Ivar Horneland Kristensen er adm. dir. i Virke. Foto: Virke
Ivar Horneland Kristensen er adm. dir. i Virke. Foto: Virke

Frykter nytt lovforslag kan føre til kompetansemangel i handelen

Et nytt lovforslag foreslår at opplæringskontor ikke lenger skal kunne inngå lærekontrakter på vegne av bedrifter. Virke frykter at dette kan medføre kompetansemangel midt i handelens største omstilling noensinne.

Publisert

− Forslaget risikerer å strupe rekrutteringen av faglært arbeidskraft på samme tid som handelen står i sin største omstilling noensinne. Vi må huske på at over 13 prosent av alle sysselsatte i Norge jobber i handelen, sier Ivar Horneland Kristensen, administrerende direktør i Virke.

Opplæringskontorene bistår bedriftene med en rekke oppgaver knyttet til lærlingløpet, og gjør det lettere for bedriftene å bidra til å utdanne nye generasjoner med fagfolk.

− Store deler av handelen opplever pressede marginer og økte krav fra kunder, da er det viktig at de får ro til å jobbe med kjernevirksomheten. Opplæringskontorene har en viktig rolle med å hjelpe bedriftene slik at de kan ta inn lærlinger uten at det går på bekostning av andre oppgaver. God tilgang på fagfolk er viktig for omstillingen i norsk handel, sier Horneland Kristensen.

Horneland Kristensen frykter at det vil bli færre læreplasser hvis opplæringskontorene ikke lenger får mulighet til å inngå lærekontrakter på vegne av bedriftene, og dermed mister sin plass i opplæringsløpet. Opplæringskontorene er finansiert slik at de ikke gir økte kostnader for det offentlige.

− Da oljeprisen falt og arbeidsledigheten økte i industrien, kom det en krisepakke og enorm politisk oppmerksomhet. Det som skjer i handelen nå treffer like mange arbeidsplasser, men det kommer ingen krisepakke. Norsk handel er omstillingsdyktig, men vi ber om at staten lar være å avvikle en ordning som hjelper særlig små og mellomstore bedrifter med å rekruttere viktig kompetanse, avslutter Horneland Kristensen.