Bedre matvaner som følge av koronakrisen
1 av 4 er blitt flinkere til å lage mat, og 17 prosent er mer bevisst på å unngå matsvinn. Det viser en undersøkelse som Norstat har gjort for Too Good To Go.
Nordmenn er blitt flinkere på kjøkkenet og bruker opp restene i større grad enn før. Noen kaster også mindre mat.
Det viser en undersøkelse som Norstat har gjennomført for Too Good To Go blant 1000 respondenter på landsbasis i desember.
Forbedrede kokkeferdigheter
1 av 4 kan skilte med mer solide kokkeferdigheter enn før pandemien. Rundt halvparten av disse er blitt flinkere til å utnytte det de har liggende, etterfulgt av å lage middag fra bunnen av og eksperimentere mer.
– Mye tid hjemme tyder på at en del nordmenn har forbedret kokkeferdighetene sine. Det er jo hyggelig oppi det hele. Fra et matsvinn-perspektiv er det positivt at man er kreativ med maten, og at flere har lyst til å bruke middagsrester, brødskalker og slappe grønnsaker til å trylle frem nye måltider. Det gjør at du kaster mindre mat, sier Ann-Kristin Raknes Pfründer, daglig leder i Too Good To Go.
Kaster mindre mat
Funnene underbygges også av andre svar i undersøkelsen:
1 av 5 har etablert nye matvaner i perioden. Hovedgrunnen er at de er blitt flinkere til å bruke opp rester, lager flere av måltidene selv og er mer kreative med maten. Videre sier 17 prosent av de spurte at de kaster mindre mat nå.
– Det kan virke som at interessen for å redusere matsvinnet sitt har økt, og vi opplever at det er blitt en trend å eksperimentere og lage restemåltider. Se bare på hvordan mat-influensere og dagligvarebutikker adresserer restemat og matsvinn, sier Raknes Pfründer.
De unge er blitt ekstra flinke
Too Good To Go gjorde en tilsvarende undersøkelse i fjor vår. En sammenligning viser at litt færre har endret matvaner som følge av koronakrisen i årets undersøkelse – 22 prosent av de spurte mot 27 prosent forrige gang.
– Jeg er ikke overrasket over dette. I vår var situasjonen ny, og omstendighetene i matbransjen var på enkelte områder mer uoversiktlig enn nå. Folk hadde kanskje aspekter som hamstring, tomme butikkhyller og potensiell krise i jordbruket friskt i minne. Nå er vi litt tryggere på at matforsyningen fungerer godt og er mer vant til å leve med koronakrisen. Det påvirker nok svarene, sier Raknes Pfründer.
En av de tydeligste endringene fra i fjor er at enda flere unge er blitt gode til å lage mat, ifølge funnene. Personer mellom 18 og 25 år er også dem som i størst grad har forbedret kokkeferdighetene sine i koronatiden.
