Forbrukerkjøpsloven – kjenner du til kundens rettigheter?
Forbrukerkjøpsloven ble innført i 2002 for å styrke forbrukerens stilling i kjøpsforhold. Høyesterett har i ettertid avsagt flere dommer som har betydning for forståelsen av lovens bestemmelser. I denne artikkelen vil vi ha hovedfokus på når loven kommer til anvendelse, hvilke krav kunden kan stille til en vare, hva kunden kan kreve dersom varen er mangelfull og retten til retur og bytte av varer i de tilfeller der salget skjer i butikk.
1. anvendelsesområde
Loven gjelder der selger opptrer i næringsvirksomhet og kjøper er en forbruker. Et idrettslag som kjøper drakter er for eksempel ikke en fysisk person og derfor ikke omfattet. Tilsvarende opptrer en tannlege som kjøper en gjenstand til sitt tannlegekontor i næringsvirksomhet, og er heller ikke omfattet. Det er viktig å være oppmerksom på at det ikke kan avtales dårligere vilkår for forbrukeren enn det som følger av loven. Dette er likevel ikke til hinder for at forbruker og selger inngår avtaler som gir forbrukeren gunstigere rettigheter, typisk ved en garanti.
2. Hvilke krav stilles til varen?
Som utgangspunkt skal varen være slik som avtalt med kunden, dersom en slik avtale foreligger. Kjøper kan for eksempel ha uttrykt en bestemt forutsetning med å kjøpe varen, som at vindjakken skal brukes på fjellet og derfor også må være vanntett. Selger kan også ha gitt en garanti om varens holdbarhet og egenskaper. En garanti er en rettslig bindende erklæring som gir forbrukeren bedre rettigheter enn forbrukerkjøpsloven gjør.
I mangel av avtale oppstiller loven visse minstekrav til en kjøpsgjenstand. Blant annet skal varen passe til de formål den vanligvis brukes til, eller til et spesielt formål som kunden har opplyst selger om. Den må oppfylle offentlige sikkerhetskrav og være forsvarlig pakket. Dessuten skal den ha samme egenskaper og holdbarhet som liknende produkter på markedet, som prøve eller modell, samt svare til informasjon i annonser, på plakater og emballasje. Varen har en mangel dersom disse kravene ikke er oppfylt. For eksempel har Høyesterett ansett det som en vesentlig mangel at selgeren i sin markedsføring feilaktig ga inntrykk av at et hårfjerningsapparat virket effektivt på alle hårfarger, ettersom produktet ikke fungerte på blondt hår. Det er også en mangel dersom selger har holdt tilbake opplysninger av betydning.
Når en feil oppstår de første seks månedene etter kjøpet, skal det legges til grunn at det er en fabrikkfeil og dermed selgers ansvar. Er selgeren uenig i at varen har en mangel, er det selgeren som må bevise at feilen ikke skyldes ham. Dersom en mangel oppstår etter seks måneder, er det kjøper som må påvise at varen ikke er i samsvar med avtalen eller lovens krav, men selger har uansett en undersøkelsesplikt. Det er verdt å merke seg at selgeren vil være ansvarlig dersom årsaken til feilen er uklar. For eksempel har Høyesterett gitt selger ansvar for en uforklarlig feil ved en videospiller som oppsto tre og et halvt år etter kjøpet. Men dersom selger finner at feilen skyldes slitasje, uforsvarlig eller unormal bruk, må forbrukeren selv betale reparasjon.
3. Forbrukerens krav dersom varen har en mangel
Dersom varen har en mangel og forbrukeren ikke er skyld i feilen, kan det kreves reparasjon (retting), ny vare (omlevering), prisavslag eller heving. Selger har også rett til å tilby reparasjon eller ny vare på eget initiativ. Gjør selgeren dette, kan forbrukeren ikke fremme krav om prisavslag eller heving.
Som hovedregel kan kjøper velge mellom ny vare eller reparasjon av feilen. Et praktisk unntak er der gjennomføringen av kravet er umulig, for eksempel når varen ikke lenger produseres, eller der omleveringen påfører selgeren urimelige kostnader. Da har selger rett til å reparere varen. Dette betyr at varer som er kostbare og som faller mye i verdi ikke uten videre kan kreves omlevert, slik som biler og motorsykler. Det skal dessuten lite til for å gi selger rett til å reparere hvis reparasjonen er uten nevneverdig ulempe for forbruker. I alle tilfeller må selger dekke alle kostnader ved retting eller omlevering. I den såkalte "Støvletthældommen" fra 2006 kom Høyesterett til at selgeren kunne nekte kjøperen nye støvletter, på grunn av at kostnadene var urimelige i forhold til reparasjon av de ødelagte støvlettene. Omleveringskostnadene var på 447 kroner, mens anslåtte reparasjonskostnader var ca. 60 kroner. Eventuell ventetid for kunden ved reparasjon ville vært 2-3 dager. Et argument var at reparasjonen av hælen sannsynligvis ville gjøre støvletten sterkere enn en ny vare, slik at en reparasjon innebar en fordel for forbrukeren.
Selger har kun to sjanser til å reparere den samme mangelen ved en ting. At tingen ikke virker som den skal, må anses som én mangel, for eksempel at en PC ikke lar seg starte. Dette er til tross for at det kan være ulike årsaker til samme funksjonsfeil. Hvis selger mislykkes i reparasjonsforsøk, kan heving eller prisavslag bli resultatet. Et prisavslag må i så fall dekke varens reduserte verdi. Dersom selger skal utføre reparasjon av tingen og denne vil ta over en uke, har forbrukeren rett på en lånegjenstand i mellomtiden. Men det kan ikke kreves at lånegjenstanden er kvalitetsmessig identisk med det som er kjøpt. Kjøper må akseptere et mindre TV-apparat og mindre flotte møbler i reparasjonstiden.
Forbrukeren kan fremme hevingskrav som følge av mangel, unntatt når mangelen er uvesentlig. Å heve kjøpet betyr at kjøpsavtalen opphører og begge parter leverer tilbake det de har mottatt. Feilens betydning for kjøper er avgjørende for hevingsadgangen, men et argument er også om andre tiltak kan rette opp feilen, for eksempel prisavslag eller omlevering. Hårfjerningsapparatet som ikke fjernet blondt hår ble av Høyesterett ansett som tilstrekkelig grunnlag for heving. Uavhengig av om selger har gitt ny vare, reparert eller om kjøpet er hevet, kan erstatningsansvar for kjøpers økonomiske tap bli aktuelt. For eksempel kan det kreves erstatning for klær som er ødelagt i en defekt vaskemaskin eller følgeskader i motor på grunn av smøringsfeil. Kjøper har imidlertid plikt til å begrense tapet.
4. klage (reklamasjon)
Forbrukeren må informere selgeren om feil innen rimelig tid etter at den er oppdaget. Men det er uansett tilstrekkelig at forbrukeren klager innen to måneder etter at forbrukeren faktisk fant ut at noe var galt. Forbrukeren har ingen plikt til å undersøke om det er en feil ved varen. Som hovedregel må forbrukeren benytte sin klagerett innen to år etter kjøpet. For ting som er ment å vare vesentlig lenger enn to år, for eksempel møbler, biler, byggevarer og radio/tv-apparat, er den absolutte fristen fem år. Det er fastslått av Høyesterett at mobiltelefoner er ment å vare vesentlig lenger enn to år, og derfor gjelder den absolutte klagefristen på fem år i slike saker. En garanti kan imidlertid gi forbrukeren lengre klagefrist. Når det gjelder klagens innhold, har forbrukerrådet nå lansert en ny elektronisk klageguide på internett: http://forbrukerportalen.no/klageguide/klag_til_selger.
5. retur og bytte
I utgangspunktet kan ikke forbrukeren returnere varen etter den er overtatt, med mindre det er avtalt en deponeringsrett eller bytterett på varen. En bytterett avtales ofte i praksis gjennom et byttebevis eller tilgodeseddel fra forretningen. En slik rett kan også være utelukket ved avtale eller avtalelignende opplysninger i tilknytning til kjøpet, blant annet ved tekst som påtrykkes varen, faktura eller kasselapp, oppslag i but
Loven gjelder der selger opptrer i næringsvirksomhet og kjøper er en forbruker. Et idrettslag som kjøper drakter er for eksempel ikke en fysisk person og derfor ikke omfattet. Tilsvarende opptrer en tannlege som kjøper en gjenstand til sitt tannlegekontor i næringsvirksomhet, og er heller ikke omfattet. Det er viktig å være oppmerksom på at det ikke kan avtales dårligere vilkår for forbrukeren enn det som følger av loven. Dette er likevel ikke til hinder for at forbruker og selger inngår avtaler som gir forbrukeren gunstigere rettigheter, typisk ved en garanti.
2. Hvilke krav stilles til varen?
Som utgangspunkt skal varen være slik som avtalt med kunden, dersom en slik avtale foreligger. Kjøper kan for eksempel ha uttrykt en bestemt forutsetning med å kjøpe varen, som at vindjakken skal brukes på fjellet og derfor også må være vanntett. Selger kan også ha gitt en garanti om varens holdbarhet og egenskaper. En garanti er en rettslig bindende erklæring som gir forbrukeren bedre rettigheter enn forbrukerkjøpsloven gjør.
I mangel av avtale oppstiller loven visse minstekrav til en kjøpsgjenstand. Blant annet skal varen passe til de formål den vanligvis brukes til, eller til et spesielt formål som kunden har opplyst selger om. Den må oppfylle offentlige sikkerhetskrav og være forsvarlig pakket. Dessuten skal den ha samme egenskaper og holdbarhet som liknende produkter på markedet, som prøve eller modell, samt svare til informasjon i annonser, på plakater og emballasje. Varen har en mangel dersom disse kravene ikke er oppfylt. For eksempel har Høyesterett ansett det som en vesentlig mangel at selgeren i sin markedsføring feilaktig ga inntrykk av at et hårfjerningsapparat virket effektivt på alle hårfarger, ettersom produktet ikke fungerte på blondt hår. Det er også en mangel dersom selger har holdt tilbake opplysninger av betydning.
Når en feil oppstår de første seks månedene etter kjøpet, skal det legges til grunn at det er en fabrikkfeil og dermed selgers ansvar. Er selgeren uenig i at varen har en mangel, er det selgeren som må bevise at feilen ikke skyldes ham. Dersom en mangel oppstår etter seks måneder, er det kjøper som må påvise at varen ikke er i samsvar med avtalen eller lovens krav, men selger har uansett en undersøkelsesplikt. Det er verdt å merke seg at selgeren vil være ansvarlig dersom årsaken til feilen er uklar. For eksempel har Høyesterett gitt selger ansvar for en uforklarlig feil ved en videospiller som oppsto tre og et halvt år etter kjøpet. Men dersom selger finner at feilen skyldes slitasje, uforsvarlig eller unormal bruk, må forbrukeren selv betale reparasjon.
3. Forbrukerens krav dersom varen har en mangel
Dersom varen har en mangel og forbrukeren ikke er skyld i feilen, kan det kreves reparasjon (retting), ny vare (omlevering), prisavslag eller heving. Selger har også rett til å tilby reparasjon eller ny vare på eget initiativ. Gjør selgeren dette, kan forbrukeren ikke fremme krav om prisavslag eller heving.
Som hovedregel kan kjøper velge mellom ny vare eller reparasjon av feilen. Et praktisk unntak er der gjennomføringen av kravet er umulig, for eksempel når varen ikke lenger produseres, eller der omleveringen påfører selgeren urimelige kostnader. Da har selger rett til å reparere varen. Dette betyr at varer som er kostbare og som faller mye i verdi ikke uten videre kan kreves omlevert, slik som biler og motorsykler. Det skal dessuten lite til for å gi selger rett til å reparere hvis reparasjonen er uten nevneverdig ulempe for forbruker. I alle tilfeller må selger dekke alle kostnader ved retting eller omlevering. I den såkalte "Støvletthældommen" fra 2006 kom Høyesterett til at selgeren kunne nekte kjøperen nye støvletter, på grunn av at kostnadene var urimelige i forhold til reparasjon av de ødelagte støvlettene. Omleveringskostnadene var på 447 kroner, mens anslåtte reparasjonskostnader var ca. 60 kroner. Eventuell ventetid for kunden ved reparasjon ville vært 2-3 dager. Et argument var at reparasjonen av hælen sannsynligvis ville gjøre støvletten sterkere enn en ny vare, slik at en reparasjon innebar en fordel for forbrukeren.
Selger har kun to sjanser til å reparere den samme mangelen ved en ting. At tingen ikke virker som den skal, må anses som én mangel, for eksempel at en PC ikke lar seg starte. Dette er til tross for at det kan være ulike årsaker til samme funksjonsfeil. Hvis selger mislykkes i reparasjonsforsøk, kan heving eller prisavslag bli resultatet. Et prisavslag må i så fall dekke varens reduserte verdi. Dersom selger skal utføre reparasjon av tingen og denne vil ta over en uke, har forbrukeren rett på en lånegjenstand i mellomtiden. Men det kan ikke kreves at lånegjenstanden er kvalitetsmessig identisk med det som er kjøpt. Kjøper må akseptere et mindre TV-apparat og mindre flotte møbler i reparasjonstiden.
Forbrukeren kan fremme hevingskrav som følge av mangel, unntatt når mangelen er uvesentlig. Å heve kjøpet betyr at kjøpsavtalen opphører og begge parter leverer tilbake det de har mottatt. Feilens betydning for kjøper er avgjørende for hevingsadgangen, men et argument er også om andre tiltak kan rette opp feilen, for eksempel prisavslag eller omlevering. Hårfjerningsapparatet som ikke fjernet blondt hår ble av Høyesterett ansett som tilstrekkelig grunnlag for heving. Uavhengig av om selger har gitt ny vare, reparert eller om kjøpet er hevet, kan erstatningsansvar for kjøpers økonomiske tap bli aktuelt. For eksempel kan det kreves erstatning for klær som er ødelagt i en defekt vaskemaskin eller følgeskader i motor på grunn av smøringsfeil. Kjøper har imidlertid plikt til å begrense tapet.
4. klage (reklamasjon)
Forbrukeren må informere selgeren om feil innen rimelig tid etter at den er oppdaget. Men det er uansett tilstrekkelig at forbrukeren klager innen to måneder etter at forbrukeren faktisk fant ut at noe var galt. Forbrukeren har ingen plikt til å undersøke om det er en feil ved varen. Som hovedregel må forbrukeren benytte sin klagerett innen to år etter kjøpet. For ting som er ment å vare vesentlig lenger enn to år, for eksempel møbler, biler, byggevarer og radio/tv-apparat, er den absolutte fristen fem år. Det er fastslått av Høyesterett at mobiltelefoner er ment å vare vesentlig lenger enn to år, og derfor gjelder den absolutte klagefristen på fem år i slike saker. En garanti kan imidlertid gi forbrukeren lengre klagefrist. Når det gjelder klagens innhold, har forbrukerrådet nå lansert en ny elektronisk klageguide på internett: http://forbrukerportalen.no/klageguide/klag_til_selger.
5. retur og bytte
I utgangspunktet kan ikke forbrukeren returnere varen etter den er overtatt, med mindre det er avtalt en deponeringsrett eller bytterett på varen. En bytterett avtales ofte i praksis gjennom et byttebevis eller tilgodeseddel fra forretningen. En slik rett kan også være utelukket ved avtale eller avtalelignende opplysninger i tilknytning til kjøpet, blant annet ved tekst som påtrykkes varen, faktura eller kasselapp, oppslag i but
