Norli og Libris blir én kjede
Da eierselskapene til Norli og Libris ble fusjonert i 2012, ble noen synergier tatt ut. Men de fortsatte med to kjedenavn med ulike kulturer og driftsform. Nå samles butikkene i Norli-kjeden. Alle bakenforliggende funksjoner er allerede samordnet gjennom de senere årene.
I 2012 fusjonerte eierselskapene til to bokhandelkjedene Norli og Libris, men begge merkevarene bestod. Nå omprofileres 40 Libris-butikker til Norli. Ny nettbutikk ble lansert sent i 2018 og innsatsen økes på det digitale området og spiller sammen med alle butikkene i den sammenslåtte kjeden. Tynne marginer i bokhandelbransjen og en betydelig omstilling i hele retailsektoren har gjort det nødvendig å ta ut flere synergier og få enda sterkere markedsmessig fotavtrykk.
I mars overtok Norli fire butikker fra Tanum. Med Libris-butikkene som omprofileres består kjeden av 179 Norli-butikker fra 1. september. Med det er de landets største bokhandelkjede.
Var ikke åpenbare synergier
Omstillingen i kjeden har en lang historie. Fusjonen mellom selskapene som eide kjedene Norli og Libris skjedde i 2012. Økonomien var ikke god, så samordning og uttak av synergier var nærliggende. Det ble relativt raskt etablert felles kjedekontor, men det ble også besluttet å ikke å ta fusjonen helt ut. Ved at de 2 kjedene besto.
– Vi erfarte at synergiene ikke var opplagte. Libris bestod i hovedsak av kjøpmannsdrevne butikker i distriktene med en variasjon av tilleggskonsepter og bransjekombinasjoner. Norli eide derimot butikkene selv og hadde i hovedsak rene bokhandlere. Det var både tekniske og profilmessige motsetninger, forklarer John Thomasgaard, adm. dir. i Norli Libris, overfor Retailmagasinet.
Konklusjonen ble den gang at det verken var lønnsomt eller hensiktsmessig å gripe for mye inn i driften av Libris-butikkene. Det ble derfor besluttet å beholde begge kjedenavnene og å fortsette å gi Libris stor frihet til å gjøre lokale tilpasninger. Noen synergier ble tatt ut. Bakenforliggende funksjoner som innkjøp og markedspakker ble samordnet.
Behov for konsolidering
Konsolideringen i retail har skutt fart de siste årene. Mange kjeder reduserer antall butikker, eller går ned på areal. Norli er ikke noe unntak.
Hos Norli Libris har både omsetningen og resultatet ligget nokså stabilt de siste årene. Topplinjen økte fra 1.095 MNOK i 2017 til 1.146 i fjor, mens driftsresultatet økte fra 12,5 til 13,8 MNOK. Tynne marginer har dessverre vært typisk i bokhandelbransjen.
Kombinert med tilpasningene som generelt skjer i retail, er det naturlig at det gjøres grep også hos Norli Libris.
John Thomasgaard bekrefter at antall butikker vil falle, men han vil ikke kvantifisere hvor mange det kan være snakk om hos dem. Lønnsomhet, potensial og husleieforhold avgjør.
– Konsolideringen gjelder også hos oss. Det er mindre behov for å ha flere butikker i samme by, poengterer han.
Digitalisering
Digitaliseringen har kommet for fullt i retail. Blant annet tar kunder nå nettbutikk, klikk-og-hent og kundeklubb som en selvfølge.
– Slike funksjoner var det enkelt å implementere i Norli. Men i Libris-delen var det mer komplisert siden det fordret konsensus blant kjøpmennene. Å utvikle to forskjellige løsninger var uaktuelt, forteller Thomasgaard.
Norli har utviklet sine digitale løsninger, mens Libris erfarte at topplinjen begynte å sakke akterut fordi de manglet slike løsninger. Etterhvert fant man en løsning for hvordan Libris kunne hekte seg på. Libris-butikkene fikk anledning til å koble seg på et ferdig utviklet og testet plattform.
Ved påsketider i fjor ble det besluttet at Libris-butikkene måtte treffe et valg. Enten å bli med i Norli eller fortsette som kjøpende medlemmer med Libris-profil, men uten å koble seg på den digitale plattformen og markedspakkene.
De fleste Libris-butikkene bestemte seg for å gå over til Norli, mens ti butikker fortsetter med Libris-skilt og vil kun benytte seg av innkjøpssamarbeidet. Flere synergier hentes ut
Franchiseavgiften for å være med i Libris har ikke vært høy, forteller Thomasgaard. Men den øker nå noe for Libris-butikkene som går over til Norli og får en ferdig plug-and-play digital pakke.
– De får en ny verktøykasse som de ikke har hatt før. Det er et offensivt trekk fra vår side og styrker vår konkurransekraft, sier Norli-sjefen.
Fra nå av slipper kjeden å produsere to sett kataloger og å brekke om to typer markedsmateriell. Nettbutikken ble relansert sist høst og er i rivende utvikling.
I noen år har Norli hatt sentrallager i Drammen med AutoStore-plukksystem, noe som gjør kjeden effektive på lager.
En god nettside gjør at kommunikasjonen med kundene i større grad skjer på digitale flater. Bestilling hjem eller klikk & hent, informasjon om varene og sjekk av lagerstatus.
– Nå er vi blitt mer landsdekkende og har fått flere medlemmer til kundeklubben. Dette styrker fundamentet til butikkene som har kommet over fra Libris. Det styrker varemerket Norli, og vi er den største bokhandelkjeden i landet.
Press på leienivået
– Det spås at husleienivået på kjøpesentrene vil falle framover?
– Når butikkene får lavere omsetning, er det logisk. Det har lenge vært utleiers marked, men det er i ferd med å snu. I det lange løp må butikkene tjene penger. De som har levedyktige og bærekraftige kjedekonsepter, har fått en bedre forhandlingsposisjon. Nettet er blitt et alternativ. Vi merker at klimaet i forhandlingene om leiekontrakter har endret seg, svarer Thomasgaard.
Tredelt eierskap
Norli Libris har to store eiere: Aschehoug (49,3%) og NorgesGruppen (47,4%) som eide henholdsvis Norli og Libris før fusjonen. Ingen av de to store eierne er industrielle på bokhandel. NorgesGruppen kom inn da de ville prøve seg i faghandelen i tillegg til å være den største på dagligvarer.
Siden 2015 har adm. dir. Thomasgaard også hatt en eierpost (3,3%) da eierne ønsket å ha en toppsjef med incentiver.
Før han gikk på som sjef for Norli Libris, var Thomasgaard sjef i Jysk Norge i sju år, og før det noen år i ICA/Hakon. Altså har han tjue år i retail, noe som kommer godt med når endringene i retail skjer hurtigere enn noensinne.