Frykt for å dele data i forsyningskjeden

Eirill Bø er førstelektor ved BI og forsker på prissetting av transporttjenester og kostnadseffektivisering i forsyningskjeden. Innen retail har hun blant annet jobbet med COOP og Europris.

Et utviklingstrekk som Bø ser er viktigheten av større bruk av big data og analyse av dataene man samler i kjeden. Det innebærer blant annet å dele informasjon i hele forsyningskjeden – fra strekkoden skannes i kassa og hele veien bakover i kjeden til råvareleverandøren Dette vil redusere usikkerheten, som igjen kan redusere lagrene betraktelig. Dette kan for eksempel være et godt steg på vei til å redusere matsvinnet i Norge. I USA bruker eksempelvis giganten Wal-Mart dette fullt ut.

Behovet for økt samhandling er en dyd av nødvendighet, for kompleksiteten i forsyningskjeden øker. Stadig nye produkter kommer på markedet, og kundene stiller høyere krav. Effektiv og servicevennlig logistikk blir en viktig konkurransefaktor.

Vil ikke dele informasjon

– Må norsk retail skaffe seg bedre IT-systemer?

– Nei, kjedene har allerede systemene på plass. Men de må i større grad utnytte de og bli villige til å akseptere og dele informasjonen i hele forsyningskjeden, poengterer Bø.

Det er blitt gode standarder, og QR-koder brukes mer og mer. Men det er ikke kultur for dagligvarekjedene å dele informasjon med sine leverandører. Leverandørene må vente til de får bestillinger, og får ikke etterspørselsdata som kunne erstattet prognosene. En deling av disse dataene ville kunne redusert lagrene i hele forsyningskjeden.

Pull bedre enn push

I dag er logistikken i stor grad basert på et push-system, altså at varer skyves videre i forsyningskjeden.

– Med mer deling av data kunne man i stedet basert seg på et pull-system, altså at varene trekkes gjennom systemet basert på slutt-etterspørselen, sier Bø.

Angsten for å dele informasjon skyldes frykt for misbruk av informasjonen i den harde konkurransesituasjonen. Der dagligvarekjeden selv eier leverandører, deles informasjon i større grad. Retailsektoren taper penger på å holde kortene tettere til brystet enn de hadde trengt.

Tøffere konkurranse

Konkurransen i retail øker.

– Retail lover kundene sine mye. Serviceelementene innebærer som oftest økte logistikk-kostnader. For eksempel korte leveringstider, høy frekvens på leveransene, nye produktvarianter. Med større fleksibilitet i leveringstidspunkter og tidsvinduer, kunne kostnader vært spart, forteller Eirill Bø.

Som et godt case nevner BI-forskeren Felleskjøpet Butikk som opererer med cross-docking for sine butikker. De har ikke egne lagre, men har cross-docking hos Bring som kjører varene rett ut til kundene.

Eirill Bø synes at dette er en spennende løsning som flere i norsk retail kunne ha lært av.

Samkjøring ikke lett

– Har kjedene noe å hente på å samarbeide mer om transport?

– I dagligvare er aktørene stort sett store nok, men i faghandelen er mye samkjøring og effekten er størst i grisgrendte strøk, svarer Bø.

For noen år siden bidro hun til en forskningsrapport som skulle avdekke om det var noe å hente på mer samkjøring utenfor Oslo. Konklusjonen var ikke entydig. De fant at kjedene brukte forskjellige transportører, og at mer samkjøring ville kunne gi reduserte transportkostnader men ville også innebære behov for mer koordinering mellom kjedene. Hvis det skulle fungere, måtte det trolig utvikles åpne portaler og opereres med mer dynamisk prising av transporten.

Lastebilene dominerer

Av miljøhensyn hadde det vært en fordel om mer gods gikk med tog og båter.

– Må det være slik at vogntog brukes framfor jernbane og sjøtransport?

– Bilene dominerer. Ca 270 millioner tonn går på bil, og bare ca 8 tonn på jernbane og ca 86 på sjø.

For ikke mange år siden var sjøtransport størst på antall tonnkilometer, men nå leder lastebiler også her. Bilene vinner på forutsigbarhet og tid, fastslår Bø.

Hun peker på at ASKO i fjor høst begynte med elbiler for distribusjon med en rekkevidde på 20 mil og 5,5 tonns nyttelast. Generelt er det fokus på mer miljøvennlige transportsystemer. Bø er spent på om flere vil gå over til slike løsninger.

– 20 mil holder for distribusjon i nærområdet, så dette er helt klart spennende, sier Eirill Bø.

Miljøaspektet ved logistikk gjelder ikke bare transporten, men også emballasje. Hun påpeker at glossy, selgende emballasje som regel er mindre miljøvennlig enn grå, mer kjedelig emballasje.

– Emballasje utgjør en tredjedel av avfallet i Norge, og her er retail store, avlutter BI-forskeren.