Ujevn veksttakt mellom bransjene i retail

Sjeføkonom Lars Haartveit i Virke spår at den moderate konjunkturoppgangen vil fortsette, selv om rentene forventes å stige litt framover.

I fjor ble detaljhandelen rammet av høye strømpriser som forbrukerne merket på lommeboka. I nasjonalregnskapet økte utgiftene til "lys og brensel" med 12 milliarder kroner, noe som tilsvarer halvparten av økningen i vareforbruket.

Haartveit viser til at forbruket i hovedsak drives av inntekter, formue og renter. Med økt lønn vil forbrukerne sitte igjen med mer selv med økte renteutgifter.

Virke tror på fortsatt sysselsettingsvekst og at det ikke vil komme noe nytt "strømsjokk" som i fjor. Første tertial har vært greit med høyere vekst enn i tilsvarende periode i fjor. Men det er store forskjeller mellom bransjene.

Prognose for 2019

Totalt forventes en vekst på 3% for norsk detaljhandel i år.

Høyest vekst forventer Virke for nettbutikker (6 %), byggevare (5 %), møbler (5 %). Svakest blir det for klær (0 %) og sko (0 %).

Omtrent i tråd med snittveksten forventes sport (2 %), elektro (2 %), dagligvare/kiosk (3 %) og bredt vareutvalg (4 %).

Klær

Klær har hatt svak vekst i mange år, noe som ikke bare er et norsk fenomen.

Det er kraftig prispress. Bransjen presses av økt netthandel, ikke minst fra utenlandske aktører, samt bransjeglidning.

Norske klesbutikker har hatt en gjennomsnittlig årlig vekst på 1,1 % i årene 2012-2017, mens veksten i utenlandsk netthandel har vært på formidable 31,8 %! Veksten til norsk netthandel i motebransjen har vært på 9,4 %.

Nordmenns kleskonsum har i samme periode vokst med 3,9 %, så de fysiske klesbutikkene har tapt markedsandeler.

Dagligvarer

Dagligvarer utgjør hele 40 % av detaljhandelen. Antall nyetablerte butikker og nedleggelser er omtrent like store, så antall butikker holder seg stabilt.

Bransjen taper omsetning til grensehandel, nett, servering og bredt vareutvalg.

Bransjen har høy politisk oppmerksomhet, og flere institutter analyserer for tiden om konkurransen er sterk nok, ved å sammenligne vareutvalg og prisnivå med andre land.

Nærings- og fiskeridepartementet jobber med en rapport der de undersøker butikkstruktur, vareutvalg og priser i norske butikker, og sammenligner dette med andre land.

Næringsminister Torbjørn Røe Isaksen fortalte medio juli at departementet vil oversende forslag til en ny lov om god handelsskikk til Stortinget i løpet av innværende år, og at de vil legge frem en stortingsmelding om konkurransesituasjonen i dagligvaremarkedet i løpet av våren neste år.

Sport

Bransjen preges av nyetableringer, særlig outlets. Noe som innebærer at lavpriskonkurransen øker. Veksten i år blir svakere enn i fjor, noe som er som forventet etter den snørike vinteren i fjor. Netthandelen øker kraftig.

Sko

Det er blitt færre butikker i skobransjen. Bransjen har ikke klart å erstatte tapt salg med nye kategorier. Omsetningen i fjor var lavere enn 2007-nivå!

Møbler

Bransjen ble i fjor rammet av høye strømpriser.

– Strømsjokket i fjor gjorde at folk ventet med å kjøpe ny sofa. I år blir det romsligere for folk flest. Det tror vi vil vise seg i møbelbransjen, sa Haartveit.

I år er veksten tilbake. Høyt salg av boliger og hytter bidrar til veksten.

Byggevare

Bransjen har hatt god vekst gjennom flere år. Forbrukerne overlater mer til proffer. Hyttemarkedet fortsette å vokse. Netthandelen øker, men fra lave nivåer. Det har skjedd strukturendringer i bransjen med mange oppkjøp.

Bredt vareutvalg/lavpris

I flere år har økning i antall butikker vært vekstdriveren, men nå ser det ut til at etableringstakten faller. Bredt vareutvalg møter økt konkurranse fra andre bransjen.

Elektro

Bransjen preges av produktnyheter. Nordmenn går over til kvalitetsprodukter som koster mer.

Elektro er allerede en moden bransje med hensyn til netthandel.