– Hvorfor skal regjeringen bry seg om norsk handel?
Søndagsåpent er bare en av de mindre utfordringene handelen står overfor. Norges største private sysselsetter utfordres nå av digitalisering og nye teknologiske løsninger. Regjeringens utvalg om søndagsåpent belyser knapt en brøkdel av disse.
Av Vibeke Hammer Madsen, adm. dir. i Virke
Regjeringen peker på at digitalisering driver frem økt netthandel og nye forretningsmuligheter. Handelen står foran store endringer, men altfor få av disse løses gjennom regjeringens utvalg om søndagsåpent. Her må en stortingsmelding til!
De positive mulighetene endring kan føre til, gror sjelden frem av seg selv. Svimlende 370.000 mødre, bestefedre, skoleelever, innvandrere, dyslektikere, akademikere, bedriftsledere, lagersjauere, studenter og deltidssykemeldte går på jobb i handelen hver dag. Det høster vi mye godt av, men vi kan ikke ta det for gitt.
Bredden av norsk politikk
Handelen er utdannings- og integreringspolitikk. Når ungdom faller ut av skolen, er det handelen som er flink til å gripe dem i tide, der kjedeskolene gir utdanning og kompetanse til selv skoletrøtt ungdom. Og for våre nye landsmenn er en jobb i handelen en unik førstemulighet til å lære språk og kultur, samtidig som CVen får innhold og hverdagen mening.
Handelen er miljøpolitikk. Handelen står for utslipp av både co2 og miljøgifter – men også for klimakutt og bærekraftige løsninger. Mye gjøres allerede, men på veien mot grønn konkurransekraft må også varehandelen og vårt forbruk endres.
Handelen er distriktspolitikk. Uten butikken dør bygdene. Butikken skaper arbeidsplasser og møteplasser. Slikt blir det lys i husene av. Endringene for handelen påvirker både hvem som får jobb – og hvor i landet fremtidens handelsjobber finnes.
Veivalg for fremtidens varehandel
Regjeringen arbeider med en stortingsmelding om norsk industriutvikling. Utfordringene for varehandelen er slående like. Norges største private sysselsetter – og dem som jobber der – er minst like usikre på hvilke konsekvenser ny teknologi og automatisering kan føre til.
Skal handelen fortsatt være landets største private sysselsetter, som inkluderer, integrerer og utdanner minst like mange som i dag, krever det kunnskapsbaserte politiske strategier. Skal handelen være konkurransedyktig internasjonalt og en spydspiss i det grønne skiftet, kreves det målrettede politiske pisker og gulrøtter. Skal det fortsatt være arbeidsplasser og bosetting i hele landet, må politikerne legge til rette for det. Derfor trenger vi en stortingsmelding for norsk handel. Noe annet kan koste oss langt større verdier enn penger.
