– Kjøpesentre med sentral beliggenhet vil klare seg best
Kjøpesentre i bysentra og ved knutepunkter vil klare seg, men i distriktene ser det mørkere ut. Kjøpesentre, butikker og små lokalsamfunn vil bli lagt ned.
Prognosesenterets prøver å spå om framtida og skaper markedsanalyser for handel, bygge-, anleggs- og eiendomsmarkedene. Blant annet har de lagt ned ressurser i prosjekter om hvordan Norge vil se ut i 2030 og 2050.
Bjørn H. Nygaard erkjente på Kjøpesenterkonferansen at det ikke er lett å komme med prognoser, særlig ikke når vi kommer så langt ut som til 2050.
Med kjøpesenterfolk i salen var det naturlig at han reflekterte over hvem kjøpesentrene skal leve av i framtida. Folk, selvsagt. Men folk endrer seg. Unge forbrukerne som kommer inn som kommer inn som nye konsumenter er forskjellige fra de eldre.
Overkapasitet
I 2008 inntraff den berømte finanskrisen. Omsetningen for norsk retail har vokst siden, men inntjeningen er blir mye svakere. Mens driftsmarginen i 2008 var på greie åtte prosent, var den falt til svake tre prosent 2016.
– Det snudde etter finanskrisen som var et vendepunkt, sa Nygaard.
Det står ikke bare bra til i norsk retail. Det pågår som kjent en betydelig endring. Kjeder går konkurs, og ikke mindre enn en tredjedel av norske dagligvarebutikker taper penger.
Nygaard fortalte at "alle" høye bygg de siste 100 år er blitt regulert med butikk i første etasje, noe som har resultert i at vi etterhvert har fått for mye handelsareal.
– Det er ikke behov for mer handelsareal. Vi har overkapasitet, både i og utenfor kjøpesentrene, fastslo Nygaard.
Men kjøpesentrene vil stå seg bedre enn sentrumshandelen i gatene, tror han. Det vil bli press nedover på leiebeløpene, særlig utenfor kjøpesentrene.
Netthandel er og blir det store spøkelset for fysisk retail. Men det finnes også lyspunkter.
– Kjøpekraften er god, og mot 2050 vil folketallet i Norge øke med to millioner mennesker, påpekte Nygaard.
Fra 2025 spår Prognosesenteret at volumet i norsk butikkhandel vil begynne å falle. Mange retailere må gjøre noe. Og i 2050 vil netthandel og butikkhandel ha blitt like store.
Nygaard understreket at handelen vil slite med å tilpasse seg hvis netthandelen vokser raskere enn det Prognosesenteret har lagt til grunn.
Faktorer som spiller inn
Bjørn Helge Nygaard pekte på flere variabler som vil påvirke utviklingen framover:
Delingsøkonomi
Hvordan det digitale slår inn for forbrukerne er avgjørende for kjøpesentrene.
Befolkningsutvikling
Vi har hatt en stor vekst i antall husholdninger, og ikke minst en endring i strukturen av husholdningene. Mye av veksten i forbruk skyldes dette. Flere skilsmisser har resultert i færre hoder pr husstand.
– Det medfører dobbelt sett med biler, sykler etc. Og husholdningene fortsetter å bli mindre, grunnet eldrebølge og lavere fødselsrate, sa Nygaard.
Forholdet mellom unge og eldre blir skjevere. De som står i arbeide må jobbe smartere i framtida. Uten innvandring vil vi få problemer med å få besatt stillinger.
Forbruksutvikling
Vi har fått dyrere boliger, og vi pusser opp mer enn noen gang. Hvert år bruker vi hele 70 milliarder kroner på oppussing. I tillegg bygger vi hytter som aldri før.
Vi bruker mer penger på nye biler (160.000 i fjor), reiser og opplevelser og netthandel.
– Husk at de eldre har penger og tid. Ikke glem å markedsføre mot dem, sa Nygaard.
Urbanisering
En stor endring i bosettingsmønsteret pågår. Urbaniseringen har pågått lenge og fortsetter. Det er lenge siden små kommuner hadde vekst.
– Mange små samfunn vil i praksis bli lagt ned. Det blir ikke grunnlag for å drive handel der, sa Nygaard.
Ca 200 dagligvarebutikker blir borte hvert år. I bygde-Norge skjer en forgubbing, og det er bare de gamle som blir igjen.
Unge voksne vil bo i bysentra. Men barnefamilier vil bo i tettsteder litt utenfor bysentrene.
– Usentrale kjøpesentre vil oppleve fallende omsetning, for kundegrunnlaget vil forvitre, sa Nygaard.
Bedre tror han det vil gå for sentre med sentral beliggenhet. Det er gode utsikter for slike kjøpesentre, for de høyeste inntektene finner man i byene. På bygda finner man i hovedsak lavinntektsyrker.
Men også i byene finnes mennesker som ikke tjener godt. Folk som jobber i servicenæringene i byene er et eksempel.
– Disse blir avhengig av lavprisbutikker. Selv om vi ikke kan snakke om fattigdom i Norge, er det en hel del som må snu på krona, påpekte Nygaard.
De unge er generelt også prisbevisste.
Knutepunkter
Arbeidstida vil gå ned. Prognosesenteret spår en gjennomsnittlig arbeidsuke på 27 timer pr uke i 2050.
– Roboter vil hjelpe oss med mer og mer. Det vil merkes skikkelig, sa Nygaard.
Politikerne ønsker knutepunktutvikling og satellittbyer. Ikke alle handleturer må gå inn til sentrum. Sandvika og Lillestrøm er eksempler på slike byer utenfor Oslo.
Det vil bygges rundt kollektivknutepunkt. De eldre vil bo nært kollektivtransport og servicetilbud.
Prognosesenteret tror at det vil bli lite boligbygging langt unna knutepunkter for offentlig kommunikasjon.
Videre vil det bli dyrere å kjøre egen bil. Bompenger er kommet for å bli.
– Handelen vil følge etter denne utviklingen. Tid er det viktigste for norske forbrukere, sa Bjørn H. Nygaard.
