– Mange av kjøpesentrene har i dag gal lokalisering
(For)brukerens manglende rolle i utviklingen av fremtidens bysentrum var tema for debatten på Kjøpesenterkonferansen. Her er noen av sitatene fra paneldeltakerne.
Erling Dokk Holm, Arkitekthøyskolen, ekspert på byutvikling:
Kjøpesentrene dekker bare de kommersielle behovene for folk, ikke de andre behovene. Mange av dagens kjøpesentre ligger derfor galt plassert.
I alle handlegatene i byene, og delvis på kjøpesentrene har salg av tjenester og servering overtatt for varehandel. Tjenestene vil definere hva som kommer til å skje framover. Lokalisering blir derfor viktig.
Kjøpesentrene er for like. De ble bygget på et stadium da vi trengte varene. Behovet for kino og badeland kom senere.
Byen er et laboratorium. Nye varer og tjenester testes ut. I begynnelsen var gårdeierne skeptiske til kaffebarer. Gårdeierne mente at det ikke var penger i kaffe.
Christian Ringnes, stor besitter av handelseiendom i Oslo sentrum:
Ungdom på små steder handler nå bare på nett. Sentre trekker mye mennesker hvis de er store nok. Men også der det er store menneskemengder vil nettet spise mye av handelen. Kjøpesentrene må få inn de beste konseptene fra rundt omkring i verden hit til Norge. Mall of Scandinavia hadde fordelen av å kunne hente utenlandske aktører fra scratch, aktører som ikke var representert i Sverige fra før. De vel etablerte kjedene var ikke i samme grad interessert i Mall of Scandinavia, fordi de var godt representert i Sverige fra før.
Løsningen er byer som har både dyre gater og billige gater. I byene kommer menneskene av seg selv. De vil ha servicetilbudene. Det handler om å få tak i menneskene.
Selv om jeg eier mye eiendom i Oslo, er jeg ikke redd for netthandel. For det koster svært mye å oppnå synlighet på nett. Mye mer redd for butikker utenfor byene. Hadde jeg eid handelseiendom i Langesund, hadde jeg vært bekymret.
Njål Berge, Sight Lab og Conversion:
Gi folk det de vil ha. 95% har ikke muligheten til å bygge senteret på nytt igjen, og må forholde seg til eksisterende rammer.
De store kjedene er pr definisjon litt kjedelige. Kjøpesentereierne må gi folk variasjon og noe å se på. De bør gi subsidiert leie til noen nye, små, annerledes aktører som drar trafikk til senteret. Slike aktører klarer ikke å få det til å gå rundt med full husleie og lang åpningstid på sentrene. Yoga-tilbud gir eksempelvios butikker på Eger meromsetning.
Kjøpesenter konkurrerer om folks tid. Ikke bare mot andre sentre, men også med tid med barna.
Paleet og Steen & Strøm har begge bygd food court i underetasjen. Bare den ene har lykkes.
Halvparten av besøkende til kjøpesentrene kommer bare for å gjøre et ærend, ikke for å kikke.
Ny VR-teknologi kommer til å endre mye framover. 'Presence' på Facebook er fortsatt billig.
Johan Carlring Unibail-Rodamco, utviklet Mall of Scandinavia som har vært en kjempesuksess:
Folk kommer langveisfra til Mall of Scandinavia. Det er rasjonelt å handle på nettet, men vi er mennesker. Det er mulig å kombinere kjøpesenter med naturopplevelse ved å anlegge parker.
Tonje Værdal Frydenlund, Snøhetta:
Handelsnæringen preges av at folk får et stadig mer globalt syn. Kjøpesentrene må tilpasse seg endringene. Byutvikling og mangfold må tas hensyn til.
