Nordmenn på plastposetoppen i Europa

Europeere bruker om lag 100 milliarder engangsbæreposer i plast i året, og rundt 4,5 prosent av disse kommer på avveie. Det er derfor ikke tvil om at posene har store innvirkning på miljøet.

Nordmenn er på Europa-toppen med 180 poser per innbygger per år, mens Sverige brukar 102, Danmark 80 og Tyskland 24. Norske plastposer er solide og 80 prosent av de gjenbrukas som avfallsposer.

Flere butikker og mer spontanhandling

– Handlevanene våre og andre strukturelle forhold påverkar kor mange plastposer som blir selt, seier SIFO-forsker Live Standal Bøyum, som sammen med Marie Hebrok har gjort ein gjennomgang av relevant forskning på oppdrag for Handelens Miljøfond.

– Vi i Norge har god økonomi og høyest kjøpekraft i Europa, vi bryr oss ikke om at posen koster en krone eller to, seier Bøyum.

– Sett i forhold til Sverige har vi høyere butikktettheit og handler oftere. Flere butikker fører gjerne til mer spontanhandling for eksempel på veg heim fra jobb. Dessuten tilbyr alle butikker i Norge plastposer, mens mange butikker i Tyskland ikke tilbyr plastposer i det heile tatt, og det er vanlig å bruke avfallsruller til husholdningsavfall.

Lite plastposereduksjon i Norge

Plastbæreposene fikk mye oppmerksomhet i Norge med EUs ‘plastposedirektiv’ i 2015. Direktivet pålegg landa å redusere plastposebruken til 40 poser per innbygger innan 2025. Dei ulike landa tok i bruk direktivet på ulike måter, de fleste innførte tiltak der forbrukerne må betale for posene. Effekten har variert mye fra land til land.

I Norge har forbruket gått ned med 10 prosent etter at Handelens Miljøfond, Norges måte å oppfylle EU-direktivet på, blei oppretta i 2017. 50 øre av kvar plastpose som blir selt av fondets medlemmer, altså norske dagligvarebutikker, går til fondet.

Både Danmark og Tyskland har nesten halvert forbruket av plastposer på få år, mens Sverige så vidt er flinkere enn Norge.

– En av årsakene kan være at tiltaka i Norge er innførte såpass nyleg, seier Bøyum.

– Danskene har for eksempel betalt for posene sidan 1993, og har dermed hatt lengre tid på seg til å endre vaner knyttet til bruk av handleposer.

Halvparten sier de brukar handlenett

Gjennom media har nordmenn blitt kjent med at plastposer slettes ikke er så ille for miljøet som en skulle tru. Dei aller fleste blir tross alt resirkulert, og kva skal vi bruke som erstatning?

Likevel ser forskerne at både holdninger og handlinger er i endring.

I en ny SIFO-undersøkelse oppgir heile 68 prosent at de har redusert plastposeforbruket fra året før. Og 48 prosent oppgir at de tok med seg eget handlenett i matbutikken.

– Vi ser at det er ei endring i miljøholdninger, som kanskje på sikt vil gjøre at plastposeforbruket går ned, seier Bøyum.

– Sett i sammenheng med at plastposeforbruket berre har gått ned 10 prosent dei siste to åra, seier sjølvsagt ikke disse tallene at folk nå i stor grad har gått over til å bruke handlenett i butikken, men det kan tyde på at folk oppfatter handlenettet som bedre for miljøet satt opp mot plastposen, sier Hebrok.

– Det vi kanskje tenker på helt intuitivt, er at å ta med eiet handlenett eller å bytte til papirposer er det beste, men så enkelt er det dessverre ikke når en ser på hvor mye utslipp som kjem fra produksjonsleddet av disse alternativa, seier ho.

Hebrok legger vekt på at dette ikke bare handler om klimagassutslipp og ressursforbruk, men også om forsøpling – poser på avveie.

Tre veier til bærekraftig forbruk

Forbruksforskerne opererer gjerne med tre ulike strategier for bærekraftig forbruk. Også plastposeforbruket kan sees gjennom dette filteret:

1. Produkterstatning. Plastposene blir erstatta poser i mer bærekraftig materiale. Vi lar teknologien gjøre jobben, og endrer lite på vanene våre.
2. Reorganisering. Innføring av nye system som omstrukturerer bruk, for eksempel gjenbruk eller pant på poser. Innebærer å gjøre noe selv.
3. Redusere forbruket generelt. Kjøpe litt mindre. Ha med seg større bæremiddel som ryggsekk og trillekoffert. Handle på nett og få levert maten i kasser heller enn poser.

– Gjenbruk av de posene du allerede har, er det beste du kan gjøre som forbruker, sier Hebrok.