Fødevarekonferansen med variert meny

I rundt 20 år har Pej-gruppen samlet viktige aktører innenfor næringsmiddelindustrien til en matkonferanse i Oslo.

Lovise Byg Kongsholm ønsket velkommen til Vulkan og Dansens hus og guidet deltakerne gjennom dagen. Det var et tettpakket program og deltakerne kunne få med seg ti ulike foredrag.

Lovise ga en grundig oppsummering av ulike trender og forbrukeradferd, bygget på et omfattende fysisk og digitalt materiale som også er tilgjengelig for dem som kjøper Pej Foodbox 2026–29.

Kokkekunst

Den norske Kokken Filip August Bendi, med sølvplass i Bocuse d’Or 2023, stod for dagens spiselige meny. I flere av pausene ble det servert smakfulle småretter med delikat presentasjon i tillegg til lunsjserveringen. Bendi hadde selv et innlegg om lederstil, og fortalte om sin intense reise til topplasseringen i en av verdens mest prestisjefulle kokkekonkurranser.

Han forteller om tiden han jobbet som ung leder på Noma i København og at arbeidsdager på 17 timer var normalt.

– Den sure kokken må dø, sier Bendi og mener at innovasjon i kokkebransjen ligger på ledersiden.

– På den tiden var jeg ikke noen god leder. Jeg hadde lært av mine egne ledere å være leder, og de var ganske ræva de også, sa Bendi. Selv om målet var å bli bedre.

I forbindelse med konkurranse og som kokk har han jobbet mye i team, og han har innsett hvor viktig medarbeiderne er, man klarer ikke alt alene og det er viktig å ha flinke folk rundt seg som man kan stole på, sa han under foredraget. Han snakket også om god hjelp fra idrettspsykolog for å opparbeide seg en usynlig verktøykasse for å bruke i konkurranse og i arbeidsmarkedet.

En matreise innen sunnhet og helse

Konferansen rettet seg mest mot matmarkedet, men hadde allikevel innlegg som kan passe for flere. Umahro Cadogan, ekspert i funksjonell medisin, ernæring og sunnhet, snakket om Back from the foodture. Her dreide det seg om ulike trender innen helse og kosthold og hvordan dette har endret seg opp gjennom tidene.

Gjør deg synlig og søkbar på nett

Jo sterkere brand, desto større sjanse er det for å bli utvalgt. Thomas Aadal snakket om å bruke AI for å få fart på bedriftenes merkevare. Han tok for seg hva man kan gjøre innen branding og innovasjon. 

– Digitalisering er avgjørende, det gjør alt raskere, enklere og mer tilgjengelig. Innen e-handel er det selvbetjening og kundene skal gjøre alt selv og være eksperter på alt, sier Aadal.

Her mener han at da kundene bruker AI og chatGPT, må de ulike merkevarene gjøre seg mest mulig synlige og markedsføre seg overfor AI, slik at deres brand kommer opp som forslag når kundene søker på ulike produkter.

Matvaner og matkultur

Vanlig folk bruker stadig mindre tid på å lage mat, og mange unge i Danmark kan ikke lenger lage mat. Det er grunn til å tro at det samme gjelder i Norge. 

Naja Buono Stamer tok oss gjennom ulike statistikker og fakta om utviklingen innen matkultur, matlaging, måltidet og maten. Den gjennomsnittlige danske familie bruker for eksempel kun rundt 15 minutter på å lage middag, dagens viktigste måltid. For å få til dette blir det mange lettvinte løsninger, som ferdigmat og takeaway.

Gjenvinning av matvareemballasje

Elisabet V. Sandnes, EVP og Chief Sustainability Officer hos Faerch, snakket om sirkulær og bærekraftig matvareemballasje. 8 millioner tonn plast går årlig til mat og drikke-emballasje og dette igjen står for 10 % av matvareprodusentenes klimautslipp. Matemballasjen har en kort levetid på bare åtte dager, og målet til Faerch er å få tilbake denne emballasjen for å kunne gjenvinne den. For å få til dette har de startet sin egen fabrikk i Nederland, Cirrec.

– Plast er et fantastisk materiale i et disfunksjonelt system, sier Sandnes.

Det stilles strenge krav til plasten som brukes i matvareindustrien og målet er å fjerne bruken av jomfruplast og kun bruke resirkulert materiale. Om alt blir gjenvunnet er dette et 100 % sirkurlært materiale, uten kvalitetsforringelse.

Hun oppfordrer matvarekjedene til i større grad å bruke denne type emballasje som er mer miljøvennlig. I Norge benytter blant annet Rema 1000 seg allerede av disse forpakningene.

Det største problemet per i dag er å få samlet inn og sortert den PET-merkede plasten som er beregnet på matvarer slik at den kan bli resirkulert.

Restavfall som ressurs

I prosessen med brygging av øl blir det store mengder rester av malt. Dette går stort sett til dyrefor, søppel eller forbrenning slik det er i dag. Aviaja Riemann Andersen, CEO og grundlægger av Agrain by Circular Food Technology, viste hvordan dette restavfallet kan bli en matressurs.

– Matsvinn er et stort problem og om vi ikke forandrer noe, vil vi gå tomme for ressurser sa Andersen. Hun snakket om upcycling og hvordan malt kan bli en stor ressurs. Malt tilsvarer 10 % av verdens kornproduksjon.

Overskuddet kan brukes til å produsere ny supermat. Hun hadde med smaksprøver av  snacs laget av maltmel, og hun ga eksempel med å tilsette dette melet i f.eks. boller. Ved å tilsette 10 % maltmel i en bolle vil næringsverdien øke og  matsvinnet reduseres.

Collab

Naturrevolusjon i Kaffe

Det dreide seg naturligvis mye om matvarer på denne konferansen, og Lars Aaen Thøgersen, CEO hos GrowGrounds, snakket om kaffe og hvordan vår måte å dyrke på er i ferd med å utarme jorden. Kaffedyrking står for 3 % av verdens totale avskoging. Alt håp er allikevel ikke borte, ved å tilbakeføre planter og trær vil mikroorganismene vende tilbake, jorden vil få tilbake fuktighet og næring og det beste av alt, kaffeavlingene vil bli bedre.

– Growground bringer kaffen tilbake til naturen, sa Thøgersen. Det viktigste man kan gjøre er å stille krav til produsentene, ta ESG på alvor med krav til rapportering, investér i den bærekraftige produksjonen og spre budskapet, sa han avslutningsvis.

Fang kundenes oppmerksomhet

Dadler

Kristoffer Okkels snakket om hvor viktig det er å få kundenes oppmerksomhet. Man må pirre kundenes digitale smaksløker. Dette kan man oppnå ved å «Go hybrid», «Get Closer» og «Grow beyond».

– Som konsumenter bruker vi mer og mer tid på opplevelser, vår digitale oppførsel øker, men vi verdsetter fortsatt det fysiske rom g vil ønsker å se og føle varene vi skal kjøpe, sier Okkels.

Han snakket om trender med TikTok, matleveringsmarkedet, levering via selvkjørende biler og droner. Videre nevner han viktigheten av personalisert handel og her kommer AI inn igjen. Vi får personaliserte filmer, etiketter, innpakning og emballasje og etter hvert vil DNA-optimalisert mat bli mainstream.

Leverandørene må bli flinkere til å dele egen merkevare. Han oppfordrer til å akseptere salgskanalene, og nyte framtiden.

Odd Standard

Norsk keramikk, produsert i en mikrofabrikk i Stavanger med 70 % eksport. Tonje Sandberg og Constance Gaard Kristiansen forteller om historien til Odd Standard.

De står for servise som gir en visuell måltidsopplevelse rundt om i verden. I følge dem er ikke en tallerken ferdig designet før kokken har tatt den i bruk. Kreasjonene fra Odd Standard brukes for å fremheve og understreke maten. Hver skål og tallerken er helt unik og det finnes ikke maken. De leverer til England og New York og mange steder rundt om i verden, i tillegg til Norge.

– Bordservise til restauranter er kjernen i Odd Standard. Interaksjonen mellom våre produkter og matkreasjoner fra innovative kokker fortsetter å fascinere oss. Vi lager ikke tradisjonelt service, men snarere skjeve objekter som maten kan plasseres på, og som kan sette i gang samtalene rundt bordet, samtidig som de blir fotografert og delt, forklarer Kristiansen og Sandberg.

Les også:

Fødevarekonferansen 2024:
Mat og forbrukertrender