Too Good To Go redder stadig mer mat fra å bli kastet.
Too Good To Go redder stadig mer mat fra å bli kastet.

3,7 millioner måltider reddet

Nordmenn har reddet 3,7 millioner poser med overskuddsmat fra å ende opp som svinn. Så langt i år ligger tallet på én million poser – en økning på 13 prosent fra samme periode i fjor. Parallelt har Too Good To Go registrert 270.000 nye brukere det siste året.

Publisert

I dag markeres Den internasjonale dagen mot matsvinn, eller International Day of Awareness of Food Loss and Waste, som er den første FN-dagen i sitt slag. Too Good To Go presenterer en status på matredding i den forbindelse.

Ann-Kristin Raknes Pfründer er daglig leder i Too Good To Go Norge.
Ann-Kristin Raknes Pfründer er daglig leder i Too Good To Go Norge.

– Mange butikker og forbrukere bidrar positivt, og det har skjedd mye på få år. Da vi startet opp i Norge i 2016 var ikke matredding så vanlig, men nå er det blitt et begrep, og det lover godt for den videre bekjempelsen av matsvinn. Vi drømmer om at dette skal bli like vanlig som å pante flasker, sier Ann-Kristin Raknes Pfründer, daglig leder i Too Good To Go Norge.

Hun får støtte av Mette Havre, leder i Spis opp maten, som nå har over hundre tusen følgere på sosiale medier.

– Ved å være bevisst på å bruke opp hele råvaren, være kreativ med rester og unngå svinn, forlenger vi matvarenes levetid og utnytter naturressursene på en mye bedre måte. Derfor er det kult at matredding er blitt populært. Folk lager restemiddag til den store gullmedaljen, butikkene fronter brune bananer, kjente kokker byr på resteoppskrifter og nye løsninger bidrar til å tilgjengeliggjøre overskuddsmaten. I tillegg er vi mange som jobber hardt for å sette dette på agendaen og skape engasjement, sier hun.

13 prosent økning i år

Hittil i år har nordmenn hentet 1.029.680 forundringsposer hos Too Good To Gos samarbeidspartnere i Norge – eksempelvis dagligvarebutikker, bakerier og serveringssteder. I samme periode i fjor ble det hentet 915.197 slike poser, så økningen er på 13 prosent. Tallene gjelder fra og med 1. januar til og med 21. september begge år.

– Dette er vi godt fornøyd med. Det har vært et helt spesielt år, og økningen ville vært større hvis ikke det var for koronasituasjonen, som har rammet flere av våre samarbeidspartnere hardt. Men det finnes også aktører som har hatt vanlig drift gjennom hele perioden, og den siste tiden har vi fått med flere nye dagligvarebutikker. Nå ligger det samlede tilbudet i appen på nivå med årets første par måneder, sier Raknes Pfründer, som forteller at veksten var på 60 prosent i 2019 sammenlignet med foregående år.

Dagsrekord på 6366 hentede poser

For øyeblikket hentes det rundt 6000 forundringsposer per dag på landsbasis. Dagsrekorden ble satt torsdag 24. september i år; 6366poser med mat unngikk å ende opp som svinn den dagen, noe som er det høyeste antallet på én dag noensinne.

Videre har antall brukere og samarbeidspartnere økt det siste året. 1,1 million nordmenn har registrert en bruker i appen – en vekst på 32 prosent sammenlignet med for ett år siden, noe som tilsvarer 270.000 nye brukere. Antall samarbeidspartnere har økt med 57 prosent i samme periode. Selskapet samarbeider nå med 2229 aktører i matbransjen.

– Interessen for matredding er i sterk vekst, noe vi merker på flere områder. Det er også veldig gøy å se at folk engasjerer seg i konseptet vårt med forundringsposer. Når det gjelder Norge som samfunn, har vi fortsatt en vei å gå hvis vi skal klare å nå målet om å halvere matsvinnet innen 2030. Det kastes altfor mange varer. Jeg tenker at det er spesielt viktig å jobbe med holdningene våre til mat, for rundt seksti prosent av det kartlagte svinnet skjer på forbrukersiden, sier Raknes Pfründer.

Spis opp maten: Savner bedre kartlegging

Mette Havre etterlyser langt bedre og hyppigere metoder for kartlegging av matsvinn, spesielt på forbrukersiden.

– Det er tre år siden vi hadde nye, offisielle tall på hvor mye svinn som oppstår hos forbrukerne. Det har en effekt å formidle disse tallene, men de begynner å bli litt gamle, ikke minst fordi det bare er ni år til vi skal ha nådd halveringsmålet. Når vi har et så tydelig mål, må vi bli mye flinkere til å følge med regelmessig. Det er myndighetenes ansvar, og jeg skulle ønske de kom mer på banen, sier Havre.