Nordmenn julehandlet for nesten 130 milliarder
Foreløpige resultater viser at nordmenn økte handelen i november og desember med om lag 2 prosent siden 2020, og dermed julehandlet for nærmere 130 milliarder kroner.
– Julehandelen i 2020 slo alle rekorder, men det ser likevel ut til at vi handlet for enda litt mer denne gangen. Koronapandemien påvirker fortsatt økonomien og handlemønstrene våre på flere måter. Vi kjøper mer varer når vi tilbringer mye tid hjemme, mange har fortsatt god økonomi og oppsparte midler og trenden med økt netthandel fortsetter, sier Jarle Hammerstad, leder for bransjepolitikk i Virke, handels- og tjenestenæringens hovedorganisasjon.
De fleste handler i butikk
Virke anslår at julehandelen økte med 2-2,5 prosent mot 2020, som tilsvarer 128-129 milliarder kroner totalt. Det er 4-5 milliarder mer enn i 2020 og 6-7 milliarder mer enn Virkes prognose, som anslo en liten nedgang fra 2020. Ifølge transaksjonsdata fra DNB var netthandelsveksten for årets to siste måneder på om lag 10 prosent.
– Selv med ekstremvekst i 2020 fortsatte netthandelen å vokse sterkt og stod for en betydelig andel av den samlede julehandelsveksten, sier Hammerstad.
Snudde for dagligvare
Under den lange nedstengningen og med stengte grenser i 2020, var det butikkene innen «mat og drikke» og «hus og hjem» som gjorde det godt, mens kles-, sko- og veskebutikkene hadde tøffe tider. I 2021 fikk kles-, sko- og veskebutikkene et løft, men ser fortsatt ut til å ligge et stykke under normalåret 2019.
For dagligvare startet det med nedgang sammenlignet med 2020, men da smitteverntiltakene igjen førte til mindre grensehandel snudde bildet. Trafikkdata for grensepasseringer viser at grensepasseringene nærmet seg 2019-nivå i november 2021, men falt kraftig i løpet av desember. Det tyder på at færre handlet dagligvarer i Sverige i desember, og heller gjorde innkjøpene i Norge.
I tillegg har sannsynligvis skjenkestopp og det at flere tilbringer mye tid hjemme bidratt til vekst i dagligvareomsetningen fra november til desember. Veksten har bidratt til økt julehandel.
– 2020 bar preg av svært strenge smitteverntiltak og nesten hermetisk stengte grenser, mens det i 2021 har vært et mer delt bilde før jul. I tillegg ble tiltakene innført senere, og når de først ble innført er det ikke umulig at en del av forbruket vårt er blitt flyttet fra tjenester til varer. Samtidig viser dette nok en gang hvor viktig det er å få ned grensehandelen, avslutter Jarle Hammerstad.
