Innen 2030 kan grensehandelen dobles
Hvis utviklingen i grensehandelen holder fram, vil den nær doble seg til 2030. En ny analyse viser eksempler på at rundt 30 prosent av prisforskjellen på matvarer mellom Norge og Sverige kan tilskrives norske særavgifter.
Matvareprisene har dempet prisveksten i Norge det siste året. Likevel pekes prisforskjellene på som den viktigste årsaken til grensehandelen.
Kan doble seg igjen
Fra 2008 til 2019 steg grensehandelen ifølge Statistisk Sentralbyrå (SSB) og anslag fra Virke fra 8,9 til 17,6 milliarder kroner. En prognose fra Virke viser at om utviklingen fortsetter slik, vil grensehandelen utgjøre over 30 milliarder kroner i 2030. I tillegg viser SSBs pilot for grensehandelsbarometer at grensehandelen kan være langt høyere.
− Fra 2008 har veksten i grensehandelen vært nesten dobbelt så sterk som veksten i norsk dagligvarehandel. Dette sender norske arbeidsplasser og verdiskapningen rett over grensen. Tall fra SSB viser at en betydelig del av handlekurven i utlandet, er fylt med brus, mineralvann, alkohol, snus, tobakk og søtsaker. Hamstring på grensehandel går med ut over folkehelsen, sier Ingvill Størksen, direktør for Virke dagligvare.
Avgifter og råvarepriser forklarer mye
Samfunnsøkonomisk Analyse har nylig kartlagt hva som forklarer prisforskjellene mellom matvarer i Norge og Sverige. Analysen viser at særavgifter forklarer 28-33 prosent, merverdiavgifter 15-27 prosent og råvarepris 25-50 prosent, mens 25-60 prosent forklares av andre grunner.
− Forskjellene i avgifter og råvarepris forklarer mye av prisforskjellene. I tillegg kommer forskjeller i lønnskostnader, marginer og avkastning på kapital, transportkostnader grunnet spredt bosetning og produktivitetsutvikling, sier Rolf Røtnes, fagdirektør i Samfunnsøkonomisk Analyse.
Matvareprisene demper prisveksten
Prisveksten på matvarer og alkoholfrie drikkevarer var på 1 prosent i 2019, langt svakere enn veksten i konsumprisindeksen på 2,2 prosent. Matvareprisene bidro dermed til å dempe den samlede prisveksten i Norge i 2019.
− Det at prisveksten er såpass lav kan tyde på at det er sterk konkurranse blant de få store aktørene som er i dagligvaremarkedet. Vi ser at det benyttes mange priskampanjer og ulike «priskriger» knyttes opp mot høytider som påske og jul, sier Kjersti Nyborg Hov, seniorrådgiver i SSB.
− Prisforskjellene er den viktigste årsaken til at nordmenn grensehandler. Vi ser at grensehandelen øker enormt, til tross for at matvareprisene drar ned prisveksten i Norge. Nå må politikerne ta tak i særavgiftene. Grensehandelen, og matprisene, er langt på vei politisk styrt, sier Størksen i Virke.
