Stor økning i netthandelen med internasjonale betalingskort
Nordmenn handlet mye mer over internett med internasjonale betalingskort i 2. kvartal enn i fjor. Samtidig gikk annen handel med kortene ned 40 prosent sammenlignet med tilsvarende periode i fjor.
FORFATTER: ANNE FRØBERG, SSB
Smitteverntiltakene som ble innført for å hindre spredning av koronaviruset påvirket i stor grad nordmenns handlemønster i 2. kvartal 2020, ifølge nye tall basert på statistikk for bruk av internasjonale betalingskort som er utstedt i Norge.
Tallene viser at det har vært en vridning mot flere kjøp av varer for lavere beløp, og mindre kjøp av tjenester for større beløp i netthandelen. Samtidig gikk bruken av kortene utenom internett, som i butikker, ned med hele 40 prosent. Dette skyldes i hovedsak betydelig mindre kortbruk i utlandet.
59 prosent av transaksjonene og 54 prosent av beløpet som ble brukt med norske internasjonale betalingskort i perioden gikk til netthandel. I 2. kvartal 2019 var disse andelene på henholdsvis 43 og 41 prosent.
Til sammen brukte nordmenn 40 milliarder kroner i norske og utenlandske nettbutikker i 2. kvartal 2020, fordelt på 106 millioner transaksjoner medregnet Vipps-betalinger. Det er en økning i det totale antallet transaksjoner over internett, men beløpet er 1 prosent lavere enn i 2. kvartal 2019.
Merk at denne statistikken ikke inkluderer transaksjoner gjort med BankAxept. Mange norske kort er kombinerte, for eksempel med BankAxept/Visa. Det er sporet for internasjonale betalingskort som brukes i netthandel, mens begge deler forekommer i fysiske butikker - hvor BankAxept står for brorparten av transaksjonene.
Artikkelen baserer seg på statistikk om bruk av internasjonale betalingskort som er utstedt i Norge og brukt i Norge og utlandet. Internasjonale betalingskort: Omtalt som «betalingskort» i artikkelen. Kort som er utstedt med bakgrunn i en direkte lisens fra internasjonalt kortselskap (Visa/Eurocard/MasterCard/American Express mv.) og kan brukes verden over i internasjonale kortnettverk. Mange av de norske kortene er kombinerte slik at de også er BankAxept-kort. Eks. BankAxept/Visa-kort. Kortene har da to spor der det er sporet for det internasjonale betalingskortet, og ikke BankAxept-sporet, som brukes på nettet.
Mindre til reise og kultur, men mer kjøp av varer
Betalingskort brukes, på internett, til kjøp av varer og tjenester eller til overføringer.
Statistikken viser hvilke varer og tjenester internasjonale betalingskort, som er utstedt i Norge, ble brukt til i norske og utenlandske nettbutikker i 1. og 2. kvartal 2020. For tidligere perioder har vi bare slik informasjon for grensekryssende betalinger.
Handelen av tjenester på nett har gått markant ned. I alt ble det handlet tjenester med norske kort på nettet for 15 milliarder kroner i 2. kvartal 2020, mot 23,4 milliarder kroner i kvartalet før. Nedgangen skyldtes særlig mindre kjøp av transport- og lagringstjenester, som beløp seg til 3,4 milliarder kroner i 2. kvartal 2020, mot vel 11 milliarder kroner i kvartalet før. Det ble også brukt noe mindre penger på overnatting og servering, dvs.1,6 milliarder mot 1,8 milliarder i kvartalet før.
Handelen av varer gikk derimot betydelig opp. I alt ble det netthandlet varer for 19 milliarder kroner i 2. kvartal 2020. Dette 38 prosent mer enn i 1. kvartal 2020. Store deler av beløpet gjaldt, som tidligere, digitalt utstyr (3,7 milliarder kroner), klær og sko (2,7 milliarder kroner) og hobby mv. (2,6 milliarder kroner).
Veksten var størst for kjøp av øl, vin, sprit og tobakk og utstyr til boliger. I 2. kvartal 2020 ble det kjøpt øl, vin, sprit og tobakk for i alt 423 millioner kroner, som er dobbelt så mye som i kvartalet før. I tillegg ble det kjøpt interiør og annet utstyr til boliger for 2,1 milliarder kroner, som er 73 prosent mer enn i 1. kvartal.
Stort fall i kjøp av reiser fra utlandet
Lavere reisevirksomhet har hatt stor innvirkning og redusert netthandelen på utenlandske nettsteder. Sammenlikner vi all handel med norske kort mot utenlandske nettsteder i 2. kvartal 2020 med handelen ett år tidligere, ser vi at beløpet som ble brukt i 2. kvartal 2020 var 14 prosent lavere, det vil si 14 milliarder kroner.
Nedgangen gjelder først og fremst mindre kjøp av transport- og lagringstjenester. Kjøpene av transport- og lagringstjenester utenlands i 2. kvartal 2020 utgjorde bare 13 prosent (669 millioner kroner) av kjøpene ett år tidligere (5,2 milliarder kroner).
