Kunstig intelligens er ikke en fremtidsversjon - det er her og nå

Av: Ole Alvik, ledernett.no

Kunstig intelligens handler, enkelt forklart, om at dataprogrammene vi lager skal lære seg selv hvordan de skal oppføre seg. Det kommer til å påvirke arbeidslivet i veldig stor grad.

– Hvis vi skal programmere noe uten kunstig intelligens, må vi bestemme alt som skal skje inne i programmet. Når vi bruker kunstig intelligens er det heller sånn at vi gir programmet eksempler, og så er det programmet selv som skal lære seg hva dette betyr, forklarer førsteamanuensis Morten Goodwin ved Universitetet i Agder.

Goodwin har en doktorgrad innen kunstig intelligens og han er heldigvis en forsker som med lyst og engasjement deler sine kunnskaper både med studenter og folk flest. Heldigvis, fordi kunstig intelligens er et begrep som alle må forholde seg til og som i stor grad vil påvirke samfunnet i nær framtid, men som få av oss vet tilstrekkelig om.

– Kunstig intelligens er ikke en fremtidsvisjon. Kunstig intelligens er her og nå, sier han.

Den praktiske nytten

Morten Goodwin er opptatt av den praktiske nytten av kunstig intelligens. Blant annet har avdelingens hans vært involvert i et forskningssamarbeid mellom Universitetet i Agder og Sørlandet sykehus. Ved sykehuset har man brukt kunstig intelligens for å hente ut relevant informasjon om pasienter. En gjennomsnittlig pasientjournal har rundt 200 dokumenter. En datamaskin med kunstig intelligens kan behandle denne informasjonen i løpet av noen sekunder og sparer dermed legene for mye arbeid. I ytterste konsekvens kan også verktøyet redde liv, for eksempel på en akuttavdeling hvor ting må skje raskt. Dataprogrammet som er prøvd ut assosierer seg fram til hva som er relevant informasjonen ved hjelp av læringsalgoritmer. Det betyr at systemet bruker den informasjonen som er lastet inn – som i vanlige dataprogrammer – men kan i tillegg sammenstille informasjonen og bruke den i nye sammenhenger.

Må mates med riktig data

Maskiner har ikke følelser, bevissthet eller moral. Kan man stole på kunstig intelligens?

– Maskiner eller kunstig intelligens har ikke bevissthet og moral i dag. Det betyr ikke at kunstig bevissthet er umulig – og det vil være vanskelig å skille mellom en simulert bevissthet fra en kunstig intelligens og en ekte bevissthet.

– Men selv uten bevissthet og moral kan vi stole på kunstig intelligens, men den må styres av oss mennesker. I de fleste tilfeller blir den så god som dataene som den mates med, og generelt er det slik at jo mer data som den mates med jo bedre blir den. Vi har dessverre sett tilfeller av kunstig intelligens matet med helt feil data, og det mest kjente eksempelet er kunstig intelligens-roboter som er blitt trent opp med rasistisk data, og blir virkelig rasistisk. For å stole på kunstig intelligens må vi passe på at den mates med mye relevant data. Da blir den god.

– Vil maskiner utkonkurrere arbeidere?

– I hvor stor grad tror du at roboter vil erstatte mennesker i arbeidslivet?

– Noen yrker kommer helt klart til å forsvinne, eller i det minste bli vesentlig endret. Eksempler på dette er sjåfører, på grunn av selvkjørende biler, og regnskapsførere. Derimot tror jeg at for de aller fleste yrker er det slik at oppgaver blir automatisert, men ikke nødvendigvis hele yrket.

– Tror du at utviklingen innen kunstig intelligens vil føre til økt arbeidsledighet på lang sikt?

– Automatisering er ingen ting nytt. Da jordbruket ble automatisert, var det jobber til folk i fabrikker. Da fabrikkene ble automatisert, var det jobber i service-yrkene. Det har med andre ord hele tiden i vår historie vært nye yrker å gå til når de gamle forsvant. Nå ser kunstig intelligens ut til å automatisere oppgaver vi trodde var forbeholdt oss mennesker, og jeg tror kunstig intelligens kommer til å automatisere mye mer enn det folk forestiller seg. Det er vanskelig i dag å forestille seg hvilke nye jobber som eventuelt kommer til å dukke opp. Med det i tankene, spekulerer jeg at det blir færre tilgjengelige jobber fremover.