Vi verdsetter mat i større grad enn før koronakrisen
Koronakrisen kan ha påvirket holdningene våre overfor mat, ifølge en ny undersøkelse. 40 prosent av de spurte sier de setter mer pris på mat enn før.
Undersøkelsen er gjennomført av Norstat på vegne av Too Good To Go blant 1061 respondenter på landsbasis i mai.
Det kommer også frem at 67 prosent av respondentene har fått mer respekt for dem som jobber med å skaffe oss mat; fra bønder til ansatte i matbutikken.
– Mange har hatt mer tid hjemme og brukt mer tid på matlaging. I tillegg har vi fått kjenne på at butikkene kan gå tom for varer, og at kriser kan påvirke matproduksjonen og prisnivå. En del av respondentene sier også at de har fått ny kunnskap om norsk matproduksjon. Erfaringene og innsikten kan ha bidratt til at vi setter mer pris på maten og gitt oss økt anerkjennelse for dem som jobber med mat. Folk har nok blant annet merket seg innsatsen til dagligvareansatte, sier Lene Kallum, kommunikasjonsrådgiver i Too Good To Go.
– Situasjonen i serveringsbransjen kan også ha spilt en rolle. Etter en periode med stengte dører flere steder, setter vi enda større pris på spisestedene når de åpner, sier Kallum, som viser til at 56 prosent av respondentene har gledet seg til å gå ut og spise igjen.
Flinkere til å bruke opp rester
Det at vi har fått økt respekt for mat underbygges videre av andre funn i undersøkelsen.
– Vi er blitt flinkere til å bruke opp rester. Dette er også en måte å verdsette mat på, som kan ses i sammenheng med at restemat er blitt en trend – kanskje spesielt den siste tiden. Det kan hende at dårligere økonomi virker forsterkende på denne trenden, sier Kallum.
Undersøkelsen viser at 27 prosent av respondentene – rundt 1 av 4 – har fått nye matvaner i løpet av koronakrisen. De er først og fremst blitt flinkere til å bruke opp rester og lage flere av måltidene selv, etterfulgt av det å eksperimentere mer på kjøkkenet.
Stor interesse for det jordnære og norsk mat
Mette Nygård Havre, leder av Spisoppmaten, mener at økt bevissthet rundt gode rutiner er et mulig utfall av krisen.
– Det å spise opp restene er for eksempel en viktig måte å unngå å kaste mat på. Med tanke på at Norge skal halvere matsvinnet sitt innen ti år, og en betydelig andel av svinnet skjer på forbrukersiden, må hver og én av oss bidra. Hvis koronakrisen har gjort dette litt lettere, er det gode nyheter, sier Havre, som har fått flere tusen nye følgere i sosiale medier de siste månedene.
– Tiden vi er inne i setter ting i perspektiv. Vi har mer tid til å gjøre oss flid med maten og utnytte ressursene maksimalt. Vi merker en stor interesse for det jordnære og norsk mat. Samtidig må vi huske på at mange har fått dårligere råd, og at også dette kan være en motivasjon for å leve mer nøkternt, sier hun.
– Det er mye penger å spare på å bruke opp hele råvaren, trosse datoskrekken og handle nedprisede varer, avslutter hun.