Ill.: Colourbox
Ill.: Colourbox

Er alle konsepter egnet for franchise?

Forutsetningen for en god franchise er at det blir lønnsomt for begge parter og at kjeden får en betydelig verdi den dagen kjeden skal selges. For å lykkes med franchise kreves grundige forberedelser men også at konseptet har riktige forutsetninger.

Publisert

Av Jonas Ideström og Sven Hars, FranchiseArkitekt

I sin beste form er franchising ett unik måte å vokse på, både i omfang og i verdi. Sammenlikner vi utviklingen av Standard & Poors S &P 500 index siden 2002 med tilsvarende index for 98 % av de børsnoterte franchisekonseptene (RCF 50 Index) i USA, har RCF 50 økt med 211 % mot S &P 500 har økt med 48 %. Årsaken ligger naturlig nok i dynamikken ved å kombinere den selvstendig næringsdrivendes effektivitet og riskvillighet med en kjedes overlegne stordriftsfordeler.

Her er åtte sjekkpunkter med råd rundt konseptets egnethet for franchising:

1. Ledelse og organisasjon

Siden konseptet skal ”forvalte” mulige franchisetakeres penger, må det utarbeidet en klar og detaljert strategi. Fremtidig vekst gjennom andre kan ikke iverksettes gjennom impulsmetoden og ”en dag av gangen” ledelse. Det må også investeres i opplæring, implementering og ikke minst oppfølging av konseptstandarden. Foretaket må ha tilstrekkelige ressurser og kunnskap om hvordan man bygger en franchisekjede. Der er nok av eksempler på fallerte kjedekonsepter hvor franchisegiver ikke har invester nok i å sikre seg at konseptet blir fulgt opp etter intensjon.

2. Konseptets lønnsomhet

Den viktigste forutsetningen for implementering av et franchisekonsept er at konsepteierens forretningside er lønnsom nok i seg selv. Franchising er definitivt ikke en vei ut av manglende lønnsomhet i basisforretningen. Basert på det faktum at en franchisetaker investerer kapital inn i en forretning, kreves det naturlig nok at franchisegiver kan overføre et konsept som er såpass lønnsomt at franchisetaker får en tilfredsstillende avkastning på sin kapital i tillegg til at franchisegiver får en god lønnsomhetsutvikling.

3. Fremgangsfaktorer

Årsaken til et konsepts lønnsomhet og suksess kan være så mangt. Når et selskap vurderer franchising må det først defineres tydelig hva som er årsaken til konseptets fortreffelighet, de såkalte fremgangsfaktorene. Dette må være så grundig beskrevet at det blir tydelig hvilke krav som stilles til både nye franchisetakere og selve driften for å kunne lykkes. Da vil en fort finne ut om det er faktorer som er unike hos konseptutvikleren og som vanskelig lar seg multiplisere, og ikke minst hva som helt konkret er så unikt hos franchisegiver at en franchisetaker vil investere sine penger i det.

4. Kapitalbehov

Jonas Ideström, FranchiseArkitekt
Jonas Ideström, FranchiseArkitekt

Størrelsen på kapitalbehovet ved oppstart styrer naturlig nok tilgangen på potensielle franchisetakere. Det må gjøres en grundig analyse i hva slags type franchisetaker som er mest egnet til konseptet og dernest hvilke kapitalkrav som følger.

Med krav om kapital følger også vurdering av risikonivå for franchisetakeren. Hvis en finansieringsløsning krever sikkerhet utenom selve forretningsinvesteringen, har det konsekvenser for oppstartrisikoen. Denne risikoen må dernest vurderes opp mot den forventede avkastningen som franchisekonseptet forventes å gi.

5. Forkunnskapsbehov

Behovet for forkunnskap avgjør hvor mange som er aktuelle for å bli franchisetakere. Dersom det kreves generelle kunnskaper, blir rekrutteringsbasen naturlig nok stor. Kreves det spesialkunnskaper som f eks. utdannelse som lege innskrenker rekrutteringsbasen seg til leger.

Sven Hars, FranchiseArkitekt
Sven Hars, FranchiseArkitekt

Dette påvirker etableringstakten. Nødvendigheten av å finne de rette franchisetakerne kan ikke gjentas nok. Franchisegiveren bør bruke god tid på testing, prøvetider og samtaler for å sikre seg at begge har den grunnleggende forståelse for hva som skal til for å lykkes.

6. Kvalitetssikring

Grunnstammen i en godt velutviklet kjede er, utenom selve avtalen og franchiseprospekt, et detaljer og veldefinert driftskonsept i form av en håndbok koblet sammen med løpende kvalitetsrevisjon. Her syndes det en god del. Det stiller krav til begge parters investeringsvilje i opprettholdelse av en driftsstandard. Franchisegiver må ha tilstrekkelige resurser til å bedrive hyppig og konstruktiv revisjon, men franchisetaker må investere i å opprettholde den definerte standarden. Denne investeringen er stort sett en kombinasjon av franchisetakerens egen forståelse av viktigheten av en god konseptstandard (bla. tilført gjennom opplæringen) samt viljen til å allokere driftskostnader i til nettopp å opprettholde konseptstandarden.

7. Varemerket

Mye av den finansielle verdiskapningen til et veldrevet franchisekonsept ligger i at en har et beskyttet varemerke samt har utviklet en merkevare. Det førstnevnte må en sikre seg ved oppstart gjennom registrering, den sistnevnte krever langsiktig markedsinvesteringer. Ved en eventuell exit på et senere tidspunkt er begge essensielle for verdifastsettelsen av kjeden

8. Stordriftsfordeler

En franchise bygger til stor del på at franchisegiver kan utføre vesentlige arbeidsoppgaver for hele kjeden samtidig. På den måten skapes stordriftsfordeler. Stordriftsfordelene gir franchisetakeren fordeler gjennom at de selv slipper å utføre visse arbeidsoppgaver og/eller at oppgavene blir utført på en måte som en selv ikke vil være i stand til. For franchisegiver er dette avgjørende for hvor lønnsom franchisekjedens ekspansjon blir. Dermed påvirker det samtidig verdivurderingen av franchisekjeden.

Enhver som sitter med et konsept og funderer på hvorvidt franchise er en måte å vokse på, kan og bør hente inn hjelp til å gjennomgå hvor gode forutsetninger man har for å lykkes med en fremgangsrik franchise.