Strekkoder kan redusere matsvinn
Ved å legge utløpsdato inn i datomerkede varers strekkode, vil butikken alltid ha oversikt over varer som nærmer seg grensen. De kan legge varene ut til redusert pris, eller gi dem bort. Det vil eliminere behovet for tidkrevende løpende manuell kontroll med varer som har begrenset holdbarhet.
Et teknologisk columbi egg er løftet opp fra informatikkstudentene Hanna Sollie Storaker og Ingrid Volds masteroppgave ved NTNU, til en mulig innovasjon i matmerkingen, som er blitt mer enn en snakkis i bransjen. Forskningsmedier som forskning.no og gemini.no var først ute med å omtale studentenes genistrek, og store medier kastet seg raskt på.
‘Best før’-dateringen, og enda mer ‘siste forbruksdag’ for ferskt kjøtt, fisk, sjømat og andre lett bedervelige produkter, er et must for matsikkerheten. Baksiden av medaljen er et formidabelt matsvinnproblem: Totalt årlig matsvinn i Norge er 355.000 tonn, hvorav dagligvarehandelen står for 75.000 tonn.
Studentenes innspill
De 75.000 tonnene dagligvarehandelen sender i søpla, kan reduseres drastisk ved å ta i bruk strekkodene, mener de to studentene. Deres forslag inneholder bl.a.:
- Butikkene har mange digitale systemer, men ikke for dette. Hver dag går ansatte gjennom butikken for å plukke ut varer som går ut på dato. Tungvint og arbeidskrevende.
- EAN-13-koden viser produsent og egenarten ved varen. Problemet er at denne varianten av strekkoder ikke har mulighet for å legge inn informasjon om utløpsdatoer. Men slike strekkoder finnes. Global Standards One (GS1), organisasjonen som lager standarder for handel globalt, har også typer som har kapasitet til å kode utløpsdatoer.
- EU innfører i 2019 strekkodemerking av medisiner med holdbarhetsdato og randomisert serienummer for å hindre bruk av falske medisiner. En lignende standard bør innføres for matvarer.
- Når vareinformasjonen – med datering – skannes inn på vei inn i butikken, vil de ansatte til enhver tid vite utløpsdatoene, uten manuell sjekk. Jobben forenkles kraftig. Varene som nærmer seg grensen, kan lett gjenfinnes og selges til reduserte priser, eller gis bort.
- Butikken kan gjøre det enda enklere og legge inn en automatisk rabattering i kassen for varer som nærmer seg utløpsdatoen.
- Innsamlingen av utgående varer kan forenkles: Roboter som svinser rundt i butikken og plukker ned fra hyllene. Transporten ut til matsentraler eller veldedige organisasjoner kan i overskuelig fremtid også forenkles ved hjelp av droner.
- Frankrike har forbud mot kasting av mat. En norsk matkastelov bør uansett oppfordre til utvikling av digitale løsninger for å redusere svinn.
NorgesGruppen med pilotprosjekt
Ovenstående er studentenes innspill i en masteroppgave. Men problemstillingen er ikke ny for alle aktører i dagligvarebransjen: Terje Menkerud, seniorrådgiver i GS1 Norway, opplyser til NRK at det er håp om at NorgesGruppen i år kommer i gang med et pilotprosjekt for å teste ut GS1 DataBar, et merkesystem som har rom for dynamisk informasjon – produksjonsbatch og dato. Systemet krever at programvaren i butikkenes i så fall kasser byttes ut.
(Kilder: gemini.no, forskning.no, NRK o.fl.)
