Forskriftsregulering av forbrukslån

Det opplyser fagsjef Jorge B. Jensen i Forbrukerrådet til Finansavisen. Han viser til at det er bare Danmark av nære naboland som ikke har et slikt rentetak. Jensen mener et rentetak kan motvirke vekst i dyr den dyreste forbrukskreditten.

Forbrukerrådet vil også ha inn i forskriften at dårlig kreditthåndverk skal utløse erstatningsansvar.

Forskrift om utlånspraksis

Det var i august Finanstilsynet oversendte Finansdepartementet forslag til forskrift om forsvarlig utlånspraksis for forbrukslån, basert på tilsynets eksisterende retningslinjer. Bakgrunnen for forslaget var Finanstilsynets uro for gjeldsproblemer i sårbare husholdninger og store mangler i bankenes oppfølging av retningslinjene som Finanstilsynet fastsatte i 2017. Foruten norske foretak, vil forskriften også omfatte utenlandske foretak som driver virksomhet i Norge gjennom filial eller grensekryssende virksomhet.

De siste årene har vi sett en kraftig vekst i forbrukslån basert på til dels aggressiv markedsføring. Forbrukslån er usikrede lån som banker og andre finansforetak yter til forbrukere. Dette omfatter kredittkortgjeld og gjeld fra bruk av betalingskort med utsatt betaling.

Ikke fulgt tilstrekkelig opp

– Retningslinjene som Finanstilsynet fastsatte i fjor, er ikke fulgt tilstrekkelig opp av banker og andre finansforetak. Finanstilsynet foreslår derfor nå, som varslet, at retningslinjene fastsettes som forskrift. Forskriftsregulering av utlånspraksis vil bidra til et bedre forbrukervern gjennom redusert risiko for at folk tar opp lån de senere ikke vil være i stand til å betjene. Redusert risiko for utlånstap vil også bidra til solide finansforetak. Hensynet til å verne forbrukerne tilsier at foretakene ikke gis mulighet til å gjøre unntak fra kravene som stilles til utlånspraksis, og forskriften bør omfatte alle foretak som yter forbrukslån i det norske markedet, uttalte finanstilsynsdirektør Morten Baltzersen da forslaget om forsvarlig utlånspraksis for forbrukslån ble oversendt tidligere i høst.

Krav til utlånspraksis

Finanstilsynets forslag til forskrift stiller blant annet følgende krav til utlånspraksis:

• Lånsøkerne skal vurderes på grunnlag av utfyllende informasjon om lånesøkers inntekter og utgifter og gjelds- og formuesforhold. Inntekts- og formuesforhold skal sjekkes mot likningsdata og gjeldsopplysninger skal sjekkes mot gjeldsregister.
• Dersom kunden ikke har tilstrekkelige midler til å dekke normale utgifter til livsopphold etter en renteøkning på 5 prosentpoeng på den samlede gjelden, eller samlet gjeld utgjør mer enn fem ganger årsinntekten, skal lån ikke innvilges.
• Låneavtalen skal inneholde krav om avdragsbetaling og lengste løpetid, og det skal ikke innvilges lån med løpetid over fem år

.Disse kravene gjelder ikke når det innvilges søknader om kredittkort med lav kredittramme, forutsatt at søker ikke har andre kredittkort. Refinansiering av eksisterende lån er på gitte vilkår unntatt fra kravene om betjeningsevne og gjeldsgrad.

(Pressemelding)