lokalisert utenfor kjøpesenter. Det er ikke lagt frem noe dokumentasjon på dette, skriver Bjørn H. Nygaaard.

Av Bjørn H. Nygaard, Nordisk leder forbrukerinnsikt, Prognosesenteret

Her har det godt litt for fort i svingene og man har ikke fått med seg rådgivere som kan fagfeltet forbrukerinnsikt. Det er forståelig at politikere og byråkrater er slitne nå, men norsk handel har ikke råd til dårlige beslutninger.

For å forstå hvordan handel fungerer må man ta utgangspunkt i nordmenns adferd.

Utgangspunktet er veldig enkelt: Vi kjører til den nærmeste butikken som har det vi trenger. Det er ikke smart å gå over bekken etter vann. Logikken bak nedstengingen blir da at hvis bekken er i et kjøpesenter går vi over og henter vann, er bekken utenfor kjøpesenter står vi på den siden vi kommer til først og fyller bøtta.

Dette blir mer komplisert når man, f.eks til jul, skal kjøpe mat, klær og gaver så effektivt som mulig. Da kjører vi til det nærmeste stedet som vi mener har alt dette. Det er gjerne en klynge butikker som er organisert som kjøpesenter eller bysentrum. Jo flere butikker det er jo tryggere er du på å finne alt du har lyst til å kjøpe. Slik vi definerer det har de minste handelsområdene 5 butikker med mindre enn 100 meter mellom dem (minimum mat, klær og en bransje til). Det største handelsområdet i Norge er (ikke overraskende) Oslo sentrum med mer enn 1200 butikker. At man er villig til å kjøre lengre for å komme til 1200 butikker enn 5 er nokså selvsagt. At byråkratiet velger å definere handelstilbud som nær-lokal-/regionkjøpesenter, handelsparker, sentrum osv sier altså ingen ting om hvor mye reising de skaper.

Disse sammenhengende er såpass enkle at man kan beregne nokså nøyaktig omsetningen og trafikken til handelstilbud. Vi har gjort det siden 2006 i Norge for lokale myndigheter, kjeder og kjøpesenter. I USA og UK har de brukt disse metodene siden 60-tallet. Metoden krever kunnskap og gode data på kjøretider, bosetting/arbeidsplasser/hytter og handelstilbudenes størrelse og plassering.

Grafen under viser sammenhengen mellom kjøretid og markedsandel for et gjennomsnittlig kjøpesenter i Norge.

Forklart i reisevillighet er det da mindre enn 5 % sannsynlighet for at en Nordmann kjører så langt som 20 minutter til et kjøpesenter. Mindre enn 1 % kjører 50 minutter eller lengre.

Vi har jobbet med mange kjøpesenter som ønsker å forstå sine kunder best mulig. Et av dem er CC Vest. Kartet under viser hvor 70000 kunder som kom med bil bor. CC Vest er Norges 7. største senter av ca 500. Som man ser er kundene spredt over et område hvor befolkningen har mindre enn 10 minutter å kjøre.

I områder med mindre konkurranse og mer spredt bosetting blir reisevilligheten større. Eksempelet under viser kundedata fra Kuben senter på Hønefoss (Ringerike kommune). Dette senteret er vesentlig mindre enn CC Vest, men mange kunder kjører lengre her.

Kartene er gjengitt etter avtale med eierne av begge senter.

Mer generelt om handel

Nordmenn handler i snitt for ca 100 000 kroner (uten moms) i året. 36 000 brukes på dagligvarer. For andre varegrupper handles det for mindre enn 6 000 per gruppe.

Voksne nordmenn er i snitt 3,5 ganger i uka innom en dagligvarebutikk. Andre butikker besøker de mindre enn 0,25 ganger hver uke. Ca. 4,1 mill voksne Nordmenn er da ca 750 millioner ganger i dagligvarebutikker hvert år. De besøker andre butikker ca 54 millioner ganger. Dagligvarehandelen skaper altså 14 ganger flere butikkbesøk enn all annen handel til sammen. Av Norges ca 4600 dagligvarebutikker ligger ca 1100 i kjøpesenter.

Så lenge dagligvarebutikkene er åpne reduserer man smitterisikoen som skyldes handel minimalt uansett hvilke andre virksomheter man stenger. Så langt vi vet er det ikke påvist smitteutbrudd knyttet til butikker eller kjøpesenter. Alle har lojalt fulgt regler om masker, sprit, avstander osv. Det er grunn til å gi de ansatte stor honnør for ekstra innsats i pandemien.

Det er rart man ikke lærte av nedstengingen av Vinmonopolet i Oslo. Det førte jo ikke til at Oslofolk sluttet å like alkohol. De dro til Asker, Bærum, Lillestrøm og Nittedal for å stå i kø der i stedet. Den samme reaksjonen får man naturligvis når sports- eller kjøkkenbutikken nære folk stenger. De kjører til et sted lengre unna som har åpent. Altså motsatt effekt av det man ønsker fra myndighetenes side.

Vi støtter selvfølgelig alle fornuftige tiltak for å begrense smitte. Når tiltakene rammer tusenvis av arbeidsplasser vilkårlig skyter myndighetene seg selv i foten. På sikt blir tilliten og respekten samfunnet er helt avhengig av borte.

Vi bidrar gjerne til at tiltakene baseres på kunnskap og gir ønskede effekter.

Powered by Labrador CMS