"Er mulig å tjene penger på hjemlevering av dagligvarer" – effektiv drift er nøkkelen

Wolt Market etablerte seg i Norge i 2022 og ble den fjerde aktøren som leverer dagligvarer hjem til kunden her til lands. De tre andre er Oda, Meny og Foodora Market.

Wolt Market er søsterselskap til plattformselskapet Wolt som har bud for hjemleving i et stadig økende antall norske byer, også småbyer.

Etter åpning i Bergen i oktober er Wolt Market oppe i fire virtuelle butikker i Norge.

– Wolt Market skal vokse også i 2025, både organisk og med flere lokasjoner, fastslår Joachim Schwartzbach som er daglig leder for Wolt Market i Norge og Sverige.

En viss befolkningstetthet må til, og derfor vil Wolt Market ikke få like mange lokasjoner som søsterselskapet Wolt. Matlevering blir det trolig bare i byer med en viss befolkningstetthet.

Innførte ekspresslevering

– Oda og Meny gikk foran og har vennet markedet til hjemlevering av dagligvarer i Norge, forteller Schwartzbach.

Deretter kom Foodora med sitt Foodora Market før Wolt gjorde det samme. Kavall prøvde seg i et snaut år før de la ned i Norge i fjor.

Wolt Market-sjefen peker på en vesentlig forskjell på dem selv og Oda og Meny:

– Det er stor forskjell på å bestille 1-2 dager før og få et leveringsvindu hvor man må være hjemme og å få varene hjem 30-40 minutter etter at man har bestilt i appen.

Søndagen er den viktigste dagen. Mer enn 20% av omsetningen kommer på denne dagen.

 – Søndager og helligdager vi har en konkurransefordel, bekrefter Schwartzbach.

Jo, lønnsomhet er mulig

– Det er flere som stiller spørsmålstegn ved om det er mulig å få til lønnsomhet i salg og hjemlevering av dagligvarer i Norge?

– Vi har absolutt troen på at vi skal klare å få det til. Vi driver 21 land og ser at vi har fått lønnsomhet i flere av disse med vår driftsmodell. Noen har positivt EBIT-resultat (driftsresultat), og enda flere har positiv EBITDA, svarer Schwartzbach.

Men han erkjenner at det er tøft å oppnå marginger i bransjen.

– Alle vet hvor pressede marginene er i dagligvarebransjen. I tillegg er Norge et høykostland. Lønn er et betydelig kostnadsdriver, ikke minst i Norge. Derfor må vi drifte ekstra effektivt, sier han.

Den utviklingen de har hatt så langt, viser at de skal kunne drive lønnsomt i Norge.

– Vi har sterk organisk vekst i eksisterende butikker. Som selskap har vi en langsiktig strategi. Det er ikke avgjørende at vi blir lønnsomme i år eller neste år, men på sikt.

Men vi er faktisk tett på å få et positivt driftsresultat, opplyser han.

Lav andel i netthandel i Norge

– I Norge ligger dagligvarebutikker atskillig tettere, også i byene, enn f eks i Sverige. Blir det da vanskeligere å få stor nok omsetning?

– Ja, Norge er et av de land med flest butikker pr capita, og det gjør det mer utfordrende. På den annen side er det norske markedet mye mer umodent på netthandel av dagligvarer enn mange andre land, påpeker Schwartzbach.

i 2023 var andelen i Norge bare på 2,4%.

– Det er svært lavt. I Danmark er andelen opp mot 10%. Det viser at potensialet i Norge er stort, for det er ingen grunn til at vi skal ligge så lavt. Det tar tid å endre kundevaner, men vi tror på god vekst i Norge framover.

Schwartzbach viser til trenden at antall fysiske dagligvarebutikker er på vei ned.

Frekvensen for bruken av hjemleveringstjenester generelt er også klart lavere i Norge enn i andre land.

– I Japan er frekvensen 35, mens den her til lands ligger på ca 7, sier Wolt Market-sjefen.

Fornøyd konstaterer han at nøkkeltallene går rett vei: Frekvens og handlekurvstørrelse.

– Kundene venner seg til å bestille dagligvarer gjennom en app. Det innebærer mye scrolling og sveiping, men kundene får erfaring, sier han.

Strømlinjeformet drift

Retailmagasinet fikk demonstrert driften på Wolt Markets nyeste lokalisering i Laksevåg rett utenfor Bergen sentrum (se egen sak). Schwartzbach foretrekker å bruke begrepet virtuell butikk framfor det bransjeinterne 'dark store'.

Logistikken er effektiv hvor plukk og gangruter styres gjennom egenutviklet IT-løsning.

– Vi er et teknologiselskap, og alle systemer og verktøy er egenutviklet. Det skjer en kontinuerlig utvikling med nye versjoner. Stadig blir teknologien vår bedre, og det er konkurransefortrinn, sier han.

Driften i butikkene optimeres helt ned på hvor mange (les: få) sekunder en operasjon skal ta, f eks i varemottak og plukk fra hyllene.

– Layouten er optimalisert, og vi finjusterer hele tiden. Vi er svært opptatt av kundeopplevelsen og kan måle absolutt alt, sier Schwartzbach.

De utvikler kundeopplevelsen helt fra frontend til backend og mot økonomisystemet.

Vanntette skott

Wolt Market bruker søsterselskapet Wolt sine bud til hjemlevering. Joachim Schwartzbach understreker at det er viktig å skille mellom de to selskapene.

For Wolt er et plattformselskap med en rekke kunder, også andre dagligvareaktører enn Wolt Market.

– Det er vanntette skott mellom selskapene. For Wolt er Wolt Market som en hvilken som helst annen kunde. Wolt Market får ingen kunnskap om salgstall fra andre aktører som bruker Wolt.

Internasjonalt preg

Når Retailmagasinet er på besøk i den virtuelle butikken i Bergen, legger vi merke til at engelsk er språket som brukes mellom de ansatte og at en rekke etnisiteter er representert.

– Det har flere årsaker. Vi er opptatt av mangfold, både etnisk bakgrunn, nasjonalitet og alder. Vi stiller ikke krav om å beherske norsk. Man må ikke snakke flytende, men forstå. Det åpner også for at vi får flere søkere, sier Schwartzbach.