Dan Wright er country manager i OPEN. Foto: Open

– Skatteetaten må intensivere kontroller og informere om konsekvensene

Så mange som 30% av alle virksomheter kan fortsatt ha kassaapparater som ikke oppfyller lovens krav, og svart omsetning reduseres derfor ikke så fort som ønskelig. De lovlydige aktørene rammes.

Publisert

Siste frist for å ha anskaffet kassaapparat som oppfyller kravene i den nye Kassaloven var 1. januar i fjor. Men leverandørene av kassaapparater anslår at en så stor andel som 30% av antall virksomheter i servering og retail fortsatt kan ha gamle apparater, i hovedsak små virksomheter.

Å skyve på investeringen kan være ett motiv. Men ønske om å fortsette å kjøre noe av omsetningen svart, kan også ligge bak.

De lovlydige taper derfor dobbelt: De har brukt penger på å investere og taper konkurransekraft til aktører som betaler for lite skatt og mva.

Kontroller omsider i gang

Da den nye kassaloven i sin tid ble bebudet, opprettet IKT Norge og en gruppe leverandører en prosjektgruppe. Gruppa hadde dialog med Skattedirektoratet og fikk være med på å påvirke loven til en viss grad.

Gruppa eksisterer fortsatt, og øverst på agendaen nå er å få skattemyndighetene til å øke frekvensen av kontroller.

– Kontroller er omsider kommet i gang, men ikke slik vi leverandører hadde forventet, sier Dan Wright, Country Manager i OPEN/KDR som selger kassaapparater til serveringssteder som restauranter, kafeer, kaffebarer, barer, nattklubber og kantiner.

Sent i fjor tok frekvensen av kontroller seg opp.

Men de som kontrolleres, er som oftest de som ønsker å være lovlydige. Dessuten kan det virke som endel av de som foretar kontrollene ikke har fullgod kompetanse, framholder leverandørene. De stusser på endel av spørsmålene som stilles og kontrollene som gjøres. Leverandørene har sendt inn SAF-T filer til Skatteetaten for kontroll, men ikke fått noen tilbakemelding på disse.

– Vi synes at de bruker ressursene på feil plass, sier Wright som uttaler seg på vegne av noen av de ledende leverandøren på det norske markedet.

Leverandørene anslår at 70% av markedet følger Kassaloven og har lovlige kassaapparater.

– Store selskaper og kjeder har alt på stell. De resterende 30% består i all hovedsak av små virksomheter, understreker Wright.

Opprinnelig var kontrollene planlagt å starte i begynnelsen av fjoråret, men måtte vente grunnet omorganisering. Skattekontorene utførte en rekke kontroller rundt omkring i landet før jul.

– Da trodde vi at ting skulle begynne å bevege seg, sier Wright.

De som driver svart avventer

Tregheten har en negativ effekt på de som har skaffet seg riktig kassasystem og tatt den økonomiske belastningen som (en kanskje ikke like lovlydig) konkurrent har valgt å vente med. Det er blitt en konkurransefordel ikke å følge loven.

Flere butikker og serveringssteder avventer å investere i nytt kassaapparat og tror at det verste som kan skje er å få en bot på kr 11.300. Hvis de i det hele tatt blir kontrollert.

– 11.300 kr er et lite beløp opp mot hva de kan dra inn i svart omsetning, påpeker Wright.

De aktørene som loven er ment å ramme, er nettopp de som avventer å kjøpe nye kassaapparater.

Resultatet er at det vil ta atskillig lenger tid før alle er over på nye, godkjente kassasystemer enn leverandørene hadde lagt opp til. Noen av dem endte opp med større lager enn planlagt.

Staten taper skatt og mva

Staten går på sin side glipp av økte skatteinntekter og mva.

– Og bransjen hatt store kostnader, ikke minst de lovlydige sluttbrukerne som opplever enda tøffere konkurranse enn før, sier Wright.

Leverandørene mener at det er urovekkende at samfunnet, bransjen og ikke minst sluttbrukerne er blitt påført store kostnader uten at skatteetaten har kommet nærmere målet om å redusere svart omsetning.

Sverige opplevde en målbar økning på 1,5 milliarder SEK som en direkte konsekvens da kontrollene kom i gang, og økningen fortsatte.

Informér om konsekvensene

Leverandørene har hørt om få tilfeller av kunder som har ulovlig kasseapparat og fått en direkte reaksjon på det. De mener at løsningen er en aktiv kontrollvirksomhet med høy frekvens, og umiddelbare konsekvenser.

Det må også kommuniseres offentlig hva som er konsekvensene.

– Skattedirektøren må gå ut i media og fortelle at det utføres kontroller løpende, at det deles ut gebyrer og at det utføres bokettersyn hos de som blir tatt, sier Wright.

Leverandørene foreslår avslutningsvis også at Skatteetaten sender ut et brev om det samme til alle bokføringspliktige på Altinn.

IKT Norge slutter seg til

Fredrik Syversen, Director Industry Development, IKT-Norge, uttaler:

– Vi har jobbet med Skattemyndighetene og gjort store investeringer for å imøtekomme deres krav ift. lover og regler. Da forventer vi at de gjør sin del av jobben når lovene og reglene er gjeldende. Når vi har en lov som hadde for øye å hindre skattesnusk, må man kontrollere at nettopp denne delen av markedet har oppdatert betalingsløsningene sine. Det blir dobbel straff for de lovlydige. De må investere i nye oppdaterte løsninger og opplever at konkurrenten over gata ikke bryr seg om dette og dermed slipper kostnadene. Vi forventer at myndighetene kommer på banen og skaper lik konkurranse. Og i hvert fall ikke bidrar til at de som driver ulovlig, får fortsette med dette. Stikk i strid med intensjonen til lovgiver.

Powered by Labrador CMS