De to tariffavtalene i handelsnæringen endelig harmonisert

HK er den klart største arbeidstakerorganisasjonen for handelsnæringen. I fjor sommer ble de enige med NHO Service og Handel om en ny tariffavtale med virkning fra 1. august: Handelsoverenskomsten. Den nye tariffavtalen er atskillig mer moderne og tilpasset dagens retail enn forgjengeren Butikkoverenskomsten.

Harmonisering

Med Virke har HK siden 1938 hatt Landsoverenskomsten. Nå ligner de to tariffavtalene Handelsoverenskomsten og Landsoverenskomsten i stor grad på hverandre.

Det var ønskelig både for arbeidstakersiden og arbeidsgiversiden å få harmonisert innholdet i de to avtaleverkene.

– Vi ønsket å unngå å få en ny, konkurransevridende handelsavtale som ville føre til tariffhopping og kaos, sier faglig sekretær Kjetil Andersen i Handel og Kontor til Retailmagasinet.

Han gir Retailmagasinet det historiske bakteppet:

– Virke er hovedorganisasjonen for handelen og organiserer flest virksomheter i handelsnæringen. Den første tariffavtalen i HKs historie for handelen ble inngått 1938, og regulerte butikk- og ekspedisjonsfunksjonærer, lagerfunksjonærer og kontorfunksjonærer, lagerarbeidere og pakkere. Det samme gjelder for Handelsoverenskomsten anno 2020.

Butikkoverenskomsten med NHO sprang opprinnelig ut av produksjonsvirksomheter som hadde utsalg av det de produserte, eksempelvis bakeriutsalg, gullsmeder, og blomsterutsalg.

Med tiden har NHO fått flere bedrifter fra handelsnæringen i medlemsmassen. Eksempler er REMA 1000, Kolonial.no, Clas Ohlson, Tools, Sparkjøp og Felleskjøpet.

Dialogen mellom HK i Norge og NHO om modernisering og harmonisering av tariffavtalene for handelen startet i 2014 da REMA 1000 meldte seg inn.

– Det var store forskjeller mellom Landsoverenskomsten og Butikkoverenskomsten på lønns- og arbeidsvilkår. Blant annet var det høyere minstelønn i Landsoverenskomsten enn i Butikkoverenskomsten. HK kunne ikke ha en betydelig andel av de ansatte i dagligvarebransjen på en "billigere" avtale, forklarer Andersen.

Lønnsnivået i Handelsoverenskomsten ble etablert på nivået i Landsoverenskomsten for at det ikke skulle bli kluss i lønnsdannelsen i handelen.

I mål etter seks år

I 2014 skapte en streik på Butikkoverenskomsten medieoppslag, og den var tøff for begge parter. I årene som fulgte var det likevel langsom framdrift. I 2018 skjedde et gjennombrudd, og partene ble enige om et grunnlag og satte ned et arbeidsutvalg.

– Utvalget jobbet godt i de to årene som fulgte, og i fjor sommer kom vi omsider i mål. Den første tariffavtalen som HK hadde vært med på å opprette siden årtusenskiftet var et faktum, forteller Andersen.

Moderne

Den nye tariffavtalen er atskillig mer moderne språk og bedre tilpasset digitale verktøy enn den forrige.

– Partene var svært bevisste på at avtalen måtte passe for digitale flater, blant annet at det skal være lett å navigere i den på en smarttelefon, forklarer Andersen.

Siden avtalen leses på digitale verktøy kan tariffavtalen bygges opp enklere enn før da samme tema ikke lenger må omtales flere steder i avtaleverket. Det holder å avklare en problemstilling én gang.

Språkrådet ble koblet inn for å sikre et godt språk. Den forrige hadde kansellistil og bar preg av at forhandlingsresultater var oppnådd i sene nattetimer.

Tariffavtalen inneholder garantisatser og mulighet for lønnssystem for alle typer ansatte, samt bestemmelser om lokale lønnsforhandlinger. Handelsoverenskomsten kan ses på som en blanding av en avtale for handelen og en funksjonæravtale. Den gjelder for all handel som selger til sluttbruker som butikk og/eller netthandel, og regulerer alle ansatte inkludert lager og administrasjon.

Kolonial.no er en virksomhet som illustrerer utviklingen som er skjedd i retail.

Eksempelvis har netthandelen gjerne også andre typer ansatte enn fysiske butikker med stillingskategorier som markedsanalytiker, webdesigner, fotograf med flere.

– HK har brukt mye ressurser på å sette oss inn i utviklingen i handelen, avslutter Kjetil Andersen.

NHO: – En mer moderne tariffavtale

Etter to år med forhandlinger ble NHO Service og Handel og Handel og Kontor i fjor enige om en ny og betydelig modernisert handelsoverenskomst for handel og netthandel. Avtalen trådte i kraft fra 1. august.

– Det er snakk om en mer moderne tariffavtale enn den forrige, slår NHO-advokat Jon F. Claudi fast overfor Retailmagasinet.

Han forteller at de hadde to målsettinger gjennom forhandlingsprosessen:

1. Lage en tariffavtale som er bedre ved at den er enklere å lese og bruke for medlemmene og de tillitsvalgte som skal bruke den ute på den enkelte bedrift. Overenskomsten er skrevet relativt kortfattet og er enkel å forstå, og den er også satt opp logisk.

2. Lage en tariffavtale som er tilpasset både den tradisjonelle fysiske butikken og den fremvoksende netthandelen. Én overenskomst som favner detaljistleddet, fysisk og digitalt.

De ansatte har rettigheter som har blitt opparbeidet gjennom lang tid, og hensikten med den nye avtalen har ikke vært å forringe disse. Det dreide seg om å finne mer hensiktsmessige løsninger.

– Dialogen med Handel og Kontor var konstruktiv, sier Claudi.

– Har arbeidsgiver- eller arbeidstakersiden kommet bedre ut?

– Begge parter har måttet gi og ta. I sum har begge parter fått en bedre avtale, en vinn-vinn, svarer advokaten.

Arbeidsgiversiden har vært opptatt av styringsretten til arbeidstid.

– Arbeidsgiver skal få bestemme hvor lenge butikkene skal være åpne og hvordan arbeidstiden skal plasseres. Etter forhandlinger om dette, ble partene enige, forteller Claudi.

Skiller ikke mellom fysisk handel og netthandel

I den virkelige retailverdenen er som kjent skillelinjen mellom fysisk handel og netthandel i ferd med å vises ut.

– Den nye tariffavtalen er i tråd med denne utviklingen. Vi klarer oss nå med den ene tariffavtalen, bekrefter NHO-advokaten.

Videre forteller Jon F. Claudi at overenskomsten regulerer lønnssystemer som er mer fleksible. Blant annet et matriselønnssystem for alle i virksomheten, etter kriterier som ansiennitet og kompetanse.

– Det blir mer fleksibilitet for hvordan virksomheten ønsker å avlønne medarbeiderne sine. Og selvsagt må man forholde seg til minstelønnssatsene i avtalen, sier advokaten.

Rett før jul ble det kjent at de to partene var blitt enige om å fjerne den såkalte 12-timersregelen for ubekvem arbeidstid. Det medfører at også arbeidstakere med kortere arbeidstid enn 12 timer per uke skal ha UB-tillegg.