Kritisk til nedstengingene og kompensasjonsordningen, men handelen vil klare å omstille seg

Året vi har bak oss har vært en berg og dalbane, også for retail. Men totalt sett har fysisk handel og netthandelen fått et løft.

– Noen bransjer har hatt vekstrater som vi aldri kommer til å se igjen, mens andre har hatt kraftig fall. Det er et ekstremt strekk i laget, sier Harald J. Andersen som er direktør i Virke handel.

Klondyke for noen og krise for andre.

– Blir det noen varige endringer som følge av pandemien?

– At handelen endrer seg, er ikke noe nytt. Varehandelen har alltid vært god til å omstille seg. Handelen er blant næringene med høyest produktivitetsvekst og kommer ikke til å dø, fastslår Andersen.

Han peker på at de underliggende drivkreftene som preger handelsnæringen, er blitt forsterket av korona. Kundenes forventning om en mest mulig friksjonsfri handleopplevelse har akselerert.

– Tradisjonelle retailere har omstilt seg til å ta i bruk nye digitale måter å kommunisere med og selge til kundene på. Dette er eksempel på en varig endring, sier Andersen.

Noen kunder har gjennom pandemien fått opp øynene hvor enkelt det er å handle via live shopping med pc eller nettbrett. Og et større utvalg av leveringsalternativer.

Kjedene investerer i IT-systemene sine, blant annet for å bli bedre på logistikk.

– De som allerede var investert og rigget, har kapitalisert gjennom korona. Andre har det siste året økt sine investeringer, sier Virke-direktøren.

Friksjonsfri handleopplevelse

Virkes oppfordring til retailbransjen er å holde ut gjennom pandemien og samtidig være forberedt på at kundenes forventninger om sømløse og friksjonsfrie handleopplevelser vil vedvare.

– Samspillet mellom kanalene må være på stell, understreker Andersen.

Noen kjeder sliter med IT-systemer som er "lappverk" av gamle systemer som er koblet sammen etter beste evne.

Virke-direktøren peker på at det fortsatt finnes norske butikkjeder som ikke har nettbutikk.

– Noen bransjer henger etter, og har muligens klart seg fram til nå gjennom å henge etter. Men heretter handler det om å være til stede for kunden din, hele tiden. Du må være tilgjengelig når kunden ønsker å ha interaksjon med deg, helt sømløst.

Betalingsløsningen og checkouten stilles det også større krav til enn tidligere. Innovative aktører som Klarna og Vipps har bidratt at betalinger fungerer stadig mer smertefritt.

Helsvart for klær og sko

Bransjene klær og sko har hatt den verste utviklingen, og Andersen mener vi må se i øynene at det vil bli flere konkurser:

– Bransjen slet også med fallende omsetning før pandemien, og de presses nærmere stupet for hver måned som går. De møter tøff konkurranse fra internasjonale og norske netthandlere og merker bransjeglidning.

Under korona har nordmenn i stor grad holdt seg hjemme fra jobb reist atskillig mindre. Høytider som konfirmasjoner og julebord er i mindre grad feiret. Behovet for å kjøpe klær og sko har vært mindre.

Andersen peker videre på at toll innebærer en konkurranseulempe for bransjen i Norge. Kunder slipper toll når de handler klær og sko i utenlandske nettbutikker for under 3.000 kr. Handler de i norske fysiske butikker og nettbutikker, er varene belastet med toll.

– Den norske motebransjen har de facto en konkurranseulempe mot utenlandske nettbutikker, sier Andersen.

Virke kjemper for å få fjerne 3.000-kronersgrensen, men aller helst vil de ha fjernet all toll på klær.

Normalisering

Dagligvarehandelen har opplevd motsatt utvikling. Grensehandelen er borte, vi reiser fortsatt ikke utenlands, og vi spiser mindre ute.

– Når verden normaliseres, vil varehandelen normaliseres. Bransjene som har hatt høye vekstrater det siste året, vil få røde tall vekstmessig. Men volummessig vil det være pen vekst fra 2019, sier Andersen.

Det gjelder å være bevisst på hvilket år man måler mot, ikke bare unntaksåret 2020. Man må håpe at bransjene som har slitt, får kraftig vekst når samfunnet normaliseres.

Jeff er på vei

Harald J. Andersen peker på et nytt spøkelse som venter rundt neste sving: Amazon.

– Spørsmålet er bare når de etablerer seg helhetlig i Norge. Fortsatt har ikke etableringen i Sverige vært helhetlig, blant annet mangler Amazon Prime. Når Amazon kommer til Norge, med Prime, kan det massivt og avhengighetsskapende for norske kunder, advarer Harald J. Andersen avslutningsvis.

Sterkt kritisk til nedstenging

Virke er ikke fornøyd med myndighetenes håndtering av pandemien, særlig ikke nedstenging av kjøpesentre og butikker.

– Stenging av kjøpesentre og butikker bør ikke være i myndighetenes verktøykasse. Det foreligger ikke dokumentasjon på smittespredning på norske kjøpesentre og butikker. Myndighetene har brukt butikknedstengninger i mangel på noe annet å stenge, sier Harald J. Andersen.

Det uttrykte målet har vært å skjerme barn og ungdom, men nå viser det seg at det har vært stor smittespredning i denne gruppen.

Virke-direktøren peker på tre faktorer som sammen tynger norsk retail der det har vært nedstenging:

1. Lønnskostnadene som kjedene selv må bære ved permitteringer er høye

2. Manglende kompensasjon fra staten

3. Gårdeierne bidrar ikke til dugnaden

Ved permitteringer har man som regel en 14 dagers varslingsfrist.

– Denne er under pandemien satt ned til to dager, noe som er positivt. Men så inntrer en arbeidsgiverperiode, hvor arbeidsgiver har lønnsplikt, på ti dager. Når det kommer beslutning om nedstengning på kort varsel, må arbeidsgiver betale lønn for 12 dager, påpeker Andersen.

I tillegg mener han at kompensasjonsordningen har store mangler:

– For å få del i kompensasjonsordningen må kjeden totalt sett – på landsnivå – ha 30 prosent omsetningsnedgang over to måneder. Det er da tøft å komme inn under ordningen når omsetningen i noen deler av landet er normal.

Andersen mener at det er umoralsk, hult og feil når myndighetene sier at kompensasjonstiltakene skal dekke opp for konsekvensene av de gjennomgripende smittevernstiltakene.

Når gårdeierne heller ikke bidrar, går det fra vondt til verre for retailerne.

– Gårdeierne fraskriver seg ansvaret. "Kjøpesentrene er åpne, så husleien må dere betale." Omsetningsbasert husleie er vanlig, men minimumsleien i bunnen er så høy at butikkene betaler normal husleie selv om de er stengt, sier Harald J. Andersen.