Virke: Høy grensehandel siste tolv måneder, tross stengte grenser
Nye tall fra SSB viser at nordmenn grensehandlet for 9,7 milliarder kroner i 12-måneders perioden fra 3. kvartal i fjor til og med 2. kvartal i år.
På tross av at grensene stengte i midten av mars og nærmest har vært hermetisk lukket siden, var grensehandelen likevel på et nær tosifret milliardbeløp de siste 12 månedene. De siste månedenes begrensninger på dagreiser over svenskegrensen gjør at grensehandelen er tilbake på nivået fra 2010. Samtidig forteller norske butikker om rekordomsetning, og en rekke nye arbeidsplasser.
- Stengte grenser viser oss i klartekst hvor mye Norge vanligvis taper på grensehandelen. Vi kan ikke fortsette å sende arbeidsplasser og verdiskaping over grensen. Vi krever handling i kommende statsbudsjetter, og tar for gitt at grensehandel og norsk avgiftsnivå på grensehandelsutsatte varer står høyt på agendaen hos politikerne som starter forhandlinger om budsjettforliket i dag, sier Harald Jachwitz Andersen, direktør for Virke handel.
En pilotundersøkelse som SSB gjorde for september 2019, viser at grensehandelen trolig er langt høyere enn tidligere anslått. Pilotundersøkelsen viste at nordmenn grensehandlet for 2 milliarder kroner i september 2019. Undersøkelsen viste også at halve grensehandelskurven består av varer som er tungt avgiftsbelagte i Norge.
- Både tall fra svensk handel, og SSBs pilotundersøkelse viser at grensehandelen er langt høyere enn vi tidligere har trodd basert på den tradisjonelle målingen av grensehandelen. Selv når man legger SSBs konservative anslag til grunn og tar utgangspunkt i at grensehandelen nå i lengre tid med Korona-stengte grenser har vært svært begrenset, er den fortsatt like høy som for 10 år siden. Det sier seg selv at dette ikke kan fortsette, sier Andersen.
Kunnskapsnivået om grensehandelens faktiske størrelse er for svak. Videre er det lite kunnskap om hva nordmenn faktisk handler i utlandet, og hvordan dette påvirker folkehelsemålene.- Regjeringen lovet allerede i 2018 gjennom Stortingsmeldingen «Handelsnæringen – når kunden alltid har nett» å forbedre kunnskapsnivået om grensehandelen. To år etter er et årlig grensehandelsbarometer fremdeles ikke på plass. I tillegg savner vi kunnskap om hvordan grensehandelen påvirker kostholdsutviklingen i Norge. I dag inkluderer statistikken over kostholdsutviklingen kun varer kjøpt i Norge. Tiden er overmoden for å få kunnskapen på plass, og grensehandelen under kontroll. Det vil både næringslivet, staten og folkehelsen tjene på, avslutter Andersen.
