‘Husholdningsbudsjettet’ større enn statsbudsjettet

Av det totale forbruket gikk nesten 22 prosent til bolig, lys og brensel, mens vi brukte litt over 11 prosent på mat- og drikkevarer. Nærmere 15 prosent gikk til bilkjøp, drivstoff og ulike transporttjenester.

Mindre andel til mat og klær

Figur 1 viser at den største endringen i forbrukets sammensetning er at en mindre andel av samlede konsumutgifter går til mat. Utgiftsandelen har sunket gradvis fra 20 prosent i 1980 til 11 prosent i 2017. Det er ikke overraskende; desto høyere kjøpekraft, desto mindre andel av budsjettet går vanligvis til nødvendighetsvarer. Til tross for at utgiftsandelen er redusert, kjøper vi allikevel mer mat nå enn tidligere, målt i volum. I 2017 brukte vi totalt 157 milliarder kroner, eller 29 800 kroner per person. Utgifter til restaurantbesøk kommer i tillegg.

Utgiftsandelen som går til alkohol og tobakk har sunket fra 5 prosent i 1980 til 4 prosent i 2017. Målt i volum, kjøper vi imidlertid mer alkohol i dag enn både i 1980 og 2000. Konsum av tobakk har derimot sunket betraktelig den samme perioden.

Også andelen av de samlede forbruksutgiftene som går til klær og sko har gått gradvis ned, fra 8 prosent i 1980 til 6 prosent i 2000 og 5 prosent 17 år senere.

Store og stabile andeler til bolig og transport

Utgiftene til bolig, lys og brensel utgjør den største andelen av husholdningens samlede konsumutgifter. Utgiftsandelen har ligget på rundt 20 prosent siden 1980, men har økt noe de siste årene. Utgiftene til transport utgjør den nest største andelen. Disse har holdt seg rundt 15 prosent siden 1980.

Til tross for stabile forbruksandeler på bolig, lys og brensel, har andelen til møbler gått ned fra 8 prosent i 1980 til 6 prosent i 2017.

Relativt sett mer til fornøyelser

Vi bruker en stadig større andel av budsjettet vårt på varer og tjenester knyttet til reising, kultur og fritid. Spesielt andelen som går til reiser og utenlandskonsum har vokst mye: fra 3 prosent i 1980, 5 prosent i 2000 til 9 prosent i 2017. Andelen som går til kultur og fritid har økt fra 9 til 11 prosent den samme perioden.

Liten andel fra egen lomme til helse og skole

I Norge dekkes mesteparten av utgiftene til helse og utdanning av det offentlige. Egenandelene tilknyttet disse tjenestene utgjør derfor beskjedne andeler av det samlede forbruket: 2,9 og 0,4 prosent for henholdsvis helse- og utdanningstjenester i 2017.

Stadig økende forbruksutgifter

Husholdningenes konsumutgifter i 2017, 1391,6 milliarder kroner, tilsvarer 585 000 kroner per husholdning og 265 000 kroner per person. Justert for prisstigning var de samlede utgiftene 176 prosent høyere enn i 1980 og 64 prosent høyere enn i 2000.

I snitt har den årlige volumveksten vært 2,8 prosent fra 1980 til 2017. Den årlige befolkningsveksten har vært 0,7 prosent den samme perioden. Dermed har den årlige veksten i konsumutgifter per person vært på 2,1 prosent.
Konsumutgiftene har vokst i takt med økende kjøpekraft. Lønnsinntekter, vår viktigste inntektskilde, har i mange år vært den største bidragsyteren til veksten i disponibel realinntekt. Tall fra nasjonalregnskapet viser at husholdningenes disponible realinntekt økte litt mer enn konsumet, i gjennomsnitt 2,9 prosent per år, fra 1980 til 2017. Den årlige realinntektsveksten per person har til sammenligning vært på 2,2 prosent.

Vi forbruker mer av det meste …

Figur 2 viser at konsumgruppen med størst vekst mellom 2000 og 2017 er klær og skotøy, som har vokst med 160 prosent per person. I løpet av den samme perioden har klær blitt stadig billigere, hovedsakelig på grunn av økt import fra lavkostnadsland. I 2017 var kleskonsumet på totalt 53 milliarder, eller 11 815 kroner per person.

Utgiftene til utenlandskonsum har hatt den nest største veksten, 144 prosent i perioden 2000-2017. Det henger sammen med at vi reiser mer til utlandet på ferie - og at vi bruker mer per reise. I tillegg har vi hatt en økning i grensehandelen. Totalt brukte vi 118 milliarder, 22 535 kroner per person i utlandet i 2017.

Utgiftene til post- og teletjenester, 5 323 kroner per person, er nesten fordoblet siden 2000. Dette skyldes, ikke overraskende, utgifter knyttet til bruk av internett og mobiltelefon. Allikevel utgjør utgiftsandelen kun 2 prosent av samlede utgifter (se figur 1). Det må ses i sammenheng med at prisene på teletjenester har falt betydelig de siste 17 årene.

Samlet brukte husholdningene 83 milliarder kroner på møbler og husholdningsartikler. Det tilsvarer 15 700 per person, en økning på 55 prosent siden årtusenskiftet. Vi brukte totalt 93 milliarder på overnattings- og serveringstjenester, 17 600 kroner per person. Totalt 151 milliarder kroner, 29 000 kroner per person, gikk til kultur og fritid. Det er en økning på nesten 40 prosent per person på 17 år. Spesielt kulturelle tjenester og kringkastingstjenester har trukket opp veksten. Kjøp av IT- og sportsutstyr har også bidratt.

… bortsett fra i nedgangstider

Både på slutten av 1980-tallet, da norsk økonomi var inne i en kraftig nedgangskonjunktur, og etter finanskrisen i 2008-2009 reduserte norske husholdninger forbruket. Dette gjaldt særlig reising og utenlandskonsum samt utgifter til transport, hovedsakelig knyttet til færre bilkjøp. Heller ikke utgiftene til kultur og fritid eller overnatting- og serveringstjenester vokste i disse periodene.

Avhengig av inntekt og husholdning

Denne artikkelen beskriver gjennomsnittskonsumet i Norge. Konsumet avhenger imidlertid av både inntekt og hvilken husholdningstype en er en del av. Ifølge rapporten ‘Fordeling av husholdningenes inntekt og konsum’ forbruker de rikeste husholdningene rundt fem ganger så mye som husholdningene med lavest inntekt. Både inntekt og konsum er høyest i gruppen «par med barn» og lavest i blant aleneboende. Konsumgruppene med mest sprik i forbruket er bolig, lys og brensel, samt transport. Eksempelvis var transportkonsumet 12 ganger så høyt blant husholdningene med høyest inntekt sammenliknet med husholdningene med lavest inntekt i 2012.

(Kilde: SSB)